Dag 3 på Litteraturfestival på Lillehammer. Hjorth og Kjærstad, Ullmann og Lund , Krimkveld med mesterforfattere. Lørdag 4.06.2022 (del 3)

Min  dag tre, ble lagt opp litt roligere. Det var ikke noe jeg ville se før 12.00 og deretter slakke fra 13.00 til 14.00. Jeg hadde også booket billett til Krimkveld kl. 18.00. Været var fint, sola kom frem og det gikk an å sitte ute. Det ble lunsj i sola mellom postene. Det myldret av stort og smått i Storgata. Vurderte Pub-te-pub og konsert i teltet, sånne ting jeg bruker å få med meg her, men formen var ikke bra nok til det. Må ta hensyn til den for tiden. Lære meg å ikke overdrive. Være takknemlig for det jeg får oppleve, det jeg greier å få med meg. God planlegging er løsningen. Sitter nå og ser konsert til Dronning Elisabeth på rommet, og det er flott det også. 

Lillehammer lørdag, yrende liv

Klar for ny dag med tre arrangement på biblioteket. 

Kunstnersamtalen med Linn Ullmann og Lotte Konow Lund. 

Mye interessant her, om fellestrekk i forskjellige kunstarter, om det å skape, om det å tørre.  Jeg har ingen særlig kjennskap til Konow Lund fra før, men Ullmann har jeg sett og hørt noen ganger og lest flere av bøkene av. Deriblant Jente, 1983, som ble nevnt flere ganger av flere, i flere sammenhenger Samtalen ble ledet av Brita Strand Ragnes. Konow Lund er kunstner, tegner og har skrevet en bok med intervjuer av en drøss kunstnere.

Vanskelig å gjengi alt, selv om jeg noterte så blekket sprutet, på dette og flere av postene. Her er noen stikkord:

Linn: Siterer Dag Solstad.: Jeg prøver å skrive de bøkene jeg ikke tror jeg får til. Hun tenker mye på dette, det handler om å tørre å strekke seg mot noe, noe uoppnåelig, . De kunstnerskap hun setter høyest er de som har noe skadet, ødelagt i seg, ikke det perfekte. Det perfekte er kjedelig. Tenk på sang, her er det lettest å få øye på det. "Let me see your beauty dawn". Sitat Leonard Cohen. 

Lotte: Om kunst- være i forandring viktig, både i samfunnet og i kunsten. I sin bok Om Kunst har hun intervjuet 350  kunstnere.

Linn om å intervjue kollegere: Hun skulle intervjue Linda Knausgård Bostrøm 20.mars 2020 på Litteraturhuset i Oslo, men alt ble nedstengt. Hva gjør vi nå? Tenkte hun. Så kom ideen til en podcast. Hun fortsatt med podcast i samarbeid med Linn Rottem under pandemien. 

Så snakker de videre om hva pandemien gjorde med dem og med kulturlivet. Kulturlivet viste en utrolig kreativitet som Linn nå tenker med ømhet på, det var rørende, sier hun, alle de små bildene som dukket opp på en skjerm under en konsert.   De snakker om depresjon og angst, økningen, særlig bland unge, som Linn mener startet før, men ble forsterket under pandemien. Hennes egen zombie-tilstand de første månedene, sjokket, hun klikket seg inn på VG hvert femte minutt for å lese smittetall i områder der hun kjent noen, hun greide ikke skrive eller lese noe ordentlig på fler måneder. Hun er ikke på sosiale medier, og etter noen måneder var hun på en kunstutstilling og så et bilde som rørte henne, åpnet noe, så hun begynte å oversette et dilt av Pablo Neruda , men visste ikke hvor hun skulle uttrykke det, behov for å uttrykke, så hun hengte opp et ark med diktet på en lyktestolpe i nabolaget, en dag stoppet en mann og leste det. Det gjorde noe med henne, så hun fortsatte. Det satte igang skrivingen igjen. Det ble 30 dikt på lyktestolper. 

Lotte spør hvorfor set vi på kattevideoer? Hun forklarer det med en lengsel etter nærhet, behov for noe som kan trøste. Lotte ble også deprimert under pandemien. 

Scrollet, søkte, googlet, gikk digitalt. Det ble et stadig større sug, et sort hull. Greide ikke å lese noe annet. (kjenner igjen dette i starten av pandemien, ja. Hadde vi det alle sånn? Min anm. )

Hun mener kampen om oppmerksomheten er stor, Linn er enig. Oppmerksomheten er under angrep i dag,  å greie å holde seg unna mobil, avisklikk, mobil etc noen minutter. Anbefaler boka Ekko av Lena Lindgren. Linn mener den er livsviktig. (Jeg stemmer i, den er knallgod). Om at Silicon Valley tjener på vår uoppmerksomhet. Algoritmer. Vi blir så lett distrahert. De mener at her har kunst og litteratur en rolle. 

De nevner også Hanna Ryggen, om hvordan kunsten kan virke, sette i gang noe i oss, hvordan samtalene/kritikker har endret seg fra 70-80-tallet frem til i dag. Før var det hardere feks på Kunstakademiet da Lotte gikk der, i dag er det en annen tone, mer respekt. (presisert: i Kunstbransjen, vi ser jo noe annet i kommentarfelt i sosiale medier, min anm.) Nevnt ble også Tove Jansson, Brichmans 4000 weeks, De ti jomfruene fra Bibelen, William Blake, i forskjellige sammenhenger. Forskjell på kvinnelig og mannlige kunstnere?

Ble et langt referat dette, men det er like mye for min egen skyld. Er usikker på om jeg greier å holde lesernes oppmeksomhet gjennom slike lange tekster, men som sagt, det er like mye for min egen del, samt at det nok finnes noen sjeler som kan være interesserte i disse samtalen og hva de snakker om. 

Angående oppmerksomhet så merker jeg langt flere visninger på story på instagram og facebook, som jeg har brukt flittig disse dagene, enn klikk her på bloggen. Men jeg vet også at innholdet på bloggen blir liggende og gjerne søkes opp og leses i lang tid etterpå. Begge deler har sin funksjon.

Det var fullt her også, men jeg fikk meg plass på det nedre galleriet og hadde god oversikt.

Tid for lunsj, mye folk overalt. Helst ville jeg kjøpe en take away-salat. Her fikk jeg kjøpt en ferdig fikabowle med masse godsaker i, som var ferdiglaget. Rakk å spise den i sola før jeg måtte tilbake til neste post. 

Lekre farger, herlig mat.  Mye godt her. Smoothies, sandwiches, med mer. Mye vegansk. Stedet her Fika Kaffe - og Smoothiebar. Ligger i Storgata.

Kjappe snapshots for å få med litt av folkelivet på denne fine dagen. 

Midt i Storgata en egyptisk basar. Hadde dessverre ikke tid til å stoppe opp å se på tingene. 

Alle utekafeene er fulle av folk. Og ikke er det bare festivalfolk her heller. Mange er nok hjemme på Lillehammer i pinsa. 

Litteraturen etter #Metoo med Vigdis Hjorth og Jan Kjærstad (se notater)

Nok en meget interessant samtale. Vigdis Hjorth og Jan Kjærstad om litteraturen etter #metoo, mens også i. Ledet av Ellen Sofie Lauritsen

Fra Ullmann og Lunn og deres avslutning om de tid jomfruene- og de fem dårlige, mannlige og kvinnelige syn på dem (Tove Jansson vs William Blake) ble det er naturlig overgang til dette temaet. Den boka som nevnes først her er selvsagt, hadde jeg nærmest sagt; Lolita av Nabokov. Vigdis snakker også om den nye boka Kristin må vekk hvor hendelsen Kristin Lavransdatter ble utsatt for skapte skyld og skam i henne, så hun ville i kloster. Hun gikk ute i mørket, ergo var hun "fritt vilt". Taushetskultur, hun måtte tie om det og andre ting til mor.  I Kjærstad  siste roman; En tid for å leve (må lese den, note to self) skildrer han en lærer-elev-situasjon, og derfra er veien kort til Knausgårds debutroman Ute av verden om en ung lærer som innleder forhold til en tretten år gammel elev. Den gangen ble romanen genierklært og fikk masse positiv omtale. Ingen berørte det problematiske i en slik relasjon. Tiden endrer seg, det har blitt mer økt bevissthet rundt slike ting, også før Metoo-bølgen. Knausgård skrev selv om deburtromanen sin i Min Kamp 4, og gjorde om en del ting, feks var eleven 16 år i virkeligheten, ikke 13 som i romanen.  Nå ble saken omtalt i media på en annen måte enn da Ute av verden kom. Interessant. Boka ble etterpå leste på en annen måte. 

Andre bøker og forfattere som ble nevnt er Elskeren av Marguerite Duras, Tove Ditlefsen (hvordan hun snakket til en ung mannlig intervjuer) , Samtykket av Vanessa Springora som endret lovgivningen i Frankrike, Linn Ullmanns Jente, 1983. .

Hjorth er opptatt av vi ikke må glemme flørten, leken, også at vi må tåle å oppleve ubehag, det er en del av livet, men vi må lære å sette grenser og respektere andres grenser. 

Kjærstad tror det vil komme flere mer provoserende bøker fremover om temaet, som vil provosere. Mer nyanserte, mer komplekse, ikke så forenklet om offer/overgriper. Også romaner fra overgriperperspektivet. I skjønnlitteraturen skal man vise alt menneskelig mulig, også dette. 

Han mener Linn Ullman greier å skildre kompleksiteten i Jente, 1983.  I en scene fylles jenta av begjær til den eldre mannen, hun vil, men så forsvinner lysten, mens han durer på. Svært få forfattere har skrevet om dette som i Jente, 1983., mener Kjærstad.

Dette er ikke uvanlig, og det skjer med jenter/kvinner, mens hos menn fortsetter begjæret uten stans. Det er forskjell på mannlig og kvinnelig seksualitet, og det må vi begynne å forstå. Rettssalen feks har aldri tatt hensyn til dette.  Biologi, sier Hjorth, hvis det er lov å snakke om det i disse tider. (selvsagt, tenker jeg, men jeg er omtrent like gammel som Hjorth). Det er vanskelig å snakke saklig om dette, sier de, men i litteraturen er stedet der slikt kan behandles.  det kan ofte være en skjør linje mellom samtykke og overgrep.

Knausgård er god på å beskrive mannlig begjær og kåtskap (eks læreren og en ung jentes invitasjon) , sier Kjærstad.

Bøker til salgs . Har lest flere av disse, Må lese den siste av Kjærstad og Om bare av Hjorth. den har jeg i hylla.

Krimkveld

Anne Holt, Jan Guillou, Gunnar Staalesen og Eivind Riise Hauge. 

Atter en time med dyktige kunnskapsrike erfaren forfattere. Først snakker de om når og hvordan de ble forfattere, mye har vi hørt før. Staalesen ville bli en ny Hamsun og Guillou ville skrive den store "franske" romanen, slike romaner ingen skjønner noe av, bortsett fra noen få, med det endte med at han ble journalist, venstreradikal, havnet i fengsel for å røpe statshemmeligheter, og skrev en spionthriller. Han ble sur da svenske anmeldere kalte denne en deckare.. det var jo en politisk thriller ikke en krim. 

Alle nevner sine tidlige inspirasjonskilder som Sjøwahl og Wahløe. Chandler blir nevnt, Philipp Marlowe. Staalesen ville skrive om en privatdetektiv, men på 70-tallet visste han ikke om det var gangbart i Norge.  Han skrev en, og erfarte at det var det, og resten er historie.

Holt sikta mot Staalesen og debuterte med Blind Gudinne i 1993. 

Guillou sier det er vanskeligere å skrive enkelt og forståelig for de mange, enn uforståelige romaner for de få. 

Om alder: Varg Veum er 80 år til høsten, men Staalesen tenker han ikke kan være så gammel i bøkene, så han blir maks 70. Han skriver med et tilbakeblikk i de nye bøkene.

Hanne Wilhelmsen har 30-årsjubileum neste år, hun er nå ca 60. Det skal komme flere bøker om henne. Hun har vært borte noen år, men kom tilbake i Det ellevte manus. (en meget bra krim, min anm.)

Miss Marple var 93 år, og Hercules Poirot var 50 år hele livet.  det nevnes også at Jørgen Jægers Ole Vik alltid er 50, selv om tiden endrer seg. Det går det og, men de vil ha det mer realistisk. 

Om Plott, god og mindre god krim: Plott er et håndverk, og mange lider dessverre av at de slurver her. Mange kan skrive godt halve boka, så faller det fra hverandre, eller går ikke opp til slutt. Man må jobbe godt med plott, mer er det ikke å si om den saken. Det er hardt arbeid. Kanskje bør man ha anlegg for det, mener GS. GS har lest mye fra han var barn, spesielt å les Agatha Christie har vært lærerikt. Ingen lager plott som hun. 

Utfordringen deres etter så mange bøker er å fornye seg. 

De fleste krimforfattere planlegger nøye. Men det finnes også noen få meget gode intuitive krimforfattere, som feks Robert Wilson. Men som oftest bærer det lett galt av sted hvis man ikke har plottet godt nok.

JG mener inspirasjon er for amatører,  profesjonelle forfattere må jobbe. Uansett . 

Krimroman/vanlig roman/anmeldelser: Hvorfor anmelder ikke Klassekampen og Morgenbladet krim? GS mener det henger igjen mye fordommer. De beste krimforfatterne i verden skriver så litterært godt, topp litterær kvalitet,  at de måler seg med Nobelprisvinnerne. 

Så det så.

Del 2- etter pause: Nye trender i krim

Gard Sveen , Aslak Nore og Eivind Riise Hauge.

Begge har vunnet Rivertonprisen, Nore ble også nominert for Havets kirkegård.  Skriver de inne en ny krimtrend? Nore er uenig i det, han mente ikke å skrive en krim da han skrev Havets kirkegård.  Han ville skrive en spennende underholdningsroman inspirert av faktisk hendelser med forliset av SS Ragnhild utenfor Bodø i 1940. 

De snakker om å være nøye med research, hvordan lesere kan lures gjennom bruk av noe fakta, feks et navn, mens mye er fiksjon. Bruker man virkelige hendelser, personer, må man også være forsiktig og vite hva man gjør , det har sine etiske sider man må være bevisst på.

Sveen sine bøker om Tommy Bergman har jeg ikke lest, men jeg har Den siste pilegrimen i hylla. På tide å bli lest? 

TB virker som en interessant, men ikke enkel fyr. Sveen ville finne en anne type enn den som er oppbrukt på Oslo politikammer. Det ble en som slet med sinne og følelser, en konemishandler, ikke en psykopat, men en som gjerne vil slutte å slå. Sveen bruker også faktiske hendelser i bøkene sine som han spinner en historie rundt.

Om å skrive:  Bøkene blir bedre dess fler utkast de skriver. Siden de gjør så mye research, er det utfordrende å ikke bruke for mye av det, slik at det vises i teksten, men det blir bedre intregrert dess oftere man skriver om, ting får satt seg.

Jeg skal hjem å lese Havets kirkegård. 

Middag

Tenkte å kjøpe med meg en takeaway-pizza. Men så fikk jeg ikke sitte der mens jeg ventet. Hun sa de kanskje trengte bordet til barnefamilier. Hva hvis jeg kjøper et glass mens jeg venter? Bla bla bla..  kan jeg sitte hvis jeg spiser her? Ja, Men dere får jo bordet fortere hvis jeg går etter at jeg får pizzaen. Bla bla bla.. Dårlig service, sier jeg. Så blir hun ydmyk, å nei, jeg mente at du kunne gå deg en tur så du slapp å vente.. Vi bruker å si det. Jeg har ikke lyst til å gå en tur, sa jeg. Begynte å fyre meg stille opp, dvs ulmet, så hun snudde på flisa. Jeg ble sliten av hele greia, og sa ok, jeg spiser her. Fikk en følelse av at det var det at jeg var singel , en person, som var problemet, siden jeg tok opp et bord for eventuelle barnefamilier (så sent på kvelden liksom).  Resten av betjeningen var positive og hyggelige, og hun endret holdning også etterpå. Hva som skjedde, aner jeg ikke.

Nuvel, man kan alltid skrive anmeldelse på TripAdvisor, noe jeg også bruker å gjøre, men jeg kan like så godt skrive det her. Bokblogger, restaurantblogger, matblogger, reiseblogger, ja, alt det der er jeg.;) De skulle bare visst, tenker jeg, når jeg møter dårlig service og diskriminering fordi jeg er alene (og kvinne?). Har opplevd det en del på reiser, men det har blitt bedre de siste årene. Vet at flere opplever det, ikke noe ukjent fenomen. 

Boka jeg hadde med meg i veska, har så vidt begynt, lite tid til lesing her, gitt....

Pizzaen var veldig god. Italiensk med glutenfri bunn, som også var god. Sprø og tynn. Det skal de ha.:)

Blomster i Lillehammer. På vei tilbake til Stasjonen.

Kunstmuseet, med blinkende blankt tak.

Fine farger, søte stemorsblomster

Ingen selfie i dag, bare blomster:)

Søndag skal jeg på Bjerkebæk i Undsets hage  før jeg tar toget hjem.

Tidligere innlegg: 

1. Torsdag 2.juni - Victoria Kielland, Elin Cullhed, Nordisk i slampoesi

2. Fredag 3.juni - Sissel Gran, Vigdis Hjorth, Ali Smith, Linn Ullmann

3.

4. I Undsets hage 5.juni med Janne Stigen Drangsholt, Dennis Asbjørnsen, Helen Fredholm