Mange har ventet på denne boka, også jeg. Mange fikk, som meg, sjokk, da Lucinda Riley døde tidligere i den 11.juni i sommer. Da hadde jeg akkurat fått boka i hus. Jeg greide ikke å lese den da, satte den litt på vent. Den fikk bli med på ferie til Lofoten. Med sine nesten 800 sider, tok det sin tid. Dessverre også fordi den tidvis var ganske langdryg.
Den savnede søsteren, er den syvende søsteren D`Apliese adoptert av nå avdøde Pa Salt. Søstrene ønsker å finne henne for å få henne med til en seremoni på båten til faren et år etter hans død. Det fører dem rundt omkring i verden. Først til en vingård på New Zealand (etter å ha vært innom Australia der CeCe bor), så andre land som USA, Canada, Frankrike, Irland. Siden søstrene bor i flere land, får de som er i nærheten av ledetrådene å ta opp jakten på den savnede søsteren som er på rundreise og tydeligvis prøver å gjemme seg for dem av en eller annen grunn. Eller kanskje er ikke hun den savnede, men moren hennes, det er det de tror.
Det er mange historier parallellt, og mye prating med hverandre på telefon og på Atlantis som blir både litt rotete og kjedelig. Det tar lang tid før jeg blir fenget (feks i historien fra Irland under uavhengighetskrigen for mange år siden) og da stopper det før vi blir kastet inn i en annen historie. Etterhvert blir jeg mer nysgjerrig på Merrys historie også. Merry er damen som kan være den savnede søsteren, eller moren hennes. Merry har irske aner og vi skjønner at historien om Irland har noe med henne å gjøre , men hva? Det tar sin tid før dette snøres sammen. Alt for lang tid. Når det skjer, så blir det interessant. Vi får et innblikk i den lange krigen for irsk selvstendighet, om IRA , om problematikken protestanter- republikanere, Irland, Nord-Irland, England. Det er ikke en enkel historie og ikke så lett å forstå brokkevis i en slik roman, men Riley er god på research og gjør så godt hun kan. Men det er godt mulig dette stoffet kunne blitt brukt på en bedre måte. Det er scener som er rørende, absolutt, men som sagt, det tok sin tid.
Selv om jeg var usikker på om jeg orket å lese denne boka ferdig flere ganger, så er jeg glad jeg leste den, siden den tok seg opp mot slutten, eller sånn halvveis (ca 3-400 sider inn) før det ble en god flyt. Man kan jo tenke at det er for mye og at man kunne lest mange bra kortere bøker eller lange bøker på vent, men så er det dette med å følge en serie og se hvordan det går. Det er fortsatt noen løse tråder og de får vi svaret på i neste bok, som Lucindas sønn Harry Whittaker har sagt at han skal ferdigstille. Jeg skal nok lese den også.
På hjemmesiden hennes får du hele bakgrunnshistorien og konseptet, inspirert av gresk mytologi og stjernetegnet de syv søstre i Pleiadene.
Skjønner godt at du reagerte, når forfatteren dør i det du skal til å lese boken hennes. Jeg syntes også den var i lengste laget, og at den tok seg opp mot slutten. Blir spennende å se hvordan den aller siste boken blir, når den kommer ut :)
SvarSlettJa, det ble litt heftig. Det hjalp å vente litt. Mistet jo søstra mi som var på samme alder som henne i fjor på samme tiden også.
SlettJeg er også spent på siste boka. Som hun skrev i etterordet så fikk hun alt for mye stoff til å bli ferdig i denne boka, derfor ble det en til.
Jeg hadde hørt boken allerede når jeg fikk papirboken inn dørene. Og hadde nok ikke orket å lese den heller sånn like etter bortgangen hennes.
SvarSlettEnig med deg i at den var noe langdryg til tider og som deg likte jeg veldig godt historiene fra Irland.
Er nok mye research som er gjort både med denne og de andre bøkene i serien. Så er det vel litt opp og ned hvordan det blir brukt som du nevner.
Blir spennende å se hvordan det utarter seg i den aller siste boken.
Ikke sant.. det ble jo veldig spesielt.
SlettTenkte at kanskje var hun så syk og hadde begrensede krefter slik at det påvirket arbeidet med boka. Hun burde kanskje fått mer redigeringshjelp. Men det vet vi jo ikke.. hva som ble gjort og ikke.
Enig ang neste bok, det blir spennende. Håper sønnen i alle fall ikke overdriver lengden på den boka.
Ja,sånn i ettertid kan man jo undre seg,for en god innstramming hadde ikke skadet.
SlettBlir artig å se hva han får ut av materiale som er og ikke minst hvem Pa Salt egentlig er.
Ja. (til begge deler)
SlettOg kanskje han lever?
Du skal se det,er nok en eller annen tvist på lur🙂
SlettEt eller annet, ja..
SlettHvor har du funnet boka som lydbok Beathe?
SlettJeg har lest alle bortsett fra denne, så jeg venter på lydboka. Er spent på den siste boka også og hvordan vi får vite hvem Pa var og hvorfor dette prosjektet.
Jeg har vært på ferie i en uke og ikke fått lest en hel setning i en bok.
På Bookbites kom den samtidig som e-boken,og ganske raskt etter utgivelse. Håper de har den på ditt bibliotek også.
SlettJeg fikk den også på Bookbites , men først da jeg hadde lest ferdig papirboka lang Kø på reservasjon. Leverte den tilbake prompte.
SlettJeg har lest og blogget om boka. Enig med deg om lengden på boka, som ble til tider kjedelig. Men likevel spent på om sønnen klarer å fullføre serien. (Tenker at Lucinda stort sett har gjort den ferdig, eller?)
SvarSlettDu må gjerne legge inn link til innlegget under her. vanskelig å finne alle på google, særlig når det gjelder en bok det er skrevet så mye om både før og etter lansering.
SlettSønnen klarer det nok, han er jo forfatter selv og har gjort avtale med forlaget om det. Mye var nok ferdig har jeg skjønt det rett.
Takk for lenke, Anita! Eg las boka på fire dager og opplevde den ikkje som langdryg i det heile tatt. For meg kunne den gjerne vore lenger. Det som imidlertid irriterer meg er når dei ulike historiene ikkje kjem kronologisk - det liker ikkje min hjerne.
SvarSlettEg var på veg til Bergen då nyheten om Lucinda Rileys død kom ut, og det var ganske spesielt å besøke Troldhaugen dagen etter dødsfallet. Då eg såg at dei solgte pyntefrosker på Troldhaugen måtte eg bare ha ein.
Eg er superspent på den siste boka, og forstår ut frå ulike artikler at Harry Whittaker veit ein heil del av kva hans mor tenkte om den siste boka.
Bare hyggelig Elida:) Har skjønt at du likte denne godt.
SlettSkjønner også det var spesielt med Troldhaugen-besøket. Det blir et ekstra perspektiv, spesielt. Klart du måtte ha deg en pyntefrosk <3
Ikke usannsynlig at han vet mye, han sto henne nok nær, og de har jo skrevet bok sammen før. Blir spennende å lese den. :)