Jeg har fulgt serien om dødsboadvokat Oda Krogh og assistenten Reidar, og har nå lest (og lyttet) ferdig den siste, som er den fjerde. Og for en historie Berglund nå serverer oss. Sov dukkelise er girpende, spennende og vi får virkelig bli mer kjent med Odas bakgrunn som viser seg å ha en kobling til hva som skjer i den nye dramatiske saken hun får i fanget. Denne boka var det virkelig vanskelig å legge fra seg.
Forlaget om boka:
Dødsboadvokat Oda Krohg og hennes ukvalifiserte assistent, Reidar Simonsen, har avsluttet en vanskelig sak og gleder seg til en fredelig høst. Men i løpet av bare et par uker snus hele deres verden på hodet. Deres nye praktikant bringer med seg bagasje full av hemmeligheter og traumer. Alle nye klienter virker kjent, enda de er fremmede. Og en liten jente klamrer seg til dukken sin, idet morens vuggesang dør ut.
Etter mange år med hemmelig identitet innser Oda at fortiden kan være i ferd med å lukke seg rundt henne, en fortid som til nå har vært fortrengt. Noen vil ha hevn.
Sov dukkelise slukte meg fra første stund. Jeg har kombinert lydbok og papirbok, da lydboka dukket opp på bookbites. Og på lyd fungerte den også veldig bra. Innleser var helt perfekt. (Kristine Rud Slettebakken). Og siden jeg skal lese mye og jobbe i påska, er kombinasjonen lyd og papir helt topp, så lenge jeg får tak i lydbok. Da følger jo også prioriteringen blant en mengde krimbøker som har kommet på nyåret seg selv. Og i dette tilfelle ble det en veldig god prioritering.
Ulempen med lydbok er at jeg ikke så lett husker detaljer, fordi jeg blir oppslukt på en annen måte enn når jeg leser. Men har man papirboka kan man selvsagt gå tilbake i den, hvis man ønsker det.
I de siste norske krimbøkene jeg har lest, har jeg lagt merke til at innvandrere fra forskjellige land er representert blant karakterene. Det er tydelig at norske forfattere i dag tar opp i seg elementer av samfunnet rundt seg, og speiler både holdninger, mangfoldet og samfunnsaktuell problematikk. Noen ganger også med røtter i historiske hendelser, som i denne boka.
I de tre siste bøkene jeg har lest har det dukket opp ukrainere, egyptere og nå folk fra Bosnia- Hercegovina (bosniere- heter det?)
De sakene Oda og Reidar blir engasjert i nå, gjelder et søskenpar og forfordeling av den som pleiet sin syke mor, og den andre som ikke gjorde det, men som krever lik deling av arv.
Den andre er en litt rar sak, da en utenom barna blir testamentert store deler av arven, men han ønsker å trekke sin del, og da må Oda se på det juridiske i det og veilede partene. Han som har blitt tilgodesett en stor del av arven gjennom testamentet er fra Bosnia. Det er mye som skurrer i den saken som Oda ikke får tak i, og hun ser det på sin oppgave å fremme rettferdighet. Hvorfor er denne mannen tilgodesett så mye av arven? Kvinnen som er datter av avdøde, ønsker heller ingen kamp om å få omgjort testamentet.
Oda har også takket ja til en praktikant gjennom NAV, som har med seg tung bagasje som slår ut i litt krevende adferd, noe Reidar kommer til å irritere seg voldsomt over. Oda vil gi henne en sjanse og kanskje kjenner hun igjen noe av seg selv i Margit som jenta heter?
Gradvis opplever Oda at det skjer ting rundt henne som hun blir preget av, hun får angst og vonde minner fra fortiden dukker opp. Historien til Oda er virkelig engasjerende og den berører, og det er nesten nifst hvordan Berglund greier å beskrive den tilstanden Oda er i som bare blir verre og verre for henne. Reidar begynner også å bli alvorlig bekymret for henne, og på et tidspunkt begynner hennes forsvar å sprekke, før hun kryper inn i det harde skallet igjen.
Hun begynner å tro at noen er etter henne..
Er det reelt, eller holder hun på å bli syk?
Å røpe mer her, skal jeg ikke.
Les selv, denne boka må du ikke gå glipp av. (men start med første bok i serien, hvis du ikke har lest de andre før.) Les også etterordet og kilder som tar for seg krigen i Bosnia og krigsforbrytelsene som skjedde.
Jeg mener dette er Ingrid Berglunds beste om Oda Krogh til nå. Her briljerer Berglund med en særdeles velskrevet historie som jeg nøt i fulle drag, med spenning på mange plan, og ikke minst er det en gripende og interessant historie med røtter i en europeisk tragedie og en av historiens verste og styggeste krigsforbrytelser på vårt kontinent.
Berglund ble nominert til Rivertonprisen for Den svarte svanen i 2022. Det forundrer meg ikke om hun blir en god kandidat til neste års nominasjoner med Sov dukkelise også.
Anbefales sterkt.
Terningkast 6.
Jeg var der i 2013, men finner ikke igjen bildene mine. Elers skulle jeg vist dere bilde av kirkegårdene, massegravene og minnestedene med tusenvis av hvite kors over falne soldater.. (fra 100 000-250 000 ofte totalt) Jeg tok bussen fra Sarajevo til Dubrovnik, gjennom Mostar, og i Dubrovnik var jeg på en fotoutstilling som viste utrolig sterke bilder fra krigen . Det gjorde et sterkt inntrykk på meg. Mens vi var i Bosnia så jeg mange kirkegårder med uendelige mengder hvite kors, og et fattig land med bygninger som fortsatt var fulle av kulehull. Bosnia er fortsatt sterkt preget av krigen på 90-tallet.
Andre bøker i serien:
Koser meg med Sov dukkelise i påskesol på verandaen.
Ingrid Berglund: Sov dukkelise, 304 s
Gyldendal 2026
Leseeksemplar fra forlaget
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar