Februar er en kort måned, men jeg har likevel lest en del. Er skikkelig slappfisk her i sofaen nå, er covid-syk, så det blir ikke så mye skriving her nå. Jeg legger inn bøker og kulturting underveis som lest/opplevd i kladden, så jeg må jo bare supplere og regne ut, pluss legge inn et par bilder. Her er oppsummeringen:
Espen Skjerven debuterte med en veldig god krim i 2019. Slakt, som den het, var en skikkelig sidevender. Det er alltid spennende å se hvordan den såkalte vanskelige andreboka blir. Blod er tykkere enn vann er en annerledes krim enn den første. Vi følger fortsatt etterforsker Tom Grayston og kollega Dagny på Sandnes politikammer. Temaet i denne boka handler om barnevern, om å bli plassert i fosterhjem, samvær og religion/kultur. Den er mer saktegående enn Slakt, men dette er også en veldig god krim.
Jeg har gått i villrede om at det er 1.mars i morgen, men det viste seg at det er neste uke. Har gått en stund og tenkt på hva jeg skal lese i diktsirkelen i mars, kategori: Klassiker. Skal jeg velge noe jeg har i hylla (store norske klassiske lyrikere som Børli, Hauge, Hagerup, Jonsson) eller Shakespeare, Ezra Pound, en antologi fra romantikken eller noe annet? Men så var jeg innom biblioteket i forrige uke og fant et par interessante gamle slitte diktsamlinger i lyrikkavdelingen. Jeg lånte med meg Fernando Pessoa og Marta Tikkanen hjem. Tikkanen leste jeg ferdig i går. Dette er sterke saker. Jeg tror jeg leste den da den kom i 1979, men er ikke helt sikker. Kanskje jeg tror det fordi det var så mye snakk og skriving om den på den tiden.
Tøyeneffekten fikk masse god kritikk da den kom ut i fjor, det gikk til og med tomt i butikkene før jul og forlaget fikk ikke trykt opp nytt opplag før i januar. Tenk på salget Breteig gikk glipp av i forbindelse med julehandelen og alle de som ikke fikk den som julegave. Det er lett å tenke at en roman om Tøyen ikke er like aktuell for oss som bor andre steder i landet, men da anbefaler jeg å tenke om igjen. Dette er en virkelig god roman, med tematikk som angår oss alle. Reflekterende, utforskende og fortellende om et miljø med stort innslag av innvandring.
I år gikk hele programmet med presentasjoner og jurydiskusjoner meg hus forbi. Men heldigvis ligger de på nrk og jeg skal høre på dem nå. Synes det er interessant. Fikk akkurat nå melding om at Brynjulf Jung Tjønn vant prisen for boka "Kvar dag skal vi være så modige". Den handler om omsorgssvikt. I motsetning til årene før har jeg kun lest en av de nominerte denne gangen. Det er Jente 1983 av Linn Ullmann. De andre har ikke stått på leselista mi en gang, bortsett fra Fiskehuset av Torleif Bjella. Antar at det endrer seg når jeg har hørt på programmene.
Bildet er lånt fra NRK-saken, fotograf: Anna Julia Granberg. Link til saken under.
John Keats (1795-1821) var sammen med Byron og Shelley de fremste blant de yngre britiske romantiske dikterne. Endymion fra 1817 er hans andre verk, en billedvev bygget på den greske myten om månegudinnen som forelsker seg i en ung vakker gjeter i Arkadia. Jeg må innrømme at jeg slet meg gjennom dette verket, og heller ikke leste hele. Boka inneholder også et langt etterord, som jeg leste ferdig. Tenker å skrive noen ord om hva dette handler om, hvem Keats var og hva jeg fikk (ikke fikk) ut av det.
Nå har jeg rast igjennom Enkene, den tredje krimthrilleren om etterforsker Vanessa Frank. En fridag og en bok nesten umulig å legge fra seg. På slutten hadde jeg åndenød. Lenge siden jeg har hatt det slik når jeg har lest en krim. Pascal Engmans tredje krim om Vanessa og Nicolas har nettopp kommet ut på norsk. Den fjerde ; Kokain er klar på svensk, men på norsk kommer den ikke før 2023. Klarer jeg å vente, eller må jeg bestille Kokain fra Sverige ? Nuvel, vi får se, men nå er det Enkene det handler om.
Jeg liker slike samtalebøker med forfattere. Jeg har lest noen av Alf van der Hagen med Dag Solstad, Kjell Askildsen , bl.a. De er mer omfattende enn denne lille boka til Kaja Schjerven Mollerin. Jeg har også lest Mollerins bok med Vigdis Hjorth; Vigdis del for del. Interessant å lese om forfatteres liv og diktning og deres refleksjoner og arbeidsmåter. Vigdis Hjorth og Cecilie Løveid som er i fokus i denne boka, har faktisk mer enn skrivingen til felles. Begge har alltid vært opptatt av teater. Teater og dramatikk er en sentral del i samtalen med Cecilie Løveid. Som Hjorth er også hun tilhenger av blant annet Brecht. Løveid har imidlertid en mye sterkere tilknytning til teatret da hun har skrevet mye dramatikk for scenen. Hvor omfattende den biten av hennes forfatterskap har vært visste jeg ikke. Jeg har nok forbundet henne mest med lyrikken og husker vagt Sug (roman) fra 70-tallet.
I mitt Sør-Spania-prosjekt var det klar for Øistein Borges krim fra 2021; Matadorens siste dans. Den har stått i hylla ei stund og kvalifiserer også for OTS-kryss. (ut av hylla/off the shelf). Jeg har likt alt jeg har lest i serien om Bogart Bull, men jeg fikk inntrykk av at denne var tregere, da jeg begynte på den og la den fra meg igjen i fjor. Dette er ikke en Bogart Bull-krim, men en enkeltstående kriminalroman inspirert av Agatha Christie, Mord og mysterier, Morse, Fader Brown og lignende. Bakpå står det at boka er er en hyllest til den britiske landsbykrimmen. I Sør-Spania, spenstig, synes jeg. Ja, og så, likte jeg boka?
Endelig fikk jeg lest noe av Marit Reiersgård. Hun har stått på plakaten min i flere år. Jeg vant en bok av henne i en quiz; Paradisbakken, men det er hennes siste krim som ble min første. Fant den på tilbud på ARK sist helg, og begynte på den med en gang siden den har noe handling fra Sør-Spania. Jeg har et temaprosjekt for tiden, det er å lese romaner og andre aktuelle bøker fra Sør-Spania, helst Alicante-området, men det har jeg ikke funnet noe fra, med unntak av noen avsnitt/kapitler i bøker om/av Hemingway, et par guidebøker fra Costa Blanca inkludert Andalucia og Valencia og en bok med lokalhistorie fra Alfaz del Pi. Men Andalucia, Valencia , Murcia- områdene får også duge. Disse bøkene skaper Spania-stemning som jeg liker, før jeg selv reiser nedover i april. Bøker for opplading og forberedelse. Lærer jeg noe på veien er det bare fint. I denne boka lærte jeg noe om bønnekjeder, blant annet. Og at Benalmadena er en turiststed på Solkysten. (wiki)
