Gutten som elsket rådyr av Samuel Bjørk - Spennende tredjebok

GUTTEN SOM ELSKET RÅDYR AV SAMUEL BJØRK

Drivende og lettlest thriller, men med vel mange personer og scener..

Dette er den tredje kriminalromanen av trønderen Samuel Bjørk alias Frode Sander Øien. Politietterforskerne Mia Kruger og Holger Munch får en ny komplisert sak i fanget.  En ung død kvinne i ballettkostyme dukker opp i et fiskevann på fjellet. En liten gutt og en far sitter i en liten båt med fiskestang og får henne bokstavelig talt på kroken. For noen år siden ble en bilfører skremt av at en ung gutt dukket opp mitt i veien med et rådyrgevir i samme område.
Kvinnen blir etter hvert lokalisert som Vibeke Berg, en talentfull jente som hadde kun et ønske i livet, å danse. Hennes mor Marianne reiser fra Bodø, i sjokk, og ellers ikke helt i vater for å identifisere datteren som er drept på ekkelt vis. Noen har stukket henne med en sprøyte med frostvæske i halsen.
Så er jakten på gjerningsmannen i gang. En psykiater, en musiker, flere andre vitner avhøres. I mens skjer det et nytt drap. Og et til.

Holger, Mia og resten av kammerset får nok å henge fingrene i, og Mia sliter med sitt. Traumet etter søsterens død sliter fortsatt på henne. Skyldfølelse, sorg. Hun har sluttet å ruse seg. I alle fall prøver hun hardt.  Holger har hatt sitt på hjemmebane.

Som vanlig blir det litt av politijakt. Til og med PST og FST kobler seg på, og Mia må koble seg av.  Det finnes en tråd her til Afghanistan, norske soldater i tjeneste. Akkurat som i den forrige krimboka jeg leste som var Dronen av Unni Lindell. Tydeligvis et yndet bitema i norsk kriminalliteratur. Slutten er ganske så syk, som en Bjørk-bok som regel er. Det er mange tråder å holde styr på her, både for etterforskerne og denne leseren. Litt for mye for min smak. Velbevares; det er spennende og lettlest, skakkjørte karakterer som jeg liker å lese om, men persongalleriet er stort og scenene skifter stadig og jeg strever noe med å holde fokus, finne sammenhengen, og må bla meg stadig tilbake. Mulig det bare er meg som er veldig treg for tiden. På tross av det gikk boka raskt å lese. Jeg hørte første halvdel på lydbok. Ivar Nergaard leste bra, men så passet det best å fortsette med papirboka og sidene røk unna. Det er ikke det, men det er litt forstyrrende for leseflyten å glippe, og måtte gå tilbake for å få med seg sammenhengen stadig vekk. Jeg kommer uansett til å følge serien videre. I neste bok drar Mia til Hitra og mye av handlingen vil foregå der slik jeg har forstått det. Det blir gøy siden det er ei øy jeg kjenner godt.

P.S. Jeg synes titlene er litt finurlige, dyreaktige, eller ikke bare, men med stor vekt på substantiv. som gir visuelle forestillinger.  Engel, skogen, uglen, gutten, rådyr.
Hva blir det neste? Jeg antar at det blir noe med Hjort. Hitra er kjent som en øy med mye hjort. Hjort er ikke ulikt rådyr, men likevel ikke det samme. Noe annet et tilknytning til fiske og lakseoppdrett.
Hva med Havmannen som elsket avlet hjort (eller laks)?

Andre som har blogget om boka:

Bjørnebok, Åslaug/Bok og palett

Mine innlegg om de andre bøkene til Samuel Bjørk:

Det henger en engel i skogen alene (2013)

Uglen  (2015)

Samuel Bjørk: Gutten som elsket rådyr, 444 s

Vigmostad og Bjørke 2018

Leseeksemplar