Gjemsel av Jan-Erik Fjell - sabla bra krim

Jan- Erik Fjell har gitt ut noen glitrende gode krimromaner og har seilt opp som en av mine store favoritter. At det kommer en ny bok fra den kanten gir alltid spenning i utgangspunktet. Vil han holde den samme gode flyten og koken? De samme gode plottene? Hvordan går det med Anton Brekke og Magnus Torp? Jeg kan betrygge om at Gjemsel absolutt holder mål.

Forlaget om boka:

Norge, 2019. En ung kvinne blir funnet drept. To år tidligere rømte seriemorderen Stig Hellum under en fangetransport. Drapet bærer hans signatur, og Anton Brekke vet to ting med sikkerhet: Stig Hellum har våknet fra dvalen. Og han kommer ikke til å stanse av seg selv.

Texas, 2006. Om få timer skal den dødsdømte fangen Nathan Sudlow henrettes. I 11 år har han tiet. Nå forteller han sin historie til pater Tom Sullivan. Hva er sammenhengen mellom Stig Hellum og Nathan Sudlows rystende beretning?

Anton Brekke får ansvaret for den pågående drapsetterforskningen, og han blir umiddelbart konfrontert med det eneste han egentlig tror på: ondskap.

Kapitlene veksler i tid, mellom nåtid og etterforskningen med Anton Brekke & co og flere tidsspenn som handler om Nathan Sudlow som skal henrettes i Texas i 2006.  Akkurat det som handler om Sudlow tar det tid å finne ut av, men det gjør ingenting for vi vet jo at det har en sammenheng med nåtiden, men ikke hvilken. Og her er det lett å røpe for mye, så jeg skal ikke si annet om det enn at Nathan Sudlow er en type det er lett å få sympati for selv om han har begått drap. Hva som ligger i fortiden blir vi gradvis kjent med. Vi får også bli med Nathan Sudlow på en reise på Hurtigruta til Kirkenes, noe som gjør det ekstra nært og levende. Han får god kontakt med servitør Monica og og det brygger opp til en flørt da han skal lære henne å fotografere når de har litt landtid. På båten er også en brautende ungdomsgjeng på tre menn som også vil ha litt av Monica.
Vi blir også vitne til Nathans historie da han får en samtale med en pater timene før han skal henrettes. Det er første gangen han åpner seg på mange år. Det er dette tidspennet som visualiseres gjennom tilbakeblikk, teknisk sett.

I nåtid sliter Kripos-gjengen med en (flere) en ytterst vanskelig sak, der unge kvinner blir drept. Og hvor har det blitt av Stig Hellum, den rømte erfarne seriemorderen?
Anton Brekke sliter også med trøbbel i tårnet, noe som høres helt forferdelig ut. Han må på sykehuset en tur, men det fører til at Magnus Torp får mer plass. Anton Brekke kan ikke dy seg for å flørte med sykepleier Kaja, men ellers er han litt mer nedpå i denne boka enn tidligere. Humor, sarkasmer hagler, men han er glad i Magnus, og han er i bunn en politimann som er god på samtaler og viser empati noe som gjør han til en god på avhør og hjemmebesøk. Noe ikke kollegaen Hoc er, som er mer brautende, frekk, hard. Han er i teamet til Brekke og Torp i denne saken. En helt annen type som stadig vekk føler seg tilsidesatt av Torp som får det mer enn nok travelt etterhvert.

Her er det biljakter, ja det er litt macho også, heftige skytescener (lett å se for seg som det er en film), mørke skoger og dype tjern, gamle hytter og nedgravde lik.
Det er makabert nok når de er på åstedet og hos patologen (hvordan greier patologer å sette seg å spise lunsj på "kontoret" etter at han vært borti lik? Ja, sånt kan man jo undre seg over under lesingen). Vi får også en tur til Halden, min barndomsby, Festningen, men så er nå ikke Halden mer enn en halvtimes kjøring unna heller da, og de har et moderne fengsel der.
Jeg er enig med dem som har skrevet at man skulle ønske at kapitlene med Nathan og pateren kunne vart lenger, men på den annen siden kan jeg skjønne at det må gis plass til de nye vendingene som kommer før slutten av boka. Det er ikke lett å se hva som kommer og mye blir spart til siste slutt.
Og så er det denne ondskapen da som Brekke er opptatt av. Om man er enig med ham etter boka er slutt, kan man alltids diskutere.
Spennende og godt skrevet som vanlig.
Det er slik at jeg tenkte underveis at det er behagelig å lese denne boka. (Om man kan si behagelig om krim.) Men det er noe med flyten som er så god, det er empatien for karakterene, og det er så lett å følge hele veien.
Kun et par steder registrerte jeg et par smålugg ved litt brå overganger, men det er nesten ikke merkbart.
Godt jobba Jan-Erik Fjell! Ikke la det bli tre år til neste bok.
Terningkast 6.

Andre bloggere:
Bjørnebok, Ann -Christin/My criminal mind, Tine

Trailer på Fjells hjemmeside her

Bøker i serien jeg har lest og blogget om:
Lykkejegeren

Rovdyret

Hevneren

Jeg mener jeg har lest Skyggerom også, men ikke blogget om den. Tysteren har jeg tilgode.

Foto: Torstein Gamst

Jan- Erik Fjell: Gjemsel, 448 sider

Capitana forlag 2019

Leseeksemplar