Ikke bare til jul av Natalie Cox - skikkelig feelgood romantisk komedisk juleroman

 At jeg skulle komme til å lese tre juleromaner i forbindelse med advent og jul, nei, det skulle man ikke tro. Jeg som ikke en gang er spesielt glad i jula og alt styret i forkant. Sånn sett har jeg noe til felles med hovedpersonen Charlie i Ikke bare til jul.. , for hun hater jula. Å si at jeg hater jula, er å ta i litt hardt, men like den gjør jeg heller ikke spesielt godt. Noe er positivt med den, mye er negativt og masete. Nuvel. Denne boka fikk jeg som et forhåndseksmplar av forlaget i 2019, men den ble liggende til nå. Siden jula gikk i 2019 uten at jeg fikk lest den, satte jeg den opp som desemberbok i Heddas bokhyllesirkel. Jeg rakk ikke å lese den ut i 2020, siden jeg prioriterte å ta med en annen juleroman, med katter (Julens ni liv),  nordover til julefeiring med familien der. Snedig nok så handler Ikke bare til jul.. om hunder. Ska sei, juleromaner, romantikk og hunder og katter... Er det et symptom på noe?

Charlie er en skikkelig byjente fra London. Leiligheten er utsatt for en skade som må rehabiliteres, så hun takker ja til å dra til sin kusine Jez utpå landet i Devon for å hjelpe henne med hundepensjonatet. Hun har også blitt dumpet av kjæresten og trenger miljøforandring.

I hundepensjonatet bor det for tiden flere hunder, blant annet en gravid Beagle og en døv Grand Danoir. Sistnevnte ble hastelevert for dobbel betaling av en kjekk overklassemann med navn Hugo.

Noe ikke Charlie visste om på forhånd, fordi Jez hadde glemt (eh..) å si det, var at hun skulle reise bort til en nett-date i Lappland i jula. Hun spør selvsagt tryglende om Charlie kan passe pensjonatet en ukes tid. Charlie har ikke snøring på hunder, men hva skal hun gjøre? Hun kan jo ikke akkurat si nei og svikte kusina som endelig skal møte kjærligheten etter et langvarig internett-forhold.

Heldigvis eller ikke, bor det en dyktig, men kjekk, veterinær i bygda. Han er sur og uforskammet, men Charlie blir sterkt betatt av de vakre og sterke underarmene og de koboltblå øynene hans.

Her duker det opp for forviklinger, og vi vet jo selvsagt at denne håpløse fyren mykner opp etterhvert og det blir noe på gang. Skjønt, hva med kjekke Hugo med mohairskjerfet? Og hjelperen Valko fra Øst-Europa som tar hundene med ut på lufteturer?

Vel, vi får se..

Her blir det livlige scener med hundekjøring i vilt tempo, klining når han som ikke skal se det, kommer på døra, misforståelser om det ene og det andre,  hundefødsler, grisefarmer, øst-europeiske hjelpere, tur på puben på landsbygda, masete rikfolk som bare må ha plass på pensjonatet, samt en hurramegrundt kriminell utvikling på slutten, som faktisk holdt meg våken til boka ble ferdig i natt. Skulle du trodd det..

I starten må jeg innrømme at det gikk litt trått, jeg visste ikke helt om jeg var så motivert for en juleromantisk bok, men dro meg gjennom ca 50 sider før jeg kom nok inn i den til at jeg bestemte meg for å fortsette. (Husk at denne konkurrerte med Knausgårds Morgenstjernen og mange nye krimfristelser som lå på vent...) Men viljen over viljen trumpet. Jeg angrer ikke.

Skal du lese en juleroman neste år, kan du trygt velge denne. Spesielt hvis du er litt håpløs fan av engelske romantiske komedier. Eller er svak for hunder i romaner. Den kan helt sikkert også leses i januar, tenker jeg.:) Så julete er den ikke, selv om den foregår i jula. Og så er hundene så søte, man blir glad i dem også etterhvert.

Funfact: 
Hugos døve Grand Danoir ble hentet på Battersea omplasseringsted i London. Morsomt, siden Julens ni liv handlet akkurat om Battersea (men der om katter).  Battersea er et reelt omplasseringsted for katter og hunder i London.

Andre juleromaner jeg har lest i det siste er:

Tre menn til Wilma av Gudrun Skretting

Julens ni liv av Florence McNicoll (med omplasseringsted for katter)

Natalie Cox: Ikke bare til jul, 316 s

Aschehoug 2019

Leseeksemplar fra forlaget