DIKT av Jorge Luis Borges - Diktsirkelen september -19

Kategori: Formens mestere.
Viser til innlegget her som utdyper mer hva som kan ligge under denne kategorien.
Jeg valgte å lese dikt av den berømte argentinske forfatteren og dikteren Jorge Luis Borges. (1889-1986).
Solum forlag ga ut en gjendikting av utvalgte dikt fra flere av hans samlinger i 1988. Boka fant jeg på biblioteket. Diktene er gjendiktet av Lasse Midttun, som også har skrevet et etterord.

Borges var opptatt av så mye gjennom livet. Han var fra Buenos Aires, og har skrevet mye fra byen, om byen. Å lese diktene om Buenos Aires var som å være der igjen. Jeg var der i 16 dager i 2013 og beveget meg mye til fots, med metro og buss. Jeg var også i Palermo og utenfor hjemmet til Borges, som ikke var åpent for publikum da jeg var der, dessverre.

Dette er den første siden med innholdsfortegnelse. Tar den med for å vise at han skriver om så mangt.  Etterhvert så skriver han også en del om det norrøne, angelsaksiske  og germanske, om Snorre, om de irske øyene, og om de greske mytene. Hvorfor han ble så fascinert av det, vet ikke gjendikteren. Han mener kanskje det bare handler om at Borges var en vitebegjærlig mann som stadig utvidet sin horisont og det norrøne og germanske måtte fortone seg som noe helt annerledes og eksotisk for ham som var sør-amerikaner.

Borges var også opptatt av det som skjedde i Latin-Ameriak, sitt eget land selvsagt, men også de andre. Latin-Amerika har opplevd mange kriger og blodige regimer, mye opprør som han selvsagt må ha blitt preget av.

Borges ble også stadig mer svaksynt, sågar blind etterhvert. Faren hans hadde et bibliotek som var det kjæreste stedet til Borges, sågar til sin død.

Borges debuterte i 1923, 24 år gammel, og rakk å bli en av de mest spennende og kjente forfattere som Latin-Amerika har fostret. Han spenner vidt i temaer, men også fra det hverdagslige til det metafysiske. Gatene i Buenos Aires sluttet aldri å fascinere ham. 

Han er regnet for å være en av grunnleggerne av den litterære retningen magisk realisme, sammen med Gabriel Garcia Marquez. Han er mest kjent for sine noveller i Norge. 

Det jeg opplevde da jeg leste var at jeg stadig vekk gled vekk når jeg leste om Buenos Aires. Jeg var der, jeg drømte meg bort, jeg vil dit igjen. Det ble så levende med ett.

I diktet over skrev han om Recoleta, den berømte kirkegården der blant annet Eva Peron ligger. Jeg var der og graven hennes besøkes stadig av nye mennesker hvor mange legger ned blomster. Kirkegården er stor, magisk, spesiell og vakker.

Her er et blogginnlegg jeg laget fra Palermo i Buenos Aires der jeg er i gata der Borges bodde.
Og her et innlegg hvor jeg er  i Recoleta.

Jeg synes det var fint å lese diktene til Borges, og se utviklingen gjennom så mange år. Han eksperimenterte med form og skrev senere i livet (fra 60-årsalderen) mer prosadikt. Han mente at det å skrive lange romaner var å sløse med ord og med tid.
Formen på diktene var ikke spesielt tydelige som mange av de klassiske retningene, men det får så være. Han var uansett opptatt av form, ifølge gjendikter Midttun.
Det var godt å endelig få lest noe av ham. Jeg tror jeg har innbilt meg at han skulle være tung, men jeg synes ikke diktene var tunge å lese, tvert imot. Men det er kanskje en fordel om man har noe greie på latin-amerikansk historie eller er interessert i den.

Jeg vil avslutte med en fin strofe fra et dikt, hvilket finner jeg ikke igjen:

For slik andre skriver vers
skapte min bestefar en drøm.

Legg gjerne inn link under her i kommentarfeltet hvis du har blogget om en diktsamling denne runden, eller her

Mer om Jorge Luis Borge her og enda mer her