Hjemkomsten av Victoria Hislop - sterkt om den spanske borgerkrigen og om gleden med flamenco

Jeg hadde med meg Victoria Hislops Hjemkomsten til Spania på ferie nettopp. Etter å delvis ha kjedet meg gjennom en annen historisk roman fra Spania, var ikke forventingene så veldig høye til denne heller, spesielt ikke etter å ha sjekket Goodreads og Bokelskere.no. Skjønt Hjemkomsten kom en del bedre ut enn Bak klostermurene. Dog sammenlignet mange Hjemkomsten med populære Øya og noen ble skuffet. Jeg ble ikke det. Jeg slet meg faktisk gjennom første del av Øya første gang jeg startet på den, men den kom seg senere, da jeg selv reiste til Kreta og besøkte Spinalonga. Hjemkomsten fenget meg fra første stund.

Hjemkomsten er bygd opp på samme lest som Øya. Ung engelsk kvinne i krise, lever i et dårlig forhold som hangler, reiser med en venninne til Spania, nærmere bestemt Granada.
Sonja, som hun heter, har ikke så lyst til å feste som venninna Maggie. Sonja står tidlig opp og går til en kafe i nærheten hvor hun kommer i snakk med eieren. Det er også noen fotografier på veggen som Sonja blir opptatt av, blant annet av en ung kvinne som danser flamenco.
Etterhvert blir Sonja godt kjent med Miguel, eieren av kafeen og får innblikk i en spesiell familiehistorie. Det er noe ved dette som rører Sonja sterkt.
Da Sonja kom hjem og besøker faren sin Jack, blir hun overrasket over at han blir så nysgjerrig når hun forteller om kafeen, flamencoen og at hun selv har begynt på dansekurs for å danse salsa. Det viser seg at hennes mor var så glad i danse og at de danset veldig mye før hun ble syk og døde da Sonja var tenåring.

Mens Sonjas dårlige ekteskap hangler videre, får hun en ny anledning til å reise tilbake til Granada med Maggie. Hun bruker mye av sin tid på kafeen for å snakke mer med Miguel.
Han innvier henne enda mer i den dramatiske historien om familien Ramirez som tidligere drev kafeen.
Mercedes var den unge jenta som danset flamenco. Hun hadde tre brødre, Antonio, Emilio og Ignacio. Ignacio var en sjarmerende ung mann med hissig temperament og tyrefekter. Antonio politisk bevisst og aktiv i motstandsbevegelsen mot Franco. Emilio den følsomme gitaristen som spilte for Mercedes når hun danset.
Mercedes traff en sigøyner som spilte som en gud, og etter mye motstand fra familien, fikk hun danse med ham. Javier som han het, ble hennes store kjærlighet.

Mørke skyer truet på den politiske himmelen. General Franco og fascistene gikk til krig i et meget splittet og urolig Spania, mot den demokratisk valgte regjeringen.
Romanens andre del handler om den spanske borgerkrigen, om hva som skjer politisk, og hva som skjer med familien Ramirez.
Brødrene er splittet, foreldrene forsøker å holde familien samlet. Ignacio er med Francos tilhengere, Antonio i mot, Emilio blir fengslet fordi han er homofil.

Det er helt grusomt å lese om hvor brutal den spanske borgerkrigen utartet seg. Franco kvier seg ikke for å drepe sitt eget folk så lenge de er motstandere, sosialister, kommunister, anarkister. Det bombes over en lav sko. Flyktningestrømmer bombes, barn, kvinner, gamle, folk i kirker under messe bombes, fengslede tortureres, drepes, slavedrives. Folk vet ikke hvem de skal tro på, alle kan være angivere.  Franco får hjelp fra Tyskland og Italia. Republikanerne og Francos mostandere mangler våpen, men sloss tappert for å holde fascistene borte. By etter by faller, bombes sønder og sammen; Granada, andre byer i sør og så videre nordover. Bilbao, Barcelona. Madrid holder til siste slutt. Folk prøver å flykte over grensa til fots til Frankrike , men blir møtt med kulde og trasige flykningeleire på forblåste sandstrender. Noen er så heldige å få bli med båt til Mexico eller England.

Jeg visste egentlig ikke så mye om den spanske borgerkrigen, som foregikk i tre år før andre verdenskrig. (1936-39) En halv million mennesker ble drept, like mange dro i eksil.

Jeg synes Victoria Hislop har lyktes med å skrive atter en god historisk roman som gir innsikt og kunnskap om en stygg skamplett i Spanias historie. I etterordet skriver hun at mange av de som kjempet mot Franco og overlevde krigen måtte leve årevis i undertrykkelse og selv etter Francos død i 1975 tiet mange over det de hadde vært gjennom.

Jeg likte også å lese om lidenskapen til dansen flamenco og historien rundt den. Dansegleden veide opp for den mørket som Francoregimet brakte med seg av brutal krig, ødeleggelse, tortur og elendighet.

I oktober 2007 vedtok den nye sosialistiske regjeringen ved statsminister Jose`Luis Rodriguez Zapatero Lov om den historiske hukommelse.
Den inneholder en offentlig fordømmelse av Francos  opprør og diktatur, den forbyr symboler og andre henvisninger til Franco-regimet på offentlige bygninger, og den krever at monumenter som hedrer Franco skal fjernes, med mer. Blant annet at levninger etter dem som er begravet i umerkede graver skal begraves på nytt.
Glemselspakten er endelig brutt, skriver hun.

Kart fremst i boka over Spania i 1931 er også et pluss, da folk beveger seg mye rundt i landet i denne boka. Også i nordøst, der jeg befant meg i ferien, som i Catalonia, bl.a. Figueres på vei over til Frankrike, og i Barcelona.

Andre bøker av Victoria Hislop som jeg har blogget om:
Soloppgang (Kypros)
Tråden (Tessaloniki, Hellas)
Øya (Spinalonga, Kreta, Hellas)
Postkort fra Hellas
En aften på Kreta

En båt langs Costa Brava-kysten. På vei mot Frankrike, som flyktningene til fots under den spanske borgerkrigen?

Victoria Hislop: Hjemkomsten, 480 s
Schibsted 2009 (original 2008)
Plukk-med-seg-bok fra hyller på reise