Harmageddon av Ulf Morten Davidsen . Spennende ny debutant i Norges krimlandskap

Ulf Morten Davidsen (1961) er tidligere journalist, redaktør og leder i NRK. Han har nå begått sin første krim som er en solid politikrim. Ikke noen journalistkrim på denne karen, altså. Davidsen skriver på sin hjemmeside at dette er den første boka om politietterforsker og krimsjef Andreas Kjær. Altså kan vi vente oss en nye serie fra Fredrikstad, og en konkurrent til Jan-Eriks Fjells Anton Brekke. Eller skal vi heller si kollega?  Andreas Kjær var i alle fall et hyggelig bekjentskap, som jeg gjerne følger videre. Les mer om det under bildet.

Forlaget Skumle typer om boka:

Et ektepar blir funnet drept hjemme på Hvaler etter å ha vunnet en milliongevinst i Lotto.
En islamist blir funnet halshogd i Oslo. En pedofil er offer når politiet finner et tredje lik. «Den som aldri dreper» holder politi og media orientert om detaljer ved drapene, uten at noen vet hvem han er.  
 
Krimsjef Andreas Kiær ved Fredrikstad politistasjon er nettopp tilbake på jobb etter et halvt års permisjon på grunn av en personlig tragedie. Mye tyder på at det kan være sammenheng mellom drapene. Men hvilken?
 
Og hvem er «Den som aldri dreper»? 
 
«Harmageddon» er første bok i serien om krimsjef Andreas Kiær. Han er kjent som en sympatisk og dyktig etterforsker, men klarer han å håndtere sin egen krise når han skal jakte på «Den som aldri dreper»?

Som vi leser i teksten over, venter det oss flere bestialske drap i Fredrikstad,  Hvaler og Oslo. Mye tyder på at de har en sammenheng. Bibelsitater blir funnet på åstedet, med et budskap som verken Andreas eller hans kolleger på kammerset skjønner så mye av. Heldig da at de har fått en forsterkning fra Kripos, ved en kvinne som kaller seg Freddy alias Rikke Holen. Freddy Holen er heller ikke så lett å bli klok på. Hun er sosialantropolog, og bidrar med mye kunnskap om religion, sekter og kultur som de andre på kammerset mangler, men ellers er hun er underlig skrue som kommer og går som hun vil. Plutselig blir hun bare borte, som en salamander. Hun har noen rare vaner, som å sove ute og ta en del lettvinte veier utenom tjenestevei.  Morten er Andreas sin gode venn og kollega, men som typer er de motsetninger. Andreas er ordentlig, går i dress og opptatt av utseende og gode manerer. Morten kan være brå og grov i kjeften, han drikker mye øl, og går heller ikke av veien for lettvinte løsninger for å komme i mål. Han er skilt og har mindre kontakt med sine to barn enn han ønsker. Andreas mistet sin kone og sønn i en tragisk ulykke, og har så vidt kommet seg i gang på jobb igjen. Han sliter med skyldfølelse, men prøver så godt han kan å holde hjulene i gang i en sin nye tilværelse som alenepappa for tenåringsdatteren Hanna. Å få en grusom og vanskelig drapsak i fanget utfordrer ham mer enn godt er.  Han må også slite med en misfornøyd eldre kollega, Svenssen,  som føler seg forbigått fordi Andreas fikk jobben som avdelingsleder. Det er duket for konflikter på kammerset, som om de ikke har nok å håndtere med de fæle drapene. Det hjelper heller ikke med en partisk sjef som Andreas ikke føler særlig støtte fra. Lyspunktet er politiadvokaten Linn, som han har god kontakt med.

Dette er en etterforskningskrim som foregår både på kammerset og ute i felten. I starten synes jeg det tok en del tid før det skjedde noe mer enn møter på kammerset og forsøk på å få tak i ofrenes familie og nettverk, samt noen besøk. Politiet sto bom fast uten spor, og det gjorde de i grunn mesteparten av boka. De halmstrå som dukket opp, måtte de gripe fatt i. Det ble noen bomskudd på veien, men etter et tips fra PST, så det ut som de hadde noe i kikkerten. Noen makabre scener er vi vitne til, ja, noe i overkant for min smak, spør du meg, - når drapspersonen drar med seg et nytt offer inn i en flue- og magottfarm. Hva som skjer med offeret der, skal jeg ikke utdype. Selv om jeg var trøtt da jeg leste det, måtte jeg bare lese videre for å ikke dra det med meg inn i drømmene. Vi får også noen hint fra oppveksten til en gutt, som vi aner kan være drapspersonen. Det er vondt å lese hvordan han ble mobbet og behandlet. Det er naturlig å tenke at han har blitt en skakkjørt person med noe å hevne. Det er likevel mye mer enn det vi aner her, noe som kommer frem mot slutten. Oppklaringen er overraskende, selv om jeg ante at det lå noe slikt i lufta. 

Davidsen har skrudd sammen et godt plott, med interessante og nyanserte karakter av kjøtt og blod, noe som er godt gjort. Boka er velskrevet. Davidsen skriver bra. Skal jeg pirke på noe, gjelder det strukturen som hadde noe skurr med noen brå kapitteloverganger her og der. Og at Andreas plutselig så lyset (løsningen) kom litt brått på. Jeg tipper det blir bedre i neste bok. Dette er tross alt en debutantkrim. Men alt i alt er dette en god og spennende krim som lover godt for flere bøker i serien. Helst uten flere magottfarmer. Håper dette var den eneste i området;) Men han skal ha pluss for at alle situasjonene ofrene ble satt i, ikke ble utbrodert. Det holder med egen fantasi som for denne leseren lett løper løpsk.

Terningkast 4+

Fint signert bokmerke var med boka. Hadde med meg boka på besøk hos mamma på Verdal. 

En søt liten skummel fyr 

Forlagets hjemmeside , her med info om forlag og forfatter. 

Boka er gitt ut indie, og forlaget Skumle Typer er et mikroforlag drevet av Ulf Morten Davidsen. Davidsen har brukt Bernt Roald Nilsen som redaktør. Nilsen har også vært hans lærer på Krimforfatterskolen sammen med Torkil Damhaug 2016-2017. Nilsen har også arrangert og vært faglig leder for skriveretreates i Villajoyosa som Davidsen nevner i takkeordet bakerst i boka. Jeg traff Davidsen på skriveretreat høsten 2023, og det gjorde det ekstra gøy å lese boka hans. Utover det kjenner jeg han ikke, og greier fint å forholde meg nøytralt til leseopplevelsen og å anmelde boka, selv om vi har sittet i samme rom en liten uke, drukket spansk vin og spist spansk tapas og paella i samme gruppe. Greit å nevne det for ordens skyld.

Verandalesing på Lilleby . Mørke skyer truer. 

Ulf Morten Davidsen: Harmageddon, 325 s

Skumle Typer 2024

Leseeksemplar fra forfatteren