Tre menn til Vilma av Gudrun Skretting. Herlig feelgood !

 *Boka har jeg fått gratis som et forhåndseksemplar av forlaget Aschehoug. *

Jeg leser ikke så ofte slike bøker, men denne virket morsom og jeg trengte noe lett å lese, så hvorfor ikke en morsom julebok.

"Tre menn til Vilma" var både morsom, rørende, sjarmerende og velskrevet. Les mer under bildet:

Forlaget om boka:

En eldre herre med løsbart og bratsj blir like før jul funnet død på flyet fra London til Oslo. Hans navn var Fredrik Mozart Sandvik, og i bratsjkassen ligger en bunke brev adressert til hans datter, Vilma Veierød. 
Den 35 år gamle Vilma lever alene, og har ingen kjennskap til faren. Forøvrig har hun mer enn nok med å unngå døden - lagre hermetikk i kjelleren, for eksempel, og holde seg unna radioaktive bananer. 
Når hun da ikke er på jobb med de brysomme pianoelevene i kulturskolen. 
Men da en kjekk prest og en patolog med verbal tourettes plutselig står på døren hennes med brev fra den døde faren, blir alt forandret. 
Det har nemlig ikke vrimlet av menn i Vilmas Veierøds liv. Så langt i fra. Men plutselig må hun forholde seg til to stykker. Tre - hvis man regner med den døde faren. 

En norsk julebok i sjangeren romantisk komedie trenger vi faktisk. Jeg er svak for gode romantiske komedier, særlig film, men de har vi stort sett har fått fra utlandet. Denne romanen er også nevnt i samme gate som Eleanor Oliphant og Elling, og forsåvidt er det også relevant.

Den har også lignende type humor som Hva nå Bernadette. I alle disse tre bøkene handler det om ensomhet, annerledeshet og angst i forskjellige varianter. Bøker som jeg liker.

Vilma er enslig og har levd alene siden tanta , strenge Ruth døde. Hun får plutselig mye å holde styr på når den døde faren dukker opp, via en prest og en obduksjonstekniker som står på døra hennes.

Vilma får varme følelser for presten, utsultet på omsorg og nærhet som hun sikkert er. Han har så varme hender, tenker hun rett som det er.

Men stakkars Vilma kan nok ikke helt med de sosiale kodene, så noen merkelige situasjoner og litt pinlige situasjoner oppstår mellom dem.

Det gjør det også når obduksjonstekniker Richard inntrer arenaen, nærmere bestemt hennes hjem etterhvert. Han har verbal tourettes, og det skal ikke stikkes under en stol at uttrykkene kom i en del upassende ufrivillige situasjoner.

Men morsomt å lese var det, jeg lo og humret flere ganger.

Vilma holder privatundervisning for en gutt, Audi, ni år,  med et stort talent og denne gutten åpner også for et mer sosialt liv for Wilma, selv om hun egentlig ikke ønsker det, introvert og vant til å leve alene som hun er.

Faren hennes som hun aldri har truffet, etterlot seg en del brev til henne, som hun leser som en slags adventskalender. Gjennom dem blir hun på en måte kjent med sin avdøde far og mor, og et tomrom fylles. 

Vilmas mor døde da hun var fire år, i en ulykke.

Hvordan de nye relasjonene utvikler seg og hvordan Vilmas tap blir gjennomlevd og bearbeidet skal jeg ikke røpe, men at dette er en fin fin roman med både forviklinger, rørende hendelser og morsomme påfunn i en skjønn forening, som får en lykkelig slutt, de må det være lov å si.

En smakebit:

"Jeg åpnet likeså øynene, atter en gang. Og der, bak adventstaken i vinduskarmen, humpet Ivar Kirkebys bleke rumpeballer taktfast opp og ned. Mens englene så på med hodet på skakke, med vinger og foldede hender.

Hjelpes, tenkte jeg. Disse bildene kommer til å forfølge meg resten av livet, det var jeg sikker på. Prestens hvite akterspeil gyngende opp og ned med et kvinnelår på hver side, den krøllete buksen på knærne. Opp og ned. Crescendo. Accelerando. Himmel, for en fart."

Skikkelig kosebok dette her. Anbefales!

Andre som har blogget:

Lillasjel, Tine

Boka er solgt til Tyskland. Den har også fått en del gode anmeldelser her hjemme, blant annet en femmer i VG og en firer i Adresseavisen.

Gudrun Skretting: Tre menn til Vilma, 444 sider

Aschehoug 2020

Leseeksemplar fått av forlaget