Enda en forfatter som representerer The lost Generation, enda en av disse som er berømmet med plass i 1001-books du må lese før du dør , atter en forfatter i kretsen rundt og med Ernest Hemingway, Gertrude Stein, James Joyce og andre kunstnere og forfattere som vanket sammen i Paris for ca 100 år siden. Scott Fitzgerald og hans kone Zelda var også nære omgangsvenner av Hemingway og Hadley mens de bodde i Paris. Fitzgerald er ellers kjent for sin roman The Great Gatsby, som jeg tidligere har lest. I april leses amerikanske forfattere i 1001-sirkelen til Elida. Jeg har allerede lest en Hemingwaybok, men kunne like så godt slenge på en til, siden jeg fant denne i hylla til datteren mi i påska og synes den virket interessant.
Romanen åpnes med et forord av avdøde Pushwagner som lovpriser boka i skyene. Jeg fikk store forventninger, også fordi temaet interesser meg og fordi jeg vet at Fitzgerald skriver godt. Artig også lese en roman i samme tidsperiode og tildels samme miljø som The sun also rises av Hemingway som jeg leste før denne. Romanen står også høyt oppe på Modern Librarys liste over de 100 beste romanene i det 20. århundre.
***Spolier alert! Spoilers anmass!***
Nattens ømhet handler om legen Dick Divers rise and fall. Han er spesialist i psykiatri, ung og lovende, et geni. Han gifter seg med en av sine pasienter fra en klinikk i Sveits hvor han jobbet og gjorde meget bra arbeid. Han har fått et spesielt ansvar for unge Nicoles helbredelse. Hun har fått diagnosen schizofreni. Hun er en del år yngre enn ham. Nicole kommer fra en rik familie, hennes ugifte søster Baby Warren dukker også opp som en noe krevende svigerinne for Dick etterhvert. Nicole har brutt kontakten med sin far, og det kommer frem at han har begått overgrep mot henne.
Boka er delt inn i tre deler. Første del starter etter at Dick og Nicole er gift og er på ferie på den franske Riviera. De har to barn, en datter og en sønn. De omgås flere venner som er sentrale i romanen; Tommy, Abe og Mary North, med flere. Den unge amerikanske skuespilleren Rosemary (18 år) dukker opp og hun blir forelsket i både Dick og Nicole og de tar henne til seg på et vis. Dick og Rosemary innleder et slags forhold. Noe skjer under en fest, noe ingen vil snakke om, og det forvirret Rosemary. I slutten av del 1, går det opp for henne at det har med Nicole å gjøre.
I del 2 går vi tilbake i tid, da Dick jobber på klinikken i Sveits og får ansvar for Nicole. Jeg synes denne delen var mest interessant og det var dette som gjorde meg interessert i boka, samt Dicks vei inn i fortapelsen. Nicole blir frisk, selv om hun må leve med en sårbarhet for stress som hun må ta hensyn til. Takket være Dick er hun trygg. Han skriver også på en avhandling i psykologi for leger og andre faglige verk. På et tidspunkt møtes del 1 i del 2, hvor det har gått noen år og de møter Rosemary. Rosemary reiser hjem og livet går sin gang, men Nicole er urolig og de får et tilbud om å kommer tilbake til klinikken i Sveits. Hans tidligere sjef vil ha med Dick som medeier i en overtakelse av klinikken som skal selges. Dick er skeptisk. Ikke har han penger heller, det er det Nicole som har. Her dukker søsteren Baby opp og synes det er en meget god ide. Slik kan søsteren være i trygge rammer uten at hun trenger å bekymre seg konstant.
Etter en del om og men, blir det slik. Men det går ikke greit i lengden. Dick får behov for å reise bort, han begynner å drikke stadig mer. Han må en tur til USA da faren hans har dødd (han tar båt). Han drar på kurs, men orker ikke dra på forelesningene, men lever sitt eget liv, drikker, er nedstemt, blir ufin i fylla. Han treffer igjen Rosemary i Roma, fem år siden sist. De har igjen en affære, men han føler ikke for henne som før. Han vet ikke lenger hva han føler for noen og noe.
I del 3 går det bare nedover med ham. Sjefen synes han arbeider dårligere, det kommer klager fra pasienter om at det lukter alkohol av ham. Dick sier opp etter at sjefen tar opp et par ting med ham. Han får solgt sin andel og de reiser igjen til Rivieraen. Nicole har blitt sterkere og da de treffer på Tommy igjen, får hun lyst til bli hans elskerinne og det ender til slutt med skilsmisse mellom Dick og Nicole. Det blir ikke greie på noe med Dick, han bryr seg ikke, han havner i slosskamper, han er ufin.
Slutten av boka er litt rar, den sier noe om hvor han kanskje er. Slutten er litt uforløst, synes jeg.
Boka er godt skrevet, det er fine naturskildringer, miljøskildringer, dialoger, dype refleksjoner. Det er en roman som krever at man er årvåken når man leser, hvis man skal få med seg hva Dick tenker, hva han står for. Ingen tvil om at Dick led, men jeg greide ikke å kjenne den smerten så hardt som Pushwagner skildrer. Han kjente kan hende seg selv igjen mye sterkere en det jeg gjorde. Jeg synes boka var interessant, det er en bok jeg vil huske, men det var også partier i den i særlig i del 1, som jeg ikke synes var så veldig interessante. Festing, soling og snikksnakk i snobbete kretser på den franske rivieraen har sin begrensing når det gjelder å få min udelte begeistring og oppmerksomhet. Men den transportetappen må man igjennom for å få utbytte av resten av boka. Skjønt hvorfor han skrev den delen før resten, skjønner jeg ikke helt, men kanskje; et originalt grep ?
Neste bok fra en i denne gjengen blir Gertrude Steins Alice B Toklas testamente, men først har jeg et par bøker med kortere lånefrist fra biblioteket jeg må lese.
Innlegg om Den store Gatsby her
F. Scott Fitzgerald (1896-1940) født i Minnesota, død i Los Angeles. På wikipedia står det om denne romanen: "Hans roman Tender is the Night (1934) bærer spor av hans tragiske privatliv med en psykisk kollaps, ekteskapsproblemer og alkoholisme."
Han skrev fire fullendte romaner og mange noveller. Han døde av hjerteslag, og det spekuleres på om det var på grunn av et meget høyt alkoholkonsum over tid. Mer om han her
Trist, han døde så ung.
Den ble faktisk filmet og sluppet i 1962. For en skjønn og nostalgisk trailer. Youtube her we come:
Nattens ømhet av F. Scott Fitzgerald, 465 sider
Kagge 2011 (oversatt av Kari og Kjell Risvik)/ opprinnelig utgitt 1934
Lånt boka privat
Nattens ømhet er ikke en god bok, men den er interessant. Og jeg likte den bedre enn The Great Gatsby :)
SvarSlettFor meg er den interessant fordi den er fordekt versjon av livet til han og Zelda. Fin omtale :)
Festing og soling og snikksnakk, er ofte en langsom affære å komme seg gjennom, men av og til er det verdt det. Det er som du sier, vi kjenner oss igjen i forskjellige ting, og preges deretter.
SlettKjekt å høre om din leseopplevelse, boken jeg leste i går måtte også leses med årvåkenhet, så jeg skjønte akkurat hva du mente med det.
Ha en super dag Anita!
Augusta: Jeg likte The Great Gatsby veldig godt. Tror den gjorde mer inntrykk på meg da jeg leste den, jfr omtalen min som jeg skrev for noen år siden.
SlettGodt at du også mener at Nattens ømhet ikke er en spesielt god bok, men interessant. Jeg har mine innvendinger og skjønte ikke helt omtalen til Pushwagner, men la det på kontoen for store forventninger og hans egne preferanser/gjenkjennbarhet. Forsto det på en annen omtale (husker ikke hvor jeg leste det) at Scott og Zelda er representert gjennom et annet par i boka, ikke Divers. Mulig det kan være Abe og Mary North? De skiller seg jo og Abe var vel også drikkfeldig, husker jeg rett.
Takker for ros:)
Tine: Takk for det. Ja, bra vi forstår hverandre:) Gleder meg til å begynne på Gertrude Stein og se om bøkene til de to andre (Scott og Ernest) har noen berøringspunkter med hverandre. Fin kveld til deg Tine:)
SlettPushwagner - for en kunstner! - men han er både annen alder og kjønn enn oss og leste nok boken med et annet filter.
SlettJa, helt enig.
SlettMann med psykisk kollaps og ekteskapelige problemer, og jeg leste nettopp og "hysterisk" kvinne/psykisk kollaps og ekteskapelige problemer. Vi leser lystige saker for tiden, Anita ;-)
SvarSlettNå er jeg nysgjerrig på hva jeg egentlig syntes om The Great Gatzby. Den ble lest altfor mange år før GoodReads og blogg, og den har gått rett i glemmeboken. Har jo sett filmen og kjenner storyten, men leseopplevelsen er totalt fraværende. Tror likevel jeg drøyer Fitz en smule. Jeg sitter ennå her med "mad women in the attic"-følelsen etter The Yellow Wallpaper. Får si som Janne (fra podcasten The Yellow Wallpaper): Hva er det med loft og galskap? :-)
Hehe, ja, du kan så si. Jeg tror jeg leser mest bøker i den gata der, faktisk. Lite feelgood å spore, men innimellom må jeg ha det også. Nattens ømhet har også mange fine scener, den er ikke gjennomsyret av det vanskelige, og det er vel det en del bøker er, de har en balanse mellom flere aspekter og da blir de jo bra:)
SlettHvilken film så du av Gatsby? Husker den hvor Leonardo de Caprio spilte Gatsby. En nydelig film:)
I Nattens ømhet kunne Clark Gable spolt Dick og Audrey Hepburn Nicole, hvis den hadde blitt spilt inn i gamle dager, altså. Aner ikke om den er filmatisert..
Loft og galskap? Har du hørt om kjellere og galskap? ;) Mest i krim det kanskje. Og en annen type galskap.
Btw- har begynt på en ny roman om en sønn og en psykisk syk mor som lover bra. "Etterhvert vil øynene venne seg til mørket" av Bruno Jovanovic. Den tror jeg blir temmelig mørk etterhvert..ikke bare trist, men bekmørk. Spent på hvordan Damjan der venner seg til mørket, som tittelen antyder.
Nei, se her du: https://en.wikipedia.org/wiki/Tender_Is_the_Night_(film)
SlettIkke Gable og Hepburn, men to andre som jeg ikke kjenner så godt til, kom i 1962.
Den ble faktisk Oscar-nominet. Må finne den et sted, så jeg kan se den: https://www.imdb.com/title/tt0056566/
SlettÅh, jeg fant en skjønnn trailer på Youtube. Legger den inn i innlegget mitt:)
SlettJennifer Jones som spiller Nicole er så vakker - og dyktig. Hun spiller også Emma Bovary i innspilling fra 40 tallet. Så flott :)
SlettNoen ganger er dt gøy å gå tilbake å se på eldre filmer
Ja, hun ligner litt på ung Liz Taylor i filmen.
SlettHar sett den ferdig nå, synes den var interessant, en kuriositet med dårlig grafikk, 60-tallsfilm med 20/30-tallskoloritt. Elsker de kjolene deres og dansen.:) Synes hun spilte bra. Dick ble litt tam, samtidig var han stødig som han jo var helt til alkoholen tok over styringa.
I kveld var jeg så trøtt og det passet bra å finne og se denne filmen:) 2,5 time ca og nesten ikke reklame. Kjedet meg ikke:)
Måtte se/høre Tony Bennets tittellåt fra filmen også. Den er jo nydelig:)
Og så overspiller de jo ganske mye, men det at det blir så tydelig, gjør det enkelt å følge med hvis man ikke ser mye engelsk film uten teksting.
SlettJeg synes også at problemstillingen/utfordringene med å være både psykiateren hennes og hennes mann og elsker kom godt frem gjennom samtalene/advarslene mellom Dick og mentoren Dr. D. Noe som også spilte seg ut da hun ble mye friskere og frigjorde seg fra ham.
SlettAbe lignet på hovmesteren i Grevinnen og hovmesteren i fyllefaktene sine.