Dronen av Unni Lindell- aldeles gyselig og nervepirrende

Dronen er Unni Lindells ferske krim med Marian Dahle i hovedrollen. Boka er kortere enn den forrige (Jeg vet hvor du bor), stram og skummel. Marian Dahle er shaky, saken tricky og jeg som leser biter negler jeg nesten ikke har.

Boka har allerede fått flere gode anmeldelser- google bare VG, Adressa, Aftenposten og Dagbladet. Skjønt sistnevnte synes den forrige boka var bedre. Uansett; dette er en god krim.

Kjernen i saken er et drap i et telt i Maridalen. Marian Dahle jobber med en cold case-sak hvor en ung kvinne med navn Evie Thorn ble drept i telt i Maridalen for fem år siden, i nærheten av en nedlagt militærleir hvor et dronefirma holder til. Mens hun jobber med saken og prøver å komme seg til hektene etter de brutale opplevelsene i forrige bok, skjer det er nytt drap i et telt på samme plassen i Maridalen. Denne gangen er det en mann som er offer.
En mann er observert i skogen. En dronemann ser teltet og en kvinne krype ut. En savant som hjelper til nå og da sender droner og har en tidligere Afghanistanssoldat som sitt forbilde.
Dronemannen har funnet noen gamle dokumenter og vil gjøre det samme som Torbjørn, helten.

Marian kommer litt under huden på den dreptes datter som er 16-årige Agnes. Agnes er sint på sin mor og mener hun er psykopat, men nei, ikke egentlig. Men mora er ikke snill, ifølge Agnes. Agnes har noe å skjule og Marian blir ikke helt klok på henne. Farmora er død, sier hun. Familien har mange hemmeligheter. Agnes og faren elsket å studere insekter. Agnes planlegger å sette opp telt på svermedagen, der drapene skjedde.

Marian involveres i den nye drapssaken, men blir tatt av da det skjer noe rundt hennes nye kjæreste Heine. Marian greier så vidt å holde hodet over vannet. Det er alt for mye for henne, nå og med alle de gamle traumene som prøver å dukke henne ned, igjen og igjen. Piller, alkohol, avstandstaken. Men hun har sterk intuisjon, teft. Det har ikke kollegaen Cato Isaksen for tiden og de andre på kammerset. Cato vil bare stoppe henne. Han gidder til slutt ikke å høre på henne. Men takket være Marian nøstes saken opp i et heseblesende tempo, selv om den egentlig står i stampe ganske lenge. Det skjer så mye. Det er så mye skrudd. Overgrep, psykiatri, barndomstraumer. Det er creepy, spooky, nervepirrende så det holder.
Det er noe med den skjøre psyken til Marian kombinert med hennes styrke og handlingene rundt som griper inn i hverandre som gjør at jeg leser med konstant forhøyet puls og nerver utenpå huden.
Fy katta, som hun skriver og dikter Unni Lindell.
Lindell skriver bedre enn noen gang.
Dette er bra saker!

Andre begeistrede bloggere er blant annet:
Bjørnebok, Tine,

Tidligere bøker om Unni Lindell som jeg har blogget om:
Jeg vet hvor du bor #Marian Dahle
Brudekisten

Et bilde med Unni Lindell som signerer bok til meg, fra bokmøte i Trondheim 2016

Unni Lindell: Dronen, 376 s

Aschehoug 2018

Leseeksemplar