Natten reiser alene av Ørjan N. Karlsson . Ny Bodøkrim fra Nord-Norges thrillermester

 Thriller og krim, kan man like så godt si. Eller krimithriller, som danskene kaller det. I denne oppfølgeren av Det siste stykket hjem (2022) om etterforsker Jakob Weber, er det langt flere thrillerelementer enn i den første boka, husker jeg rett. I blandet noen skrekkelementer, er ikke dette en krim for den skvetne. Kanskje er det litt mye av det gode (vonde) til tider, men Karlsson skriver så drivende godt, at det likevel blir en liten lesefest, dog med en porsjon bakrus.

Handlingen foregår i alle hovedsak på Kjerringøy utenfor Bodø denne gang. Dit er det fergeforbindelse, og øya ligger mye nærmere Nordlands hovedstad Bodø, enn Røst som var åsted i tillegg til Bodø, i forrige bok. 

I det siste stykket hjem ble vi godt kjent med Jakob Weber, hans yngre bror Ole Andre, som han tar seg av, kollegaen Noora , eks-Kripos, med sine traumer, andre kolleger og Sigrid, kjæreste og journalist.

Å lese krim fra Bodø som jeg kjenner ganske godt, er gøy. Likeså gøy er det å bli kjent med Kjerringøy (dog har forfatteren tatt seg en del friheter her, men lell), som jeg kun kjenner av omtale, bilder, fra Widerøefly til/fra Lofoten og en Hamsun-serie. 

Og det er ikke måte på hvor mye som skjer der ute. 

Om jeg fikk Granhus-vibber i den forrige boka, fikk jeg det minst like mye her. Først får politiet melding om et funn av av død ung kvinne i en leilighet i Bodø. De tror først det er selvmord, men noe skurrer. Kan det være et drap? Kvinnen, Veronica Paulsen, viser seg å ha tilknytning til en mann som er i politiets søkelys. Det kan se ut som det også er en forbindelse til Iselin Hansen som ble funnet drept i forrige bok.

På Kjerringøy bader tre venninner ved kaia, og den ene blir sittende fast i noe under vann. Det viser seg å være et lik av en mann. Tuva, som den ene heter, får sjokk da hun ser hvem det er. Mannen er ille tilredt, det er rett og slett et makabert syn. Hans ansikt er maltraktert.. vel, les selv, men herved er du advart. Jeg er ikke så tøff på slike beskrivelser, men etterhvert (ja, det er noen slike til), greide jeg å skumme over, når det ble for grusomt.

Jakob og co får det mer enn travelt i denne boka, da de finner ut at flere kan være utsatt for fare. Det haster å finne gjerningspersonen. Er det en, er det flere? Han får med seg Noora som har vært sykmeldt siden Røst, mest fordi hun selv insisterer på at hun er frisk nok og at psykologen hennes godkjenner det. Selv skjuler hun sine hoftesmerter med utstrakt bruk av smertestillende, og sine mareritt -  de gjemmer hun for alle. Å springe rundt på Kjerringøy på jakt etter mordere i kratt, fjell og svaberg, i all slags vær, viser seg å ikke være så enkelt.

Det er jevnt over en uhyggelig stemning, og i noen scener på Kjerringøy, er det ekstra spooky. Noen skygger viser seg, noen holder øye med dem fra skogen, en vandrer med parkas dukker stadig opp og forsvinner. En behandlingsinstitusjon holder til på Kjerringøy og kommer rakst i politiets søkelys. Det samme den noe spesielle behandlingsfilosofien.

I denne boka er det en cocktail av litt av hvert, og jeg synes til tider forfatteren smører tjukt på med en del kjente ingredienser fra både krim, thrillere og skrekk. Galskap, hevn , misbruk og kynisme. Det kan se ut  som det er lek med klisjeer,  men bare forfatteren vet. Han er så dreven, at jeg kan mistenke det. Jeg må minne meg på noen ganger at dette er eventyr for voksne ,  ja, for å trøste meg selv og roe nervene litt. Dette er just ingen kosekrim. Det er spennende, det er makabert, det er kjempebra skrevet, det er nok temmelig overdrevet, men hva så? 

I tillegg til Frode Granhus, får jeg også Samuel Bjørk-vibber her, det er i dette kriminelle landskapet vi befinner oss i, mener jeg. 

Morsomt også med et lite vink til William Wisting på slutten her.

Vi må også nå vente til neste bok for å få svar på tråder som henger løse igjen. Puh, et år til neste gang? 

Anbefales! 

Usikker på terning her, et sted mellom 4/5.  

Pluss for stemning, spenning, særdeles bra språk, miljøskildringer, karakterer, sideantall på ca 300, tittel.  Minus: Litt mye av alt, og må det være så makabert?

Blogginnlegg om Det siste stykket hjem Weber #2

Andre bøker fra Ørjan N. Karlsson jeg har blogget om:

Rød stjerne

 (men jeg har lest flere av thrillerne fra nord-kalotten)

Jeg var så heldig å få signert bok i posten.

Ørjan N. Karlsson: Natten reiser alene, 319 s

Gyldendal 2023

Leseeksemplar fått av forlaget