Siste dag på programmet på Norsk litteraturfestival på Lillehammer for i år. Dagen møter meg
med strålende solskinn, en fin dag for hagebesøk. Jeg deltok på dette i fjor også, og likte det
veldig godt. Som i fjor, skal Janne Stigen Drangsholt forelese om hager i litteraturen
og forfatterhager. Dennis Asbjørnsen og Helen Fredholm står også på programmet, de er
ukjent for meg til nå. Kristin Brandsegg Johansen er leder for Sigrun Undset-selskapet og
har ansvaret for hagevandringen etterpå. Jeg rekker akkurat alt dette før jeg må ned til
Stasjonen for å ta toget hjem til Trondheim.
Siden britisk er et underliggende tema for festivalen i år, så fokuserer også Drangsholt på
dette. Ikke så vanskelig kanskje, siden hager er svært sentralt og viktig i England. Så også
hos flere kjente forfattere, som hun nevner. Virginia Woolf, Sylvia Plath, Ted Hughes,
George Orwell, Alice Oswald, Philp Larkin. Alle disse var ikke like interessert i hagene, men
de skrev om dem. Ted Hughes var mer opptatt av åpne landskap, men Sylvia hadde egen
hage som hun brukte en del tid på. Larkin kjøpte seg en stor eiendom som han ikke greide
å håndtere, så han kjøpte seg gressklipper. Han skrev om hagen og skapte poesi, selv om han
ikke likte så godt å holde på med den. Virginia Woolf var heller ingen hageentusiast, det var
mannen hennes som tok seg av den, men hun skrev mye om den. Orwell bodde i et kaldt og
ugjestmildt klima på Hebridene, skrev mye om politikk og var ganske hardtslående slik.
Hager er kanskje ikke det vi forbinder han med, men han var veldig glad i hagen sin.
Lidenskapen for hage gjenspeiles i bøkene hans. I 2021 kom det ut en bok som heter
Orwell`s Roses skrevet av Rebecca Solnis. Sigrid Undset sin hage er også tildels inspirert av engelske hager.
Hagen har som sagt en stor plass hos britene - men det er også noe grunnleggende i oss alle
mennesker at vi har en lengsel etter hage, sa Brandsegg Johansen innledningsvis. Dette
foredraget gikk alt for fort over, synes Drangsholt fikk litt lite tid i år.
Dennis Asbjørnsen med bok og instakontoen Spiselig hage:
Det samme med neste gjest; Dennis Asbjørnsen (24) også fra Stavanger. Han har en meget
populær instakonto som heter Spiselig Hage, og har gitt ut bok med samme navn. Han forteller
om sin interesse for spiselige vekster som han har hatt siden han var liten. Han ble gjerne med
og plukket jordbær feks, og foreldrene hans hadde mye spiselig i hagen, bær og frukttrær som
han forsynte seg av stadig vekk. Dennis startet med egen hage da han var 19 år, han lærte
mye hos en eldre dame som hadde en kolonihage der hun drev etter økologiske prinsipper.
Det samme har han selv fortsatt med. Han kjøpte seg et hus like utenfor Stavanger der han
kunne dyrke lidenskapen sin. Han begynte å dele på instagram, og tenkte aldri at det skulle
bli så stort som det ble, han ville bare dele tips med familie og venner.
I dag, få år etter, er han Norges største greenfluenser og har gitt ut bok. Inspirerende å høre
på, og jeg kjente godt igjen min egen entusiasme da jeg var yngre og sammen med venner
som var like urtegale som meg, sådde frø, reiste rundt og besøkte urtegårder, lagde mat med
urter. Andre så på oss som rare folk, som hekser omtrent. Dette var tidlig 90-tallet, og siden
da har veldig mye skjedd på fronten.
Det slo meg at i dag kan den som var tidlig ute på instagram og blogg skape seg karrierer
på denne måten, noe mange har gjort. Den gangen vi holdt på, var det knapt et tidsskrift
å oppdrive om dette temaet. Hager, ja, noe dyrking av grønnsaker, ja, men langt fra i samme
målestokk som i dag. Og urter, unntatt de tørkede i krydderglass, var knapt nok å oppdrive.
Jeg synes det er fantastisk at unge mennesker bryr seg om miljøet, tenker billig og økologisk
og blir inspiratorer for nye generasjoner. Viktig, synes jeg.
Budskapet hans er at det skal være billig og økologisk. Dennis er omtrent selvberget med
grønnsaker, urter, bær og frukt, høner har han også, 24 stk. Han spør om gratis
pallekasser der han ser slike i containere, han bruker glassvinduer til drivhus, bruker jord i hagen, med løv, kvister, husdyrgjødsel, mose etc, driver på naturens premisser. Med
naturen, ikke imot den. Gjenbruk. I boka og på insta deler han mange tips. Som feks:
Grønnsaker og urter vil ha mye sol, plasser kassene der du ville hatt solstolen din. Med
unntak av noen urter som trenger mer skygge. Han bruker heller ikke så mye hjelpemidler,
men sjekker ofte for skadedyr.
Selv om jeg har mange slike bøker, så fikk jeg lyst på denne og. Sånn er det med
inspirerende foredrag.
Helene Fredholm jobber også med naturen, noe hun snakket mye om i sitt foredrag
om hagen sin.
Hun bor på Toten og har en hage inspirert av Cottage Gardening.
I Norge har de fleste striglete hager, og flere plener enn andre land, det skal være orden
og kontroll. Helen tenker helt annerledes. Cottage Gardening er en gammel hageform,
romantisk hage. Hun har vært lidenskaplig opptatt av hagen i alle år og sa opp jobben
sin da hun var i femtiårene og viet seg til dette. Hun har besøkshage og har skrevet tre
bøker. Hun har sådd frø, fått stiklinger og bruker lite penger på hagen. Den blir aldri ferdig
og ser forskjellig ut hvert år. Hagen er vill og det hun sådde for tyve år siden kan dukke
opp nye steder. Helen syntes før at hun ikke greide eller ville ha perfekt hage som de andre.
Da hun var i England, så hun at det var mulig å ha slike hager som hun ville ha. For
henne er hagegleden i fokus, ikke at den skal være perfekt. Hun forteller at Sigrid Undset
også var fascinert av Cottage Gardening. Metoden går ut på å skape hagen på naturens
premisser. Hun fjerner blant annet ikke alt rusk og rask, men lar det være der for å skape
næring og ny jord. Plantene blir frodigere av det. Hun plukker heller ikke så mye ugress.
Kjerringrokk lager fint bunndekke. Noen triks har hun for å holde det litt i tøylene, men
ikke mye. Litt hekk og beskjæring.
Hun har mye roser og klematis, og sier at de ikke må plantes ved veggene, da blir de fort
tørre , må vannes mye mer og er mer utsatt for skadedyr. Espalier er fint, rundt omkring.
Hun holder seg også til noen kalde farger, som rosa, lilla, blått, hvitt, så det ikke blir for
rotete. Smak og behag.
Mye mer ble sagt om roser feks, men det viktigste budskapet er i tillegg til å jobbe med
naturen, er at det er du som bestemmer i din egen hage, ikke naboen. Husk det!
Og jeg tenkte på den lille hageflekken som jeg hadde for noen år siden da jeg bodde
i rekkehus, at jeg jeg følte naboene ikke likte at jeg lot plena gro, fordi jeg ville at
humler, bier, insekter skulle være der, at villplantene skulle få vokse.. Innimellom klippetjeg plena selv om jeg ikke hadde lyst. Det var mot min natur, faktisk.
Helens hjemmeside: Fredholm.no instagram: @helenfredholm
I fjor lærte jeg om gerijahager, i år handlet det om engelske hager, å dyrke selv, å jobbe med naturen
i hagearbeid og dyrking. Hagevandringen sto jeg over denne gang, siden jeg har deltatt på det
et par ganger før. Jeg ruslet rundt i hagen, satte meg på en benk og hørte bekken sildre,
fuglene kvitre og kjente blomstene dufte og at det er godt å være til.
Her er noen bilder fra dagen i Undsets hage:
Her er innlegget mitt fra Undsets hage fra 2021.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar