Romanen handler om en forfatter kalt B, som bor i en leilighet i en boligblokk. B ønsker å være alene, bo alene, og er ikke spesielt interessert i å interagere med andre mennesker, mer enn nødvendig. Kun med de menn, elskere, som dukker opp med jevne mellomrom, skjønt det kan gå måneder i mellom de viser seg. I denne boka blir vi litt kjent med noen av dem.
B er gravid, hun har vært litt bevisst på å ha eggløsning når hun slipper mennene inn. Hun er ca 40, og den biologiske klokken har tikket. Det virker ikke som hun egentlig ikke har hatt/har så veldig lyst på barn, men det er vel noe med at kroppen, biologien har tatt over styringen. Hun føder barnet og vi følger B og sønnen hennes mot et-årsalder.
B er ingen dårlig mor. Hun oppdaterer seg på internett, leser om babyers behov, om mat og stell, normalutvikling. Hun verner om ham. Hun verner også om seg selv, men skrive det får hun ikke til etter barnets ankomst. Han er altoppslukende, selv om han er et enkelt barn, a low-need-child, som hun kaller ham. Han gråter lite, sover mye, utvikler seg helt fint.
B oppdager snart at det å ha fått barn betyr at hun må interagere med samfunnet rundt seg. Naboer som er nysgjerrige, som spør, som bryr seg, som blir bekymret, som vil hjelpe. Naboen Marianne som blir som en slags venninne, noe det er uklart om B virkelig setter pris på, eller om hun inngår denne psykologiske kontrakten fordi hun skjønner at hun må. Marianne som følger med på godt og vondt, på mennene som kommer, blant annet.
B må også forholde seg til Staten, helsestasjon, tilbud om barselgruppe, babysvømming etc, som hun ikke ønsker. Hva skal hun vel snakke med de unge mødrene om?
Staten- som også kommer i form av en sosionom fra bydelen som vil hjelpe henne med å finne navn til gutten. Det er lovhjemlet at barn skal ha navn før det har gått seks måneder. B greier ikke å bestemme seg for navn, så da får hun brev om at kommunen kommer på uanmeldt hjemmebesøk.
Jeg lurer på om det er barnevernet som kommer, men kanskje det er organisert slik i Oslo at helsestasjonen også har sosionomer som tar slike oppdrag.
B får brosjyre i posten om å ha et beredskapslager i tilfelle kriser, slike brosjyrer som alle husstander har fått. Hun tar oppfordringen alvorlig, og handler inn det som trengs; vannkanne, fyrstikker, stormkjøkken etc. Naboene stusser, særlig når hun spør om det er tilfluktstrom i boligen.
B drikker en del vin, har det rotete, er nok en ganske annerledes mor enn det en del andre er. Men er hun av den grunn en dårlig mor?
Det er her vi får bryne oss litt på våre holdninger når en kvinne som bor alene med et barn, som ikke ønsker å delta i det "vanlige" felleskapet, utfordrer normene. Selv er B veldig klar over alt dette, hvordan hun blir vurdert, hun reflekterer og prøver å finne en slags balanse. Men det ligger noe og ulmer, et skjær av ubehag dukker opp med jevne mellomrom. Jeg også, selvsagt, er opptatt av dette barnet, hvordan går det med dem? Så sårbart, så symbiotisk, selv om tilknytningen virker å være god, så er det noe der, blant annet en hendelse som kunne gått aldeles galt..
Og hva skjer videre? Slutten, den slutten, jeg vil ha en fortsettelse.
ENE/ Barnet er en underlig roman, en annerledes roman om det å bli mor, om barseltid, om å ønske å leve litt på siden av samfunnet, noe som krysser samfunnets krav.
Jeg liker stilen til Høyer, det eksperimenterende, at hun tøyer normer, ser ting utenfra som her. Jeg liker bøker som utfordrer, som får meg til å tenke, som utvider perspektiv.
Jeg kommer garantert til å lese neste bok i serien ENE.
Andre blogger/anmeldelser:
VG- terningkast fem
NRK
Bok365- Vidar Kvalshaug
Andre bøker av forfatteren som jeg har blogget om:
Unnskyld - denne romanen ble kortlistet til Bokbloggerprisen 2014
Historier om trøst
Fortellingen om øde
Se også Brenner Live, med intervju med Ida H Høyer om romanen her
Ida Hegazi Høyer: ENE / Barnet, 192 s
Tiden norsk forlag 2019
Mottatt leseeksemplar fra forlaget
Skrev den lenge kommentaren så var jeg ikke innlogget og meg og passord er ikke noen god match😊
SvarSlettJeg har lest og likt alle bøkene hennes utenom denne og den forrige boken. Vet ikke hvorfor disse ikke har blitt lest,men det skal de nå.
Så Brenner programmet tidligere i kveld og det er alltid inspirerende å høre forfattere snakke om bøkene sine. Morskap og barsel har blitt en liten trend men det er helt ok det.
Så du forresten "Vårt lille land", om trillingene fra Trondheim som rømte til nabokjerringen og ble værende der for 20 år siden, helt fantastisk dame og historie!
Uff, det er kjedelig når tekst forsvinner...
SlettEne/Skissen har jeg ikke, den kom vel da jeg var "ute" av lista- men jeg tenker å låne den på bib.
Spent på hvordan du liker denne.
Har fått med meg at det er en trend med barsel-mor-bøker for tiden, men alle som blir intervjuet om det, sier at det er tilfeldig at de skrev om dette nå, har jeg hørt. Er vel et sammentreff i tiden siden disse ungen forfatterene har blitt mødre kanskje?
Leste jo også diktsamlingen til Marte Huke, om det å få barn- fødsel- barsel. Ganske fin den også, men en del annerledes enn Høyer sin, btw.
Er ikke sååå opptatt av tematikken, lenge siden jeg hadde småbarn, men noen forfattere er så særegne at det blir veldig interessant litteratur, som feks Høyer.
Så bare litt av "Vårt lille land", TVn sto på, men var opptatt med litt andre ting her..
Testing 1 2 1 2 12.
SvarSlettPrøver å overse alt jeg har gått glipp av, samtidig som jeg kjenner på hvordan det er å sitte på denne pc-stolen (not good), med et håp om at jeg kan får skrevet noe, iløpet av dagen, eller uka. Eller kanskje lest noe. Har fremdeles ikke lest Høiers siste. Het ikke den også noe med ENE? Denne dog har ligget framme en stund, må bare lese Ravatn først, og Sortland. Dere har vel fått med dere at det her kommet nye Sortland? Ser det som et sunnhetstegn at selv om jeg ikke leser har jeg bare lyst til å lese norsk. Men ikke Solstad. Føler det blir å starte for hardt. Kan ikke gå rett fra Ex-ene på Beachen til Dag, men kanskje en god anledning til å ta for meg kosekrimmene til Kjølner. (Hadde gitt de bort til mamma som elsket, så jeg tok de tilbake)...
Rambling, mest for å minne meg selv på at jeg er tilstede, man skriver, så man er, eller må være, kanskje være? Og jeg er klar over at biosirkeldatoen er passert, klarer bare ikke å ta tak i det. Kan ikke engang love å prøve..
(Hilsen gamla i dalen)
Godt du prøver. Savner deg på blogg, vet du. Ny prolaps eller? Høres forferdelig ut.. men lese, lydbøker etc - orker du ikke? Synet er det vel ikke noe i veien med, hørselen? Smertene tar kanskje over for orket.. Nuvel, du har i alle fall min medfølelse.
SlettHøyers forrige var ENE / Skissen. men de er frittstående, selv om de er en slags serie. Har Ravatn her, men ikke Sortland.
Solstad er da ganske lett å lese, mye tørr humor der i gården, det litt gammelmodige kan sikkert gå helt fint etter Ex-on-the-beach.. I den siste om Bjørn Hansen dukker det til og med opp en bloggerinne med treningsblogg som studerer litteratur..og et barnebarn med ørepropp knyttet til mobilen, iPhone eller noe sånt. Og han skriver mye om å være olding (77 år) på Dødens terskel.. i den siste boka.
Tror du kan like de bøkene jeg.
Blir et biosirkel? Hadde glemt at tiden gikk, men har egentlig noen kandidater for denne runden..
Snart er du pån igjen.:)
Jeg har lest - og likt Høyer, men har ikke fått med meg denne nye serien med ENE. Spennende!
SvarSlettÅ lese bokblogger beriker og inspirerer :)Og jeg så selvfølgelig på Brennerintervjuet :)
Brenner-intervjuet førte til at jeg leste denne rett etter.. ellers kunne den ligget litt lenger i køen.
SlettJa, sånn er det med inspirasjon, enten her eller der..:)