Oppsummering februar - 18

Februar er straks over. Som vanlig kommer det en oppsummering her på bloggen. 15 bøker er lest. Har også startet på en ny krimserie basert på bøker; Arne Dahl, på Netflix. Det gjorde jeg i Lofoten hos datter og sambo. Vi skal se resten i påska. Lucifers Fall hadde lansering i kveld. Jeg gleder meg veldig til å få boka i handa, den tredje Trondheimskrimmen fra Jan Boris Stene om duoen Falkener og Wilberg. Eller har jeg lest mye bra og har mye spennende i vente i hus.

Svolvær i februarsol. (foto: Anita Ness)

Sitt hos meg av Kristian Bergquist og Soloppgang i nord av Siri Amalie Oftestad (dikt)

Forlaget Oktober har flere diktsamlinger i vårkatalogen sin, og jeg har lest to av dem. Kristian Bergquist ble jeg oppmerksom på på Instagram der flere av diktene er lagt ut, noe som gjorde meg nysgjerrig på hele samlingen. Oftestad sin leste jeg om på nettsiden til forlaget og synes den virket interessant. Av disse to liker jeg nok Bergquist sin best, selv om jeg synes den kunne være i mørkeste laget akkurat da jeg leste den første gang.

ARR av Audur Ava Olafsdottir

Arr er den første boka jeg leser av forfatteren. Hun har gitt ut flere bøker, derav to til som er oversatt til norsk. (Stiklingen  og Regn i november)
For få dager siden ble Arr nominert til Nordisk Råds litteraturpris sammen med Norges Carl-Frode Tillers Begynnelser og novellesamlingen Jeg har enda ikke sett verden av Roskva Korizinsky. Jeg har bare lest Begynnelser av disse. Og i et slikt selskap får man forventninger til Arr.
Jeg likte boka veldig godt, så  det er sagt.

Unike kunstnerportrett: Charlotte av David Foenkinos og Jeg, Unica av Kirstine Reffstrup. Og litt om Berlin og om Gunnar Berg.

For en stund siden var jeg i Svolvær og ble nysgjerrig på en billedkunstner derfra som døde alt for ung. Han het Gunnar Berg og er kjent som en av Lofotkunstnerne. Han levde fra 1863 til 1893. I forbindelse med at jeg begynte å finne ut mer om ham, ble jeg også nysgjerrig på noen andre bøker om billedkunstnere som var skrevet i romans form. Jeg er også intunet på billedkunstnere for tiden siden jeg har valgt dem som kategori i Moshonistas biografilesesirkel i april. I en artikkel
i Klassekampen 13.januar i år skrev Karin Haugen om trenden med at stadig flere biografiske romaner ser dagens lys, at det har gått fra det selvbiografiske til det biografiske- fra autofiksjon til exofiksjon. Der dukket de to kunstneromanene jeg nå har lest, opp. Jeg la dem på minnet, og summen av alt dette er grunnen til at jeg skaffet meg dem og fikk et driv til å lese dem.

Marilyn av Gloria Steinem og George Barris . Moshonistas biografilesesirkel februar -18

Kategori: Uoppdragne piker. Valgt av Mari.

Litt om valget: Jeg hadde flere aktuelle kandidater og enda flere dukket stadig opp da jeg kikket i hyllene mine. Primært ønsker jeg å lese noe av det jeg har der. Problemet med et kategorivalg som Uoppdragen pike, er at man ikke helt vet om det er tilfelle før man har lest boka. Dessuten så er det jo et definisjonsspørmsål hva som er uoppdragent. Er det å være frekk? Tøff? Modig? En som går egne veier? En opprørsk person? En person med dårlig oppdragelse, en uhøflig person? En egoistisk drittsekk? Bitch? Eller en som andre, feks voksne har definert som uoppdragen? En som har gått mot konvensjonene og ikke funnet seg i alt?  Ja, si det.
Jeg hadde en antologi; Bitch av Elizabeth Wurtzel, som hadde passet godt. Men det er ikke akkurat en biografi, selv om Mari er åpen for diverse crossovers.  Jeg vurderte Simone Beauvoirs En veloppdragen ung pikes erindringer.  Med en slik tittel måtte det vel finnes noe uoppdragent som gjorde henne veloppdragen? Feminist ble hun også i en tid det var ganske uhørt. Så har vi Gerd-Liv Vallas memoarer, sikkert ikke en pusekatt som ung heller. Samt flere.. Og Blonde av Joyce Carol Oates om Marilyn Monroe. Jeg skummet og fant vel fort ut at Marilyn antageligvis var det motsatte av uoppdragen, og boka er lang som et uår. Med liten skrift, pocket, liten skrift hadde også boka til Simone. Men så fant jeg en gammel bok om Marilyn i hylla, en lekker bok med vakre fotografier av George Barris som jeg kjøpte på salg for mange herrens år siden. Den kostet 44,- . Det var halv pris den gangen, av 88,-. Prislappen sto på. Så ble det den, stor skrift- akkurat det jeg trengte nå.

Mange valg.. vanskelige valg..

Jenta uten hud av Mads Peder Nordbo - hardkokt så det holder

Å lese romaner fra land jeg ikke kjenner så godt er interessant. Så da det kom en splitter ny kriminalroman med handling fra Grønland ble jeg nysgjerrig med en gang. Jenta uten hud som er skrevet av danske Mads Peder Nordbo fikk også veldig gode anmeldelser i Adresseavisen og VG nylig. Jeg hadde lest storparten av boka  da VG-anmeldelsen kom. Den kom fredag.  Tom Egeland skrev blant annet at det er sant at denne boka ikke er for sarte sjeler. Jeg vet ikke om jeg er så veldig sart, men jeg liker ikke for mye direkte skildret bestialitet i krimbøker. Derfor holder jeg meg borte fra et par-tre forfattere som jeg har skjønt er veldig hardkokte. Denne boka var på grensen for meg, men siden det meste var såpass interessant, leste jeg den ferdig.

Sekten på Tåkøy av Mariette Lindstein - spennende og gysen thriller

Jeg vet ikke helt om gysen er et ord, men det var det som falt meg inn nå da jeg skal skrive om denne boka. Det er ikke akkurat en grøsser. Jeg synes heller ikke det er en krim i tradisjonell forstand, selv om forlaget har klistret krim på forsiden. Jeg synes dette er mer som en psykologisk thriller, romanen om sekten på Tåkøy, som en nummer en i en trilogi. Jeg kan i alle fall oppsummere med at jeg ser frem til de neste to i serien. Men følg gjerne med videre i innlegget under her:

Å GÅ - skritt for skritt (bok) og vårslipp med Kagge forlag i Trondheim

Tirsdag var det duket for vårslipp av Kagges vårkatalog på Thon Hotel Nidaros, samt bokbading av Erling Kagge og Kaja Nordengen i forbindelse med deres nye bøker. Jan Arne Fjørtoft var bademester, en jobb han gjorde veldig bra. Randi og jeg var der. Boka Gå av Erling Kagge har jeg kost meg med i går og i dag, og den skal jeg også si noe om. Men først en liten smakebit av møtet:

Ferskenen av Johan Harstad- Spinnvill harselas

Harselas av Harstad, og jeg som trodde han bare var veldig seriøs  alvorlig. Nesten. Ikke at jeg ikke har trodd han har humor, for det tror jeg. Jeg har hørt ham et par ganger på litteraturfestival både i Trondheim og Lillehammer i forbindelse med Max, Mischa & Tetoffensiven. Men det er en helt annen bok, visstnok. Jeg har enda ikke lest den selv om den står i hylla. En pocketutgave som jeg kjøpte i fjor. Den er så tykk, det er derfor den enda er ulest.
Ferskenen er mye kortere, en tynn bok med to tynne skilletråder inni. Og den er morsom, noe av det rareste jeg har lest i bokform.

Den siste av Alexandra Oliva - småcreepy postapokalyptisk thriller

Tenk deg at du er med i en realityserie. En villmarksserie, ala Robinsonekspedisjonen, Farmen eller 71 grader Nord, og at du må operere en del alene ute i skogen. Uten at du vet det er spillet over, og du forsetter i den troen at det fortsatt pågår. En verdensomspennende katastrofe truer med å utslette all sivilisasjon, mens du går og går gjennom stadig mer øde landskap. Slik er opptakten til amerikanske Olivas ganske så spennende debutroman.