Feelgood forlagsbesøk i Oslo. På besøk hos Gyldendal og Aschehoug

 Torsdag 26. april startet ikke Feelgoodfestivalen hos Cappelen Damm før kl.15.00, og vi hadde noen timer til rådighet. Jeg fikk den fantastiske muligheten til å bli med Anne Lise og noen andre på forlagsbesøk. Anne Lise driver magasinet Hverdagsnett og hjemmesiden med samme navn, samt at hun har regi på flere bokgrupper på facebook. Hun har tatt initiativ til å besøke forlagene i regi av magasinet. Vi andre er aktive bokformidlere, flere av oss har vært her før, og ble gladelig med. Dette er jo ren lykke for en bokblogger og bokentusiast. Første stopp ble hos Gyldendal og nummer to hos Aschehoug. De ligger begge ved siden av hverandre på Sehested plass. Her har jeg vært noen ganger på bokbloggertreff, Oslo bokfestival og på utdeling av Bokbloggerprisen for en del år siden (2013, 2014, 2015, 2016.. ). Hyggelig gjensyn med forlag og lokaler, selv om sammenhengen er en annen.

Coffee to go, snart  tomt, sol i hovedstaden og humøret er stigende:) 

Rapport fra feelgoodfestival dag 1 i Oslo, hos Cappelen Damm 26.april 2023

 Cappelen Damm har invitert til en skikkelig feelgoodfest i lokalene sine i Akersgata. Arrangementet har vært å finne på Facebook og Instagram, og alt var gratis. Jeg hadde lenge hatt lyst til å reise til Oslo å få det med meg, men tenkte at det ble litt dyrt med hotell, fly, mat etc. Da det nærmet seg viste det seg at jeg hadde en bonusnatt på Scandic og da tenkte at jeg fikk spise litt medbrakt knekkebrød og lignende for få ned utgiftene. Festivalen trakk veldig i meg, ikke vet jeg helt hvorfor, for feelgood er noe av det jeg leser minst av. Det er vel kanskje noe med det at det er så inspirerende å møte andre bokelskere og høre forfattere snakke om bøkene sine og skriveprosess. Og så trengte jeg nok litt input av feelgood akkurat nå. Noe ville jeg få ut av dette også, det visste jeg. Jeg lot hjertet råde, og reiste med knekkebrød og et par bøker i sekken, noe jeg absolutt ikke angrer på.:) 

Meg på vei til Oslo. Norwegian fløy på minuttet, og vi var på Gardermoen et kvarter før tiden. Jeg hadde ikke trengt å være engstelig. På grunn av stort snøfall på Østlandet var det flere kanselleringer og forsinkelser dagen før, men denne dagen gikk det heldigvis helt fint.

Kjapt om Langsom mann av J.M. Coetzee. 1001-bok i Elidas lesesirkel

 Jeg lånte flere bøker av Coetzee for en stund siden, og har nå lest den andre av dem. En leverte jeg tilbake ulest, fordi jeg ikke likte den. (Det mørke landet) Jeg har lest to andre av ham; Vanære og Ungdom, som jeg likte godt. Langsom mann var litt både og. Jeg likte den litt over gjennomsnittet godt , noe trakk opp, annet trakk ned. Det skal jeg komme tilbake til. Denne boka leste jeg i kategori 5 for mai, wild card. Jeg må nesten lese disse bøkene når jeg har dem her. Har enda en liggende, to kortromaner i en bok; Skumringsland. Coetzee kan plasseres i flere kategorier. Jeg har både mannlig forfatter og Nobelprisvinner igjen som ikke er dekket.

Marginalia til Harriet Løwenhjelm av Rune Christiansen. Dikt. Diktlesesirkel april-mai

 Da jeg begynte å lese denne boka, hadde jeg glemt at den hovedsaklig var skrevet av Rune Christiansen, ikke Harriet Løwenhjelm. Det er Rune C som skriver om henne. Han oppdaget hennes dikt som ble utgitt etter at hun døde, og har skrevet Marginalia, en slags sorgsang over hennes korte liv. Noen få av hennes dikt er også med i boka. Det var fint å lese, selv om jeg gikk inn i lesingen med noe jeg trodde var noe annet. Og så liker jeg jo å lese det Rune C har skrevet. Jeg tenkte også at dette skulle være mitt bidrag i diktlesesirkelen i perioden april-mai, men jeg er nå i tvil, kan man kalle Rune Cs Marginalia for en klassiker, som er kategorien for denne perioden?

Elskede Emilie av Myriam H. Bjerkli . Sterk krim om samfunnsaktuelt og vondt tema

Myriam H. Bjerkli har gitt ut flere krimromaner, pluss en del andre bøker. Hun har et særpreg ved å skrive samfunnsaktuelle og mørke krimbøker. Det er vonde tema det handler om, og den siste Elskede Emilie er intet unntak. Jeg var redd denne skulle bli for grusom for meg, med blant annet et avkappet hode funnet i søpla utenfor en butikk i Sandefjord. Heldigvis sier det ikke alt om hvor brutal boka er, for hun grafser ikke i blodige detaljer. Bare sånn akkurat passe til at jeg tålte det bedre enn fryktet og unngikk mareritt.

Hund uten grav av Torkil Damhaug - uhyre spennende og velgjort kriminalroman

 Torkil Damhaug er en av mine desidert største favorittforfattere i norsk kriminallitteratur. Han skriver spennende bøker, skriver dem svært godt med dybde og psykologisk innsikt, og hever seg langt over en gjennomsnitts krimroman. Så fikk han også Rivertonprisen for tredje gang, for nettopp denne boka. Så vel fortjent. Det er en bragd ingen før ham har greid. Hund uten grav er muligens den beste av bøkene, selv om jeg også har andre favoritter, som for eksempel Ildmannen og Den femte årstid. Alle disse tre har fått Rivertonprisen. Hund uten grav ble en av mine påskekrimbøker i år.

En skjult tragedie av Roger Albrigtsen og Knut Flovik Thoresen

Omsider fikk jeg lest denne boka. Jeg er i utganspunktet ikke så glad i krigslitteratur, men da jeg ble spurt om jeg ville ha denne boka, synes jeg det var noe med det som fenget nysgjerrigheten min. Selv om dette er en historie fra 2.verdenskrig, er det også en historie om et liv som tok slutt, fortielser og traumer som etterlatte måtte leve med resten av livet. Dette er den sterke historien om Elsa, 6 år, som så sin mor bli skutt og drept av en norsk spesialsoldat under en operasjon med allierte i Øksfjord i 1941. 

Stella Maris av Corman McCarthy

Jeg har lest mange superbegeistrede anmeldelser av Passasjeren og Stella Maris av Corman Mc Carthy. 89-åringen kom med sitt nye mesterverk i 2022, og da var det noen år siden sist. Jeg har ikke lest noe av ham før, men jeg har sett filmene Veien og Ikke et land for gamle menn som er basert på hans romaner med sammen navn.

Jeg lånte Passasjeren på biblioteket, men måtte levere den tilbake før den ble lest. Stella Maris hentet jeg før påske, og den begynte jeg å lese for et par-tre dager siden. Jeg tok den med meg på påskeferie i nord, fordi den har så kort leveringstid. 

Og for en bok... Jeg ble skikkelig oppslukt.

Elskede Sputnik av Haruki Murakami. 1001-bok, forfatter fra Asia.

 Jeg er veldig glad i Haruki Murakamis bøker og stil. Magien, det surrealistisk i større eller mindre grad. Språkføringen. Han er særegen. Det er flere av de eldste bøkene jeg ikke har lest enda, så jeg har en del tilgode, men med det utgivelsestempoet han har, så har det holdt med de nye de siste årene. For en måneds tid siden kom jeg over lydboka Elskede Sputnik på Bookbites. Jeg trengte en lydbok akkurat da og denne viste seg å være perfekt med god innleser og en lett oversiktlig karaktermengde og plott. En fin bonus var at dette også er en 1001-bok som kan plasseres i kategoriene til Elidas 1001-lesesirkel. Jeg velger denne i kategori 8, forfatter fra Asia.

Jeg er fortsatt her inne i mørket av Annie Ernaux

 Endelig kom det en ny oversatt liten bok fra Annie Ernaux. Jeg har lst alle de andre som er utgitt på norsk, mua Sommeren 58. Det er ikke en roman denne gang, men dagboknotater fra en periode mens hun besøkte sin demente mor på sykehjem i Frankrike. Det blir vel mer som memoar å regne, og dermed sakprosa. Dette er en liten bok, en sterk historie om å eldes og forsvinne mer og mer inn i sykdommen, og å være nærmeste pårørende og følelsene som hører med.

Den svarte svanen av Ingrid Berglund . Krim/påskekrim

 For noen måneder siden fikk jeg Ingrid Berglunds krim Den svarte svanen i posten fra forlaget med personlig hilsen fra forfatteren. Det synes jeg var veldig hyggelig, og jeg ble nysgjerrig på både bok og forfatter, som jeg ikke har lest noe fra før. Men så er det sånn noen ganger, at mange bøker blir liggende en stund før de blir lest. Nå er den lest, og det er jeg glad før. Dette er en litt annerledes krim med annerledes karakterer i etterforskerrollen, de er mer som privatdetektiver å regne.