November har gått ganske fort, selv om det vanligvis er en en grå og tung måned . Men vi har hatt noe sol, fine dager innimellom, og så har det skjedd en del både privat og på jobb. Men lest det har jeg faktisk gjort, hele 15 bøker, korte og lange. Det er ikke så værst i grunn.
Leser dere dikt folkens? Henger dere fortsatt med i diktsirkelen dere trofaste diktvenner? Nå er november på hell og den siste kategorien i 2020 står for tur:
Utenlandsk dikter.
Det burde være nok å ta av. Beathe har allerede lest Averno av Louise Gluck som vant Nobelprisen i litteratur i år. Et spennende valg. Du kan lese det fine innlegget hennes her. Jeg ble så fristet til å lese den at jeg kastet meg over et søk på Bookbites, og jepp, der var den klare til å lånes. Jeg har så vidt begynt på den. Mulig det ikke er den enklest tilgjengelig diktsamlingen, men det gjenstår å se. Enkelt skal det vel heller ikke være når man vinner en Nobelpris. En annen som heller ikke er så helt enkel, er William Blake, men han er vis, morsom og fascinerende, spennende å bli kjent med. Jeg har lest Ekteskap mellom himmel og helvete.
Magne Hovden er et ubeskrevet blad for meg, men jeg har hørt om bøkene han tidligere har skrevet, som Sameland og Cirkus. Hekser og fuglekikkere er hans rykende ferske roman, og den kastet jeg meg over da den kom i hus. Dette er lett og fornøyelig underholdning som ga meg et friskt pust mellom tematisk tyngre samtidslitteratur og grusom krim.
I dag har jeg lest en nydelig og sår diktsamling av debutant Karoline Brændjord. Jeg har lest at den har fått en del glimrende kritikker og bloggomtaler siden den kom ut. Til og med Jan-Erik Vold har skrevet en knallgod anmeldelse av boka. Det er ikke småtterier. Og etter å ha lest boka, mener jeg det absolutt er fortjent.
For noen dager siden leste jeg ut Men du ser ikke syk ut av Ragnhild Holmås. Boka har fått mange gode omtaler og temaet er viktig. Jeg fikk lyst til å lese den første gangen jeg hørte om den. Ragnhild Holmås har ME og har vært veldig syk i flere år. I denne boka skriver hun om egen erfaring, om myter, fakta, holdninger med mer. Hun bruker mye humor, og dette er ingen sytebok for den som måtte tro det, heller en svært opplysende bok, en bok til å bli klokere av.
I dag vant Tore Renberg Bokhandlerprisen 2020. Hipp hurra og gratulerer til ham. Fra Tollef til Ingeborg har jeg lest og likt veldig godt. En virkelig fortjent seier. En annen viktig pris er Brageprisen, som skal deles ut 26. november. Jeg har lest alle bøkene i klassen for skjønnlitteratur, og er spent på hvem som vinner.
Ruth Lillegraven er en kjent og kjær norsk lyriker og forfatter. Hennes diktsamlinger er lettleste, med et forståelig språk og historier uten for mye svevende abstraksjoner. Hun har også vunnet den norske Bokbloggerprisen 2013 med URD . I høst kom hun ut med en diktsamling med tekster inspirert av koronapandemien. De er gjenkjennelige slik det har vært for oss alle i denne tiden. Ruth nøyer seg ikke bare med tilstanden her på bjerget, men beveger seg ut i verden og skriver også om andre ting som skjer.
Jan Mehlum er en gammel og solid traver i krimbransjen. Nå er han ute med den nittende frittstående kriminalromanen om advokat Svend Foyn. Jeg har lest mange av dem, og har likt dem godt. Mehlum skriver krim med samfunnsaktuelle temaer. Denne gangen er saken han etterforsker mer eller mindre på egenhånd, knyttet til en gammel barnevernsak og en forsvinningsak.
Jeg har faktisk ikke lest en bok av Hans Olav Lahlum enda, men jeg har lenge hatt det på tapetet. Jeg har derimot hørt og sett Lahlum snakke om sine bøker og andre aktuelle temaer ganske mange ganger. Han er kunnskapsrik, morsom og engasjert, men hvordan han skriver, se det, vet jeg først nå. Riktignok er ikke Oppdraget en del av krimserien hans, ei heller biografi som han også har skrevet, men en slags spenningsroman fra andre verdenskrig. En nett liten retro-roman, som jeg gjerne anbefaler videre.
Bare en mor er den fjerde romanen i serien om Ingrid Barrøy. Roy Jacobsen har sagt i et intervju i Bestselgerklubben at han ikke blir ferdig med Ingrid og Barrøy. Det er mer som vil bli fortalt, og han skriver så lenge det kommer mer. Godt er der, for denne boka er også veldig god og sterk. Ingrid fra Barrøy berører fortsatt.
