Rasende binne er den andre boka jeg har lest av forfatteren. Hun har gitt ut tre romaner, de to første var krimromaner. Denne er en slags spenningsroman, ala psykologisk thriller. Jeg trodde det var en psykologisk thriller. Bakpå står det at det er er en rå psykologisk spenningsroman, og det er i mitt hode det samme som en psykologisk thriller. Hva man forventer preger naturligvis lesingen. Hva jeg synes? Les mer etter bildet, så får du vite.
Rasende binne er en flott tittel.
Berg Holm lager fine titler, som Stjerner over, mørke under og Barføtt over isen, som de to første bøkene hennes het. Og nå altså Rasende binne. Det er titler med sterk visualiseringskraft.Hvem er denne rasende binnen og hva handler boka om?
Hvem den rasende binnen er, kan nok tolkes på flere måter, og den som leser får gjøre seg opp en mening om det. Her er det rasende kvinnfolk i menneskeham og isbjørn/binner på Svalbard, man kan velge mellom.
Presten Sol og forskeren Njål har vært lykkelig gift, men det skar seg da de fant ut at Sol ikke kunne få barn. Sol røyker og drikker og begjærer sin nestes make, en annerledes prest enn prototypen man ser for seg. Njål er aktiv i vikingmiljø og liker å leve som en. Et av Njåls høyeste ønsker er å bli far. Han er sæddonor, men det blir liksom ikke det samme å spre sin sæd over menneskeheten som vokser til mange ukjente barn. Han vil ha sitt eget fysiske lille barn.
Han inngår et forhold med forskerkollega Nina. Hun blir ganske fort gravid og føder Lotta. Nina endrer seg etter fødselen, mye tyder på fødselsdepresjon. Hun gjør noe som fører til at Njål blir skremt, og det blir brudd mellom dem. Njål har daglig omsorg og Nina vanlig samværsrett. Njål vil gå lenger, han ønsker foreldreansvaret. De kniver også om det samme forskningsstipendet som kan føre dem til Svalbard. Nina mener hun har gjort mesteparten av arbeidet, Njål prøver å ta æren for det.
Nina har et høyt ønske om å flytte til Svalbard, hennes mormor jobbet også der i sin tid. Men Njåls metoder for å sikre seg Svalbard-stipendet kan virke hakket drøyere. Og begge kan ikke dra..
I omsorgsaken går de til mekling og Njål blir stadig mer bekymret for Ninas omsorgsevne og det ender med at saken havner i retten. Nina bruker det skitne trikset hun kan bruke, og det ender med melding til barnevernet og full undersøkelse.
Sånn holder de det gående.
I skyggene lusker Sol, som vil ha Njål tilbake.
Jeg nevnte Svalbard. Ja, i bokas siste del flytter noen av dem til Svalbard. Denne delen er veldig spennende. Jeg liker skildringer fra Svalbard og har lest noen romaner med handling derfra. (Longyearbyen av Heidi Sævareid, Dødsrytteren av Øystein Wiik, Storebjørn av Odd Harald Hauge-enda ulest-, Orions belte av Jon Michelet, ) De kalde og rå omgivelsene der er som skapt for en thriller.
Og det er virkelig klaustrofobisk i Rasende binne også, med kulde, snøstorm, uvær, isbjørner som lusker rundt omkring, ensomhet, noen blir innestengt på en hytte, flyet med mat får ikke landet etc etc.
Men før dette, så er det ikke så mye fart. Jeg fikk ikke følelsen av at det var noen psykologisk thriller før på slutten. Heller at det var et trekantdrama med et barn i sentrum, med flere konflikter som tårnet seg opp. Romanen er oppdelt vekselvis ved at Nina, Njål og Sol forteller. Perspektivbytte er et spennende og virksomt grep som skaper driv. Jeg blir revet med og vil lese videre, men så veldig thrilleraktig synes jeg ikke det er, ikke slik som vi jeg er vant med fra utenlandske psyko-thriller-bøker. Men norske forfattere gjør det kanskje på sin egen måte? Jeg tenker på Helene Floods Terapeuten, (2020) den ga heller ikke så mye gass før den kom til slutten.
Ved ettertanke, hvis jeg skal være litt kritisk, så henger ikke Njåls løsning før noen drar til Svalbard helt på greip for meg. La gå at folk gjør mye rart av uforståelige ting, men det må vises at det er en form for logikk i valgene de tar. Det synes jeg er er ganske tynt her, siden han tross alt virket som en ganske fornuftig og gjennomtenkt mann. Riktignok får han ganske mye å trøble med, og får antagelig kalde føtter og mister hodet, det skal sies til hans forsvar, men likevel...Jeg ble litt stuss, rett og slett. Dumt at jeg ikke kan utbrodere mer, da røper jeg for mye, men den som har lest boka må gjerne diskutere det med meg i kommentarfeltet.
Vel, alt i alt en absolutt lesbar roman, om ikke helt i toppsjiktet denne gangen. Ja, jeg sammenligner med hennes debut, som var knallbra.
Hvis terningskast skulle deles ut, så ville Rasende binne fått 4 fra meg. Det er ikke dårlig det heller.
Andre bloggere:
Er det ikke flere som har lest og blogget om denne? Fant ikke fler da jeg googlet, men vær fri til å legge lenke i kommentarfeltet.:)
Ingebjørg Berg Holm: Rasende binne, 319 s
Vigmostad og Bjørke 2021
Leseeksemplar mottat av forlaget
Ser ut som vi er temmelig enig om denne fireren Anita, og at de to andre bøkene var hakket kvassere. Lurer på hvordan leseopplevelsen hadde blitt om vi hadde forventet en roman?
SvarSlettJa, det er vi.
SlettJa, si det.. Tror jeg hadde vurdert den litt annerledes.
Minte meg forresten litt om Monika Isakstuen sine bøker om samliv..
Det er vel akkurat det, den minner om flere bøker, og det er jo synd. Det er vel en grunn til at klassikerne fant meg, jeg har lest for mange romaner som handler om familie og relasjoner, godt med litt annet :)
SlettJa, ikke sant. Klassikerne gir helt andre leseopplevelser, en norske samtidsromaner. Eller krim for den sags skyld, som det også er mye likt i. Men en blanding er ok.
SlettDen ble først bra etter de kom til Svalbard. Meg å denne forfatteren er ikke noe god match. Ikke så begeistra for de to første bøkene hennes jeg. Vet bokbliggeren likte den bedre å ga Terningkast 5
SvarSlettJa, da tok det seg virkelig opp..
SlettJeg likte første boka godt. Den var ganske saktegående til krim å være, men jeg nøt språket.
Som roman likte jeg boken. Språket er saftig og fysisk. Men som spenningsroman falt den igjennom for meg.
SvarSlettMen enig i at tittelen er flott.
Skrev en 2linjers omtale: To kvinner sloss om samme mann. Nevnte mann er mest opptatt av sin lille datter. Og Svalbard. En isbjørn har en statistrolle. Gjett hvem som dør?
Vi høres enige ut.
SlettHehe, omtalen din var jo ganske bra.I Janne S Drangsholt-stil.
Ja, og hvem dør? For alle vet at noen dør, siden bokas åpning skildrer et frossent lik.
Har lest men ikke blogget om og kommer mest sannsynlig ikke til å gjøre det heller siden det er noen uker siden den ble lest. Hadde nok samme oppfatning som deg, syntes den var fin som roman men som psykologisk thriller eller spenningsroman ble det "too little too late" for min del. Språket er godt, ingen tvil om det men det hjelper ikke for helhetsinntrykket når forlaget selger dette som en spenningsroman.
SvarSlettHar gitt de to andre bøkene hennes full score men denne nådde ikke opp.
Ja, der er vi enige.:)
SlettLeste du intervjuet med henne som jeg linket til? Ifølge det så ble hun anbefalt å skrive en samtids-thriller fordi hun ønsker å selge til utlandet. Historisk krim, som hun har gjort så bra, selger visst ikke der ute..
Så da så.
Får vi se om dette slår an hos tyskerne.
Jeg ser jo den og da skal det jo bli spennende å se hvordan den blir mottatt av den vanlige leser.De fleste bloggere har vært smålunken virket det som. Har ikke lest noe anmeldelse i avisene ennå. Men er utenlandske lesere så forskjellig fra oss? Vi får jo ikke helt det forlaget lover her? Spørs hva utenlandske forlag selger den som.
SlettHolder på å skrive om Schulman sin bok, den håper jeg flere leser for den vil jeg snakke med noen om.
Ja, det blir spennende å se.
SlettIkke vet jeg om utenlandske lesere er så annerledes, men det er vel noe med at Norges byer (Bergen?) og natur (ville Svalbard) er eksotisk og spennende..
Husker ikke om jeg har lest anmeldelser i avisene, bortsett fra Adresseavisen, men jeg har glemt hva de skrev. Må sjekke..
Ja, vi bloggere er litt lunkne, men det tror jeg handler om forventninger som ikke helt ble innfridd.
Utledningene har ikke lest de to tidligere bøkene hennes, såfremt de ikke leser norsk da.
Ja,det kan være noe der. Har ikke sett intervjuet ennå, får titte på det i morgen. Nå har Biden kommet trygt frem i Det hvite hus og her blir det litt lesing før natta.
SlettHa en fin kveld / god natt, Anita 🙂
Ja, det er bra. (Biden altså). Er veldig spent på Kamela Harris.
SlettTakk, god natt til deg også. Skal lese litt islands krim nå.
Jeg likte den første boka veldig bra, og er spent på hva jeg syns etter å ha lest omtalene til dere som har lest. Boka ligger og venter på meg, men har et par andre som er prioritert først.
SvarSlettJa, det blir interessant å høre hva du mener, men nå vet du at vi synes den er litt rolig til psyk-thriller å være, så forventningene er kanskje litt annerledes?
Slett