Berlin 2. og Potsdam. Kathe Kollwitz, Charlottenburg, Savignyplatz, Kreutzberg (fotos)

De to første dagene av min Berlintur har jeg allerede blogget om, og de finner du link til her.  Søndag, dag 3 hadde jeg en hviledag i gangavstand fra hotellet og den fjerde dagen hadde jeg igjen planlagt en tur til Potsdamer Platz, samt Kreutzberg. Om det ble slik skal du snart få vite.

 

Herlig frokost på Literaturhaus Berlin. 

Dag 3. Literaturhaus, Kathe Kollwiz museum, Savignyplatz.

Denne dagen orket jeg ikke tanken på å busse og bane byen rundt, så jeg tok en rolig dag i området.  Den startet med frokost på Literaturhaus, Cafe Wintergarten . Her var det igjen ventetid på bord ute så jeg valgte å sitte inne hvor det var rolig og ærverdig.  Jeg bestilte eggerøre og laks. Her var det ikke billig for å si det sånn og denne frokosten var den dyreste jeg spiste her nede.  Over 20 euro ble det for dette samt kaffe. Det hadde nok lønt seg å bestille de ferdige menyene, men det var nå denne komboen jeg hadde lyst på. 

Ved siden av Literaturhaus finner du nok en ærverdig gård hvor det er laget et museum /galleri over den tyske kunstneren Kathe Kollwitz.
Dette er i Fasanenstrasse, en av flere borgerlige brede gater i strøket. Kathe Kollwitz er kjent for å male barn, portretter og arbeidsfolk, levende bilder fra levd liv. Hun mistet sønnen Peter i 1. verdenskrig og det preget kunsten hennes.
Hun laget også skulpturer. Politisk var hun sosialist, og naziregimet klassifiserte kunsten hennes som degenert.
Bildene er sterke, de gjorde inntrykk på meg. Museet er absolutt verdt et besøk.
Mer om Kollwitz på wikipedia her ( 1867-1945)

Deretter gikk vandringen mot Savignyplatz. Jeg hadde lest om strøket i boka til Knut Hoem. Dette er oasen i bydelen Charlottenburg hvor flere norske kjente kulturpersonligheter har hatt sine stamsteder, samt at det er flere gamle kjente kneiper her. Blant annet skal Jahn Otto Johansen vært fast gjest på Dicke Wirtin og på Zwiebelfisch møtes mange andre journalister og forfattere.  Jeg var innom begge plassene etter å ha lett meg litt frem etter Hoems anvisninger i boka Berlin- en veiviser. 

Over her: En graffittivegg og en konsertplakat. Det er plenty konserter i Berlin. Rolling Stones skulle spille uka etter jeg dro hjem og Nightwish skal spille i november. Det er utsolgt, jeg har sjekket. Tenkte at det kunne gi meg en anledning til å dra tilbake snart, men den gang ei.

På Zwiebelfish slo jeg med ned og tok en øl og leste i Peter Lindforss sin biografiske bok om Leonard Cohen. Cohen har også vært i Berlin og sangen First we take Manhattan and then we take Berlin Berlin, kjenner vi vel alle.
Inne på Zwiebelfish hang det blant annet et bilde av Jan Eggum.

Ute satt mange og bivånet VM i fotball, tidlige runder. Nå er det kamp med Tyskland og det høres. Jeg tror de tapte. Det var store skjermer overalt på puber, kafeer og ute i friluft.

Gutt med geit i parken til Savignyplatz. 

Det er også en del små fine bokhandlere her, men det jeg vindusshoppa var stort sett på tysk.

På vei hjem gikk jeg innom den tyrkiske restauranten Istanbul i Uhlandstrasse og spiste falafel og haloumi til middag. Menykartet hadde fristet meg i et par dager, men jeg ble litt skuffet over smaksopplevelsen. Dette var bare sånn passe...Vel, vel, alt kan ikke være like bra.
En av kelnerne var veldig pratsom og det viste seg at han hadde bodd i Kabelvåg i Lofoten. Da fikk vi noe å prate om, for der har jeg jo vært. Dessuten skal datteren min med familie flytte dit.
Han sa forøvrig at favorittbyen hans i Norge var Bergen.  (ikke Trondheim, altså..?)


Dag 4. Potsdam og Kreutzberg

Vi starter mandagen med en god frokost igjen, denne gangen igjen på Cafe Hamlet. Og Egg igjen. Kokte egg, ferdigskrelte, dandert nydelig med gressløk og litt hakka tomat. Nam.

Jeg må bare ta med noen bilder til av Charlottenburg. De flotte fasadene, de sprø kombinasjonene . Glass, betong, gammelt, nytt om hverandre. Berlin er også arkitektenes by. Mange norske arkitekter har dratt hit.

Bilde over til venstre:
Bahnhof Zoo. Jeg måtte bare inn på stasjonen denne gangen. Se hvordan det var det. Det er ikke slik der lenger som da Christiane F vanket der på 70-tallet. Den har heller ikke den samme sentrale funksjonen som da. Men det går tog herfra fortsatt.
Christiane F lever i dag. Hun er 56 år. Det er i grunn et mirakel, så tidlig som hun havnet på kjøret som heroinist. For noen få år siden utga hun en selvbiografi i Tyskland. Jeg kan ikke huske å ha sett den på norsk.

Min plan var å ta bussen til Potsdamer Platz. Buss nummer 200 denne gangen.  På perrongen i Bahnhof Zoo leste jeg at det gikk et tog til Potsdam Hbf om syv minutter, Jeg tenkte meg nok ikke godt nok om, men lot impulsen ta meg og skyndte meg å kjøpe billett. Jeg trodde toget skulle til Potsdamer Platz, men begynte å ane uråd da det ble grønnere og grønnere utenfor vinduet.
What ?  Da skjønte jeg at jeg var på vei til forstaden Potsdam. Skulle jeg gå av på neste stasjon og ta tog tilbake eller bli med videre? Jeg har jo hørt at andre bloggere skryter av Potsdam, men det var liksom ikke min plan å dra dit i løpet de få dagene jeg var i Berlin.
Men skitt, jeg satt på helt frem til Potsdam. Forbi Wannsee.
En liten halvtime tok det.

Jeg ante virkelig ikke hva jeg skulle gjøre i Potsdam, men siden det skulle være så fint gikk jeg bare litt rundt. Det var ganske stort der og ikke så lett å finne sentrum med butikker og kafeer med det samme, men derimot mange store bygninger med kupler og lignende.

Jeg måtte spørre meg frem for å finne handelsentrumet. Jeg ønsket å gå på kafe, og satte meg ned på den røde til høyre.

Jeg hadde også lyst til å se denne parken, selv om det var et stykke å gå. Skitt, når jeg først var her...
Jeg kjøpte med noe take-away fra en delikatessebutikk og tok lunsjen i parken.

Utrolig flott og stor park, skulle det vise seg. Ifølge noe jeg har lest er dette Tysklands fineste park.

Skulpturer, vann, planter, mange lunger og bygninger.

Sjokoladepause. Nydelig økologisk uten hvitt sukker og melk, kjøpt på BioCompany. Det er mange slike butikker i Berlin.

Slottet, et virkelig praktbygg som jeg måtte gå opp til.

En fryd for øyet. Dette var også et forlystelsesslott for han/de som bodde der en gang. Det ble anlagt av kong Fredrik den store. I dag forvaltes anlegget av en stiftelse. mer om det her

Skulpturene er en hyllest til vinguden Bacchus. Området under slottet er også belagt med vindrueranker.

Her er litt av utsikt.

Vindruerankene.

Nede igjen, ved vannet foran slottet, før trappene begynner.

På vei tilbake. Jeg skulle bare være her et par timer, men det ble 3, 5.  Ute på denne plassen ser de fotball-VM på storskjerm.

Kupler, ruiner og staselige bygg i skjønn forening.


Tilbake til Berlin:

Skulle jeg hoppe av toget i byen og dra til Potsdamer Platz? Eller Alexanderplatz? Det begynte å bli sent på ettermiddagen og skulle jeg ha noe tid i Kreutzberg kom det til å bli travelt. Jeg valgte å toge helt frem til Warshauer Strasse- der jeg var forleden for å se East Side Gallery. Man får jo sett en del fra toget også, og så er det behagelig å reise med.

Her hadde jeg et mål, etter tips fra resepsjonisten. Visionaire Club ved en av sidekanalene til Spree. Vel, jeg følte ikke at det var stedet for meg der og da. Et sted for unge folk, høy hip musikk, en spesiell stil. Jeg har lest at vaktene vurderer om du er passer inn der. Ikke vet jeg, jeg ville ikke utsette meg for en slik vurdering.

Visionaire Club til høyre.

Men det var også restaurant på den andre siden av kanalen, pluss et annet utested med utrolig høy musikk. Takke meg til restauranten ved siden av, den til venstre.

Jeg var heldig som fikk meg et bord. Her var det fullt. Tydeligvis en populær plass. Det var også et bryllup der. Jeg spiste en vegetar grill middag. Ganske godt og jeg ble i alle fall mett.

Godt å sitte her, på Freischwimmer som stedet heter.

På andre siden av kanalen. Jeg blir fascinert av slike gamle bygg. Disse er helt annerledes enn de i Charlottenburg.  Mange av byggene og lagrene i denne bydelen er brukt som studio, gallerier - og boligkollektiv. Kreutzberg er en bydel med mange tyrkiske innvandrere- opptil 300 000 har jeg lest. Mange kreative folk har bodd her og bor her. Bohemer, punkere, kunstnere, tyrkere, afrikanere med mer. Det er en ganske rufsete bydel, slik jeg opplevde det. Helt annerledes enn det borgerlige Charlottenburg. Jeg likte meg her.
Blant annet er Galleriet Kunstlerhaus Bethanien et meget besøkt sted, som jeg ikke rakk denne gangen.

Utenfor Fleischwimmer. Plantene skal man ta vare på.

Jeg gikk videre oppover langs kanalen og tok ei gate ned mot Wranglerstrasse og så på hus.

Flotte farger og kontraster. 

Kreuzberg er absolutt et sted jeg vil tilbake til. Jeg har sett bare en brøkdel. Og i tillegg har vi de andre bydelene jeg ikke har sett noe særlig av enda, som Neukølln, Prenzlauer Berg, Schønenberg- der David Bowie bodde , flere steder i Mitte- Potsdamer Platz, og stedene der Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht holdt til. Kanskje finner jeg kneipene der Munch, Strindberg og Brecht vanket ? Få nok tid til å slenge rundt i Tiergarten en dag. Lese en bok i parken. Berlin har så mye av alt, og jeg har bare så vidt luktet på byen. Auf wiedersehn Berlin!

U1- som brakte meg trygt tilbake til Uhlandstrasse. Gjennom Kreutzberg, Schøneberg og Wilmersdorf.

Mitt første innlegg om Berlin finner du her

Tine og Kleppanrova har også blogget om Potsdam og deres innlegg har mer informasjon om den lille byen.  Tine tok en Citybus og Ingun var på sykkeltur.

Om Potsdam på wiki her

Bøker som har inspirert meg:
Knut Hoem- Berlin en veiviser, Spartacus 2016
Torgrim Eggen- Berlin Det 20. århunderts hovedstad, Cappelen Damm 2013/2014

Bøker jeg leste etterpå:
Dag Solstad: 16.07.41, Oktober forlag (lest etter at jeg jeg forlot Berlin) Solstad vandrer rundt i Berlin, mye i Kreutzberg hvor han bor. Han skal kjøpe sko på Ka De We eller på Gallerie Lafayette.

Håkan Nessers Arne reiser også til Berlin. Han bor i Charlottenburg, han går mye i Fasanenstrasse, og kjøper gule sko på Ka De We.
Håkan Nesser: Elleve dager i Berlin