Jeg er nummer 13 av Øistein Borge- elegant krim på høyt nivå

Øistein Borges krimhelt Bogart Bull ble jeg kjent med da jeg leste debutboka Den syvende demonen i Cuba for noen år siden, nærmere bestemt 2016. Jeg husker at jeg likte den godt. Siden det har han kommet med to bøker til i serien. Jeg har nummer to liggende på vent her, men har nå lest den siste; Jeg er nummer 13. Jeg liker at han reiser rundt i disse bøkene, det er krim med internasjonalt tilsnitt, altså ikke norsk bygde- eller bykrim, dette her.

Forlaget sier dette om boka:

I hans mørke sinn er drap en kunst. Nå skal han signere sitt mesterverk

I september 2017 blir en norsk utvekslingsstudent funnet drept i en park utenfor Amsterdam, tatt av dage med en boltpistol. Kriminaletterforsker Bogart Bull sendes sørover med første fly. I den nederlandske hovedstaden befinner det seg en mann ved navn Rezník og han betrakter seg selv som en grensesprengende kunstner.

Og Rezník har så vidt begynt. Et nytt drap finner sted, denne gangen med et våpen som forbløffer politiet ...

Reznik er en mann opprinnelig fra Tjekkia . Han ble født i 1960 og jordmora reagerte på blikket hans., "blekblå øyne, kalde som skaresnø i måneskinn". 
Åtte år etterpå invaderes Tjekkoslovakia av Sovjetunionen og den lille gutten opplever at foreldrene blir drept på det mest brutale vis av sovjetiske soldater. Moren er voldtatt og brutalt skjendet.
Gutten blir adoptert av en tante i Paris. Han har låst sine følelser inne, han reagerer ikke som forventet. Tanta når ikke inn til ham. Han er veltilpasset, flink på skolen, får toppkarakterer, er annerledes og blir forsøkt mobbet for det, men han tar igjen på en måte slik at de ikke prøver seg igjen.
Vi følger guttens utvikling, han stikker av i tenårene, lever i parker, han går inn i Fremmedlegionen, han får sansen for å drepe.

Romanen er delt opp i sekvenser fortid, nåtid, Rezniks perspektiv og handlinger, etterforskingens skritt fremover. Bull sliter enda med traumer etter at kona og datteren ble drept, men nå kan han slappe mer av fordi drapsmannen deres, Richard Torp, er erklært død. Bull er i nytt forhold, men har noe dårlig samvittighet for det. Bull er en dyktig etterforsker, men også en følsom mann.
Han blir motarbeidet av etterforskningsleder Meijer i Amsterdam, men finner en alliert i en kvinnelig kollega. Flere drap blir begått og signaturen 13 følger drapene, uten at politiet blir særlig klokere. De står rett og slett uten spor før det går ganske lang tid. Morderen leker seg med dem.

Øistein Borge skriver veldig godt og plottet er særdeles godt sammenskrudd. Spennende og interessant og skrevet på en måte slik at jeg får innlevelse og medfølelse med karakterene. Særlig er Rezniks historie interessant og man får tanker om at noen allerede fra fødselen kan være disponert for ondskap som kan utvikles under gitte forhold, som denne gutten erfarer.
Bull er også en artig type å følge og jeg har heldigvis enda en bok om han her.
Slutten er knallgod.

Dette er en elegant krim som hever seg over det meste som utgis her i landet for tiden. Anbefales!
Terningkast 5+

Innlegget mitt om Den syvende demonen her

Smakebit:
"Hvis man ser bort fra at han er en arrogant, kynisk og selvtilfreds drittsekk, så er han grei nok." (s. 75)

"Etter å ha slått ham ettertrykkelig i svime, skar jeg noen snitt i de store arteriene hans. Som haien kan en voksen leopard lukte blod over store avstander. Jeg kan alltids håpe at han var ved bevsissthet da rovdyret kom." (s. 220)

Smakebit på søndag, flere smakebiter her

Forfatteren er aktuell for Krimfestivalen neste uke. Han ble nominert til Rivertonprisen for Det som aldri dør i 2017. Ser ikke bort fra at han kan bli nominert igjen for denne boka.


Øistein Borge: Jeg er nummer 13, 299 s
Cappelen Damm 2019
Anmeldereksemplar fått av forlaget