Det er alltid en begivenhet når Jan-Erik Fjell kommer ut med en ny krim. Jeg har lest og likt Gråsonen, som dog er noe roligere enn de andre bøkene jeg har lest av ham.
Gråsonen er litt annerledes. Den er lokal og har ikke de heftige paralellhistoriene bakover i tid som vi ser i Hevneren og Lykkejegeren for eksempel . Kanskje har de appelert spesielt til meg fordi de også har handling fra utlandet. Las Vegas, Alcatraz, Texas.
I Gråsonen befinner vi oss hovedsaklig i Aremark med masse skog, et sted utenfor Halden, nært svenskegrensa. Det er også spennende på sitt vis, men det er ikke så uvanlige omgivelser i norsk krim. Kanskje derfor føles den mindre eksotisk enn noen av de andre bøkene til Fjell.
Jeg er oppvokst i Halden, så det føles også litt hjemlig, selv om jeg ikke er så veldig kjent i Aremark. Det var et sted vi visste om, kanskje kjørte gjennom noen ganger. Aremark og Ørje, langt på bygda.
Anton Brekke er sliten i denne boka. Hans mentor Harald Uteng, pensjonist, roter med en gammel sak i Aremark. Her var unge Brekke en gang aspirant, senere jobbet han med Uteng i Kripos. Uteng takler ikke pensjonisttilværelse særlig godt, blir ensom, nedfor, drikker, savner jobben. Han får et tips om å sysle med gamle saker, og det er her vi kommer inn. En gammel drapssak plager ham. Ble rett mann dømt? Han avtaler å gjøre en podcast-serie med en lokal journalist, men denne får han ikke gjort ferdig fordi han faller fra båten han bor i og drukner.
Anton Brekke har egentlig ferie, men begynner å snuse i Haralds fotspor. Hva var det Harald oppdaget og ville finne ut? Saken var da vel klar?
I bygda jobber unge Emily i en daglivarebutikk, og føler at noen følger etter henne. Hun jobber sammen med et par litt sære typer, Glenn og Aslak. Det er også noen andre folk i bygda som får fokus, blant annet Adrian som er bygdas millionær og gift med Sandra, tidligere venninne av drepte Malin Rekve. Hva har han å skjule?
Anton og Magnus nøster i saken og befinner seg snart i grenseland, i gråsonen- et tema han også underviser i på politihøgskolen. Hva må til for å bli en dyktig politimann? Brekke mener at man noen ganger må tøye grensen, men aldri gå over.
Det er vel det romanen egentlig handler om, denne grensen, denne gråsonen, som Brekke tøyer, noen ganger til Magnus Torps fortvilelse.
Fjell skriver lett og godt og det er en fryd å lese hans bøker, så også denne. Men skikkelig spennende blir den ikke, bortsett fra i noen partier, men den absolutt verdt å lese og det er en fin sommerkrim. Og vel, gjerningspersonen tok jeg tidlig, det vil si, det ante meg hele tiden. Selv om det var flere aktuelle kandidater, så var denne nummer en hos meg.
Les gjerne innleggene til disse bloggerne:
Andre bøker av Fjell jeg har blogget om:
Jan-Erik Fjell: Gråsonen, 351 s
Capitana 2020
Leseeksemplar fått av forlaget
Flott omtale Anita! viste ikke at du er oppvokst utenfor trøndelagen :) Takk for lenke! Jeg savnet også turene til utlandet, og er enig med deg at denne var tydelig mer neddempet enn de andre bøkene hans, som har høyt tempo. Det er lov å ta seg et hvileskjær, bare det er full guffe i neste bok.
SvarSlettGod søndag Anita!
Takk for det Tine.:)
SlettJa, helt greit med noe roligere imellom slagene.
God uke til deg Tine:) Nå er vel søndagen snart over..
Klar og presis omtale som alltid - denne har jeg ikke lest. Utrolig mye krim som utgis for tiden. Det meste jeg har lest (lyttet) de siste månedene har vært krim og spenning - sikkert mye fordi jeg har funnet lydbøker her. Det er mange bøker jeg skulle ønske ble utgitt i lyd, men det blir mindre av den sorten....
SvarSlettTakk for det Randi. Denne er jo nesten helt ny. Liker Jan-Erik Fjell. Han er blant krimeliten.:)
Slett