Dukken av Yrsa Sigurdardottir - Slappe greier

Huldar og Freyja #5.
Jeg har lest mange bøker av den islandske krimdronning Yrsa, og fulgt hele serien om politimannen Huldar og barnespykologen Freyja, og var selvsagt veldig spent på den nye boka, Dukken. Forsiden minner meg om en bok av den avdøde Lofotværingen Frode Granhus; Malstrømmen, hvor også en dukke som dukker opp fra havet er sentral i handlingen. Dukken til Yrsa er langt fra så spennende som dukkehistorien fra Landegode utenfor Bodø, selv om forsiden er ekkel og været spiller en stor rolle i begge bøkene. Sorry to say.

For det første tar det utrolig lang tid før vi får se en sammenheng mellom de tragiske og mystiske hendelsene i boka. For det andre er det langtekkelig og for pratsomt veldig lenge, ja, omtrent til siste slutt. Så hvorfor slet jeg meg gjennom over 400 sider?
Det er vel noe med at jeg liker Huldar og gjengen, at jeg gjerne vil følge dem, vil finne ut hva som skjer mellom Huldar og den humørsvingende sjefen Erla, om det anstrengte forholdet mellom Freyja og ham og Erla går seg til, om om.. Og så er det noe med den islandske sjarmen. Øykrim, været.

Historien i denne boka starter med to scener:
1, En fisketur med en mor og en datter; Rosa og båteier Fridrik, der de får noe tungt i garnet, noe som viser seg å være en gjengrodd dukke med rur og hvite ormer. Mor har lyst til å kaste den ut igjen, men datteren vil ha dukken. Vel hjemme blir den illeluktende dukken satt i badekaret. Mor våkner av lyder i huset og går på badet. En inntrenger kommer brått på, mor faller og dør, noen forsvinner med dukken. Ble mor  drept? Datteren er overbevist om det.

2. Spania: Et britisk par er lei av heten og blir tilbudt å ta over et par flybilletter til Island, noe de med glede tar imot. Så forlokkende kjølig det høres ut. Det er også sykler leid som de kan ta over, og telt har de. Dårlig råd også, så de setter opp teltet litt utenfor allfarvei.
De er svært uheldige, for første natta blir de overfalt.

-
Deretter får vi lange transportetapper som handler om etterforskning av seksuelle overgrep på ungdommer på en barneverninstitusjon hvor lederen er satt i varetekt basert på anmeldelse fra en av ungdommene, Tristan. Han er venn med Rosa, som også har vært på den samme barneverninstitusjonen. Siden begge foreldrene er døde har hun ingen til å ta seg av seg.
Freyja får i oppdrag å delta i avhørene og Huldar blir lånt bort til sedelighetsavdelingen inntil han får nok å gjøre på egen avdeling med flere lik som blir funnet, noen tydelig drept.

Det er som sagt langtekkelig, pratsomt, og i tillegg irriterer det meg at jeg aldri får være med på etterforskningen. Det er ingen tråder å ta tak i, ingen mistenkte å følge, med unntak av et par stykker som ikke virker så veldig realistiske, men man skal aldri si aldri...
Politiet står i stampe og det gjør jeg og. Halve moroa er jo å delta i etterforskningen som leser, gjette seg til hvem, gjerne være litt foran politiet..

Historien i seg selv, når den omsider blir nøstet opp, er spennende og god i seg selv, men den kunne vært skrevet mye bedre, redigert mye bedre. Slutten på etterforskningen er overraskende dårlig, der Huldar sitter og forteller Freyja (ja, de har blitt godvenner igjen du) under flere glass med vin og øl hva som skjedde og hvordan de løste drapsgåtene.  Noen tråder er litt uklare, men de får vi i et slags etterspill.  Hm..Skjebnens ironi, say no more.

Yrsa kan prestere så mye bedre enn dette. Jeg håper dette kun er et hvileskjær og at hun kommer sterkere tilbake. Jeg harc lest gjennom omtalene av de tidligere bøkene og ser at jeg synes de fleste i Huldar&Freyja-serien er for omstendelige og pratsomme, mer eller mindre. Denne boka er mer..
Jeg tror jeg skal finne frem en av de gamle bøkene hennes, som jeg har ulest i hylla; Jeg vet hvem du er, for å se hvordan jeg liker den nå, siden jeg likte de eldre bøkene hennes veldig godt.

Andre bøker av Yrsa jeg har blogget om:
Galgen  (Huldar og Freyja 4)

Syndsforlatelse (Huldar og Freyja 3)

Dragsug (Huldar og Freyja - 2)
DNA (Huldar og Freyja- 1)
De uønskede

Andre bloggere: 
Ingen så langt..
Oppdatert: Tine har blogget og den økte ikke pulsen hennes noe særlig heller


Yrsa Sigurdardottir: Dukken, 436 s
Kagge forlag 2020
Leseeksemplar