Reise og bok. Sebastian Bergman har vært med meg på tre reiser, i de tre første bøkene i serien. Gran Canaria (desember) med Mannen som ikke var morder, Villajoyosa , Costa Blanca ( april med Dødens disippel ) og nå siste til Malaga (juni med Fjellgraven). Disse bøkene er ypperlig ferie/reiselektyre, fengende, spennende, interessant. Jeg leste ut nesten hele boka de siste dagene, samt på reisen hjem. Det skjedde ting på slutten som gjorde at jeg bare måtte laste ned en e-bokutgave av bok 4 - Den stumme jenta- og lese såpass mye i dag at jeg fikk vite hvordan det gikk med noen av hovedpersonene. De er nemlig like spennende som krimplottet i bøkene. Spesielt i denne boka. Jeg trodde jeg hadde fireren hjemme , men finner den ikke. Skal lete andre steder, ellers må jeg kjøpe pocketutgaven. Har funnet en til redusert pris- klikk&hent på Norli i sentrum. Alternativt bibliotek-lån. Som dere som kjenner meg vet, så liker jeg ikke lese bøker på mobil og iPad, særlig ikke når de nærmer seg 500 sider. Vel, over til Fjellgraven, var den like bra som de to første?
***NB! Omtalen kan inneholde spoilere***
I Fjellgraven blir vi med til fjellområdet på svensk side av Sylan i Jemtland. Nesten i mitt nærområde, et par timer fra Trondheim. Jeg har gått til den ene fjellstua som nevnes; Blåhammarstugan , og overnattet der, da jeg gikk fra en turisthytte på norsk side i Sylan. Riksmord-teamet drar fra Stockholm og hit, gjennom Østersund og Åre, steder jeg har vært mange ganger. Bare det er er litt gøy. Sebastian Bergman blir også med, fordi Vanja er med og at Torkil mener det er behov for ham. Han får lite å gjøre, og reiser derfra når Vanja gjør det. Torkil. Ursula, Billy og Jennifer er der litt til.
Saken handler om at det er funnet seks lik i fjellet. Det var to turgåere, venninner, som fant en skjelletthånd da hun ramlet ned en skrent og dro med seg løsmasse. Skrekk og gru. Kan godt leve meg inn i den opplevelsen som fjellvandrer.
Likene mangler tenner, det er tydelig at noen ønsket at de ikke skulle identifiseres. Her er det nok å ta tak i, men ingen tråder. I etterforskningen dukker det opp en nedbrent bil med et kvinnelig lik fra samme periode i 2003 ikke så langt fra funnstedet. Hun er ikke savnet, og saken ble betraktet som en ulykke. Torkil og co tenker at det er for sammenfallende i tid til at det er tilfeldig. Kan det ha en sammenheng med likfunnet? Og hvordan? De søker etter vitner. Og finner noen som var der, som skjuler noe.
Parallelt leser vi om en afghansk familie i Stockholm, Shibeka Khan mistet mannen sin i 2003. Han kom aldri tilbake, ingen vet noe om hva som har skjedd. Hun kontakter gravejournalist Lennart i Oppdrag Gransking og ber om hjelp, siden hun ikke greier å leve lenger med å ikke vite. Det får hun mye motstand for av sønnene sine og andre i det afghanske miljøet. Men det finnes også andre krefter som ønsker at sannheten skal holdes skjult for enhver pris.
Det er et intrikat plott dette her. Mulig terrormistanke, amerikansk etterretning, folk i toppstillinger som skjuler noe, hemmelighetsstempling og kyniske metoder i navnet til rikets sikkerhet, for å nevne noe. Mye grundig etterforskning, før noe løsner mot slutten og da braker det skikkelig løs.
Når det gjelder Sebastian var jeg spent på hvordan samboerskapet hans med Ellinor utviklet seg fra forrige bok. Det får ganske mye plass i denne boka også. Sebastian kaster henne ut og skifter lås. Hun går til politiet med posen om informasjon om Valdemar Linther, Vanjas far. Hun tror hun gjør Sebastian en tjeneste. Det gjør hun ikke. Det skaper ekstra forviklinger, spennende nok- Vanja går i sjokk da faren fengsles, men blir også svært sint og føler seg sviktet når han forteller hvorfor han sitter i varetekt. Vanja har også søkt en videreutdanning i FBI- som Sebastian greier å sabotere. Sebastian gjør alt for å nærme seg Vanja, men også for å ha henne i Sverige, han holder ikke ut tanken på at hun skal være borte i tre år.
Vanja får et nytt sjokk da hun ikke kommer inn på FBI-utdannelsen, og etterhvert er det ting som gjør at hun mistenker at Sebastian kan ha noe med det å gjøre. Hun oppsøker også Ellinor Bergkvist etter at en dame på politiet røpet at det var hun som leverte posen med infoen. Mye drama altså. Vanja kjefter henne ut og sier at Sebastian ikke vil ha mer med henne å gjøre, at hun var en hushjelp som han knullet. Det går opp for Ellinor at dette er sant og hevnens frø sås. Den kommer helt på tampen av boka, men flaks for Sebastian er det Ursula det går ut over, siden han er på do. Ursula har vært noen ganger hos han i det siste, de har hygget seg med mat og hun har hatt behov for å prate. Hvordan det går går med Ursula vet jeg ikke helt enda..
Og Vanjas far ble også akutt syk i fengslet og havnet på sykehus med nyresvikt. Vanja tilbød seg å være nyredonor, men hadde ikke blodtypematch og kunne ikke da være donor. Noe som betyr at han ikke kan være hennes biologisk far; et nytt sjokk og svik for Vanjas del.
Fjellgraven var også en spennende bok, men her synes jeg det var partier som ikke engasjerte like mye, mer transportetapper, så jeg ga den fire stjerner på Goodreads, ikke full pott som med de to første. Men bevares, mer enn god nok bok. Jeg fortsetter...
Med Sebastian i Malaga, på kafe. Venter på mat.
På flyet hjem.
Brilleetuiet mitt er så kjekt, det er formet slik at den kan brukes som bokstøtte når jeg leser. Og jeg elsker teksten på det;
To travel is to live.
Omtaler/anmeldelser:
Mine innlegg om serien:
Hjorth Rosenfeldt: Fjellgraven, 458 s
Aschehoug 2013
Kjøpt selv (pocket utgave 2019)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar