Gert Nygårdshaug gir seg aldri med denne serien, og det er jeg glad for. Serien om Fredrik Drum og Skaphedin Olsen skulle vært over for tre bøker siden, men den fortsatte og fortsatte, som overraskelser og perler på en ujevn snor. Drum og Olsen er nok like iherdige karakterer som maur i en maurtue. De vil henge med, være med, om enn under andre forutsetninger. Den tredje engelen er et spinnvilt hopp videre fra siste bok. Skarphedin er i bedre form enn på lenge. Rørosviddas friske luft og historiske sus, samt en nyslådd forelskelse har nok gjort susen og brusen.
Boka er et leseeksemplar fått av forlaget. Min omtale er min ærlige mening om boka.
Forlaget om boka:
Kripos-etterforsker Skarphedin Olsen har flyttet til Røros og blitt politisjef i byen. Så gjøres det et makabert funn: I en maurtue stikker det opp en menneskearm. Armen blir undersøkt av patologer, samtidig som det viser seg at det ikke er meldt om noen som er savnet eller har vært utsatt for en ulykke. Mysteriet vekker oppsikt da det etterhvert viser seg at armen tilhører en svært kjent person.
På Røros og omegn skjer vanligvis ikke de store kriminelle handlingene som tidligere Kripos-etterforsker Skarphedin Olsen er vant med. Her er det sykkeltyverier og den slags som gjelder i hverdagen. Han har likevel håndplukket og fått med seg noen av sine nærmeste medarbeidere. Vi blir også kjent med noen nye. I teamet finner vi Linn Erle, i rullestol, som Skarphedin har blitt samboer med. Hun har fått tilbud om en helt spesiell behandling med robot på St.Olavs, som gir håp om at hun kan få tilbake førligheten i beina. Hun vil så gjerne kjenne Skarphedins lår mot sine, skikkelig kjenne dem. Det kan man forstå. Men Skarphedin er likevel noe bekymret for denne "operasjonen", han er redd de vil tukle med hjernen hennes.
Når det dukker opp en avkappet arm i en maurtue som vokser til en stor og innviklet sak, er det ikke alltid han helt greier å holde fokus, selv om han jobber både dag og natt og prøver å få tankeprotoene til å bli embryer. (Altså du må lese boka for å forstå hva han mener med dette, han har sin helt spesielle måte å arbeide på som ingen andre skjønner seg på) . Kladden , kontorets datafyr, får de god hjelp av, men det viser seg etterhvert at han har en forbindelse til forbindelsene i saken. Det samme gjelder den argentinske kokken Juan del Monte, som Skarphedin kaller for ananasboksen, på Vertshuset som har fått to Michelinstjerner. Kladden blir jeg ikke helt klok på, han er ikke så lett å tyde, selv om jeg får veldig sans og godhet for ham. Del Monte; hermetikkboksen, virker også å ha ugler i salaten, men hvem vet. Glatt er han i alle fall. Fredrik Drum kommer også på besøk fra Oslo, spiser i restauranten, nyter måltid med onkelen sin, og han skal også få hospitere hos del Monte ananas.
Det blir en salig røre etterhvert, og spennende til siste slutt. Morsomt og spinnvilt og det er heller ikke sikkert at det er bare meg som får assosiasjoner til en kjent idrettsstjerne fra dalstrøket like bortafor, som har rollen som offeret i denne uhyggelige saken.
Gert Nygårdshaug må ha storkost seg med å skrive Den tredje engelen. Fantasien skorter det ikke på verken når det gjelder navn eller annet. Hjertet og omsorgen for naturen er også behørig flettet inn her og der. Rørende er scenen der Skarphedin Olsen tar vare på en villfaren maur, som havnet på kontoret, han putter den i en konvolutt og frakter den tilbake til maurtua i skogen. Olsen er ingen hard mann, selv om han kan være hard mot siktede og mistenkte i avhør. Da får de en omgang i det trange kottet med dårlig luft.
Jeg håper virkelig det dukker opp flere bøker i serien etterhvert. Artig med miljø fra Røros også, hvor jeg har vært mange ganger.
Anbefales!
I alle fall terningkast 5!
Andre bøker i serien jeg har blogget om:
Rødsonen #Drum10- eller den siste og den første
Gert Nygårdshaug: Den tredje engelen, 286 s
Cappelen Damm 2020
Høres ganske spinnvilt ut dette og jeg fikk lyst til å lese den selv om jeg da må hoppe over 11 bøker i serien😳 men det går jo an å leve litt "farlig" av og til. Etter 3-4 bøker på rad med mor og voksne barn problematikk så er det kanskje noe sånt jeg hadde trengt da.
SvarSlettIdrettsstjerne i dalstrøkene må være duracellkaninen Johaug det da? Entusiastiske og herlig omtale,det lyser lang vei at dette likte du.
Hehe, ja det er det.. Ifølge forfatteren går det utmerket an å lese bøkene uavhengig av hverandre og i hvilken rekkefølge som helst.
SlettJa, den stjerna, du. Ikke såå vanskelig å gjette, kanskje.
Takk for det. Greide ikke legge den fra meg i går kveld/natt, før den var feridglest.
Ja Hurra. Mer Drum, eller Olsen da😁 Har lest de ti første og stoooorkost meg. Takk for tips! Æ lev nu ennå 😉
SvarSlettHallo hallo. Ja, du må lese denne vettu.:)
SlettHar du kutta ut blogginga helt? Har observert på fb at andre sysler har fokus, men lell..
Fikk skrekkelig lyst å lese denne etter å ha kost meg med omtalen din :) Har ikke funnet tonen med Nygårdshaug, men det er mange år siden jeg leste en haug av bøkene hans i et forsøk på å kurere gruffet.
SvarSlettJøss, så bra da Tine:)
SlettNygårdshaug skriver jo så mye forskjellig, så om det du leste ikke traff, så kan hende noe annet av ham gjør det?
HAHA - leste denne nå. Spinnvill er ordet, og jeg eeeeelsker Skarphedin Drum ;-) Fant ut at dette var den trettende, og jeg har lyttet til 11 - hva?!? Jeg har jo Pergamentet tilgode!! Weeee.... I fartaaaaa :-)
SvarSlettHehe, hva er det å ikke like for oss som digger denne serien:)
SlettHrmfff... Hadde lest Pergamentet. Glemt ut at jeg hadde lest den tidligere. Nå må det blogges mer! Jeg glemmer jo!! Godt jeg holder meg oppdatert hos bla deg ;)
SvarSlettAbsolutt enig ! Blogging hjelper å huske :)
Slett