Sider

Bøker lest til BBP 2014

søndag 4. februar 2024

Skylden man bærer av Hjorth og Rosenfeldt. Sebastian Bergmann #8

 Jeg har lest alle bøkene i serien om kriminalpsykologen Sebastian Bergmann, og serien har seilet opp som en av mine topp tre favorittserier. At det kommer en ny bok er en begivenhet, forventningene er høye, og de ble ikke mindre av en del lovende leser- og blogguttalelser.  Etter å ha lest boka selv, vurderer jeg å slutte å høre på andres meninger, ikke la meg påvirke, ikke forvente noe, ikke lese dem. Uansett om jeg prøver å ikke la meg påvirke. så siger det inn likevel, og forventingene stiger. Jeg bruker ikke å lese anmeldelser eller bloggomtaler når jeg selv skal lese i nær fremtid, men noe siger uansett inn, man ser terningkastet og skummer kanskje litt.. I denne tilfellet ramlet Sebastian Bergmann og HjorthRosenfeldt ned fra pidestallen. Kanskje hadde han gjort det likevel, vanskelig å si..  Les mer under bildet.



Forlaget om boka:
Hjorth & Rosenfeldt er tilbake med den åttende boken i serien om kriminalpsykologen Sebastian Bergman og politifolkene på Riksmord, som hittil har solgt over sju millioner bøker og blitt oversatt til 34 språk.

Riksmord-avsnittet står i fare for å bli nedlagt, etter at en av gruppens egne etterforskere ble arrestert for drap. Under et krisemøte om hvordan avdelingen kan reddes, blir det varslet om et nytt mord. En kvinne i sekstiårsalderen er funnet drept på en grisegård utenfor Västerås- og det finnes spor som tyder på at drapet utført med nettopp Riksmord i tankene. Vanja Lithner som leder arbeidet, kaller inn de gjenstående medlemmene, blant dem sin biologiske far, den profilerte kriminalpsykologen Sebastian Bergman, som har bidratt til å løse en rekke saker.

Bergman har sitt å stri med, også utenfor politihuset. Nylig døde Tim, en klient som også mistet et barn i tsunamien i 2004. Kan hende så Tim Sebastians datter Sabine i kaoset? Sabine ble aldri funnet, og nå vil Bergmann aldri få vite hva Tims hukommelse rommer fra de traumatiske timene. Men kanskje Tims datter Cathy husker noe? Etter farens død planlegger hun flytting til Australia. Rekker Sebastian å snakke med henne før hun flyr til andre siden av jorden?


Det er noen dager siden jeg leste ferdig boka, og jeg har tenkt en del på den, på hva jeg synes skurret og som begynte å irritere meg mer og mer, dess mer jeg tenkte på det.  For å ta det beste først, så synes jeg Hjorth og Rosenfeldt skriver innmari bra. De har bygd opp karakterer som står fjellstøtt, de er levende. Det er nok materiale i dem som gjør at alt kan skje, det er friksjoner og konflikter så det holder. 
Stjerna sjøl, Sebastian Bergmann, har vært herlig ufyselig til tider, men det ser vi lite til i denne boka, bortsett fra et par passiarer med kollegaen Carlos og noen slengere her og der som Vanja sukker litt oppgitt over. Men hun har lært ham å kjenne, og er mer overbærende enn før. Sebastian er nedtonet, en tammere versjon av seg selv, noe har skjedd med han nå da han har blitt bestefar. Han tar oppgaven med henting og bringing i barnehagen alvorlig, det har blitt veldig viktig for han. Han ønsker også sterkt å få et godt forhold til Vanja. Han sliter også med skyldfølelse over at kollegaen Billy ble arrestert for flere drap. Han kunne ha grepet inn før, tenker han, han så jo tegnene på at noe var riv ruskende galt. Han besøker Billy i fengselet nå og da, men ikke uten baktanke. Han skal skrive bok om Billy. 
En annen sak Sebastian er opptatt av , er at en pasient; Tim, døde uten at de fikk avsluttet det de holdt på med, og en Cathy , datteren hans, har prøvd å få tak i Sebastian. Tim ønsket at de skulle treffes. Jeg aner ganske kjapt hva som ligger under her, men det skal jeg selvsagt ikke røpe. 

Krimgåten, drapssaken Riksmord nå får på fanget, gir mange hint til Sebastian Bergmann. Sebastian jobber ikke der lenger, men han anses viktig som en del av etterforskningen siden morderen stadig hinter til ham. Sebastian må ha gjort et eller annet som har trigget drapsmannen. Bergmann får henge med på sidelinja, og Vanja oppdaterer han, Men når ting lekker ut i media, ønsker sjefen Rose-Marie å kvitte seg med Sebastian en gang for alle. Det er kaos på kammerset, mildt sagt, med to nye kolleger blir det både bra og dårlig, og det skaper ny friksjon i gruppa.
Drapsmannen er vanskelig å få tak på, og det skjer flere drap. Det haster. Sebastian får også besøk av en gammel kjenning. Han har mer enn nok å styre med.

Det er akkurat det, at Sebastian har så mye greier i privatlivet sitt, som gjør hele boka. Det er greit nok det, men det er ganske rolig, i krimmessig forstand, helt frem til det er ca 1/4 igjen av boka. Jeg hadde nok forventet mer fart og spenning tidligere, men det er det ikke, såfremt man ikke synes spenningen ligger i Sebastians gjøren og laden, bekymringer og tanker om dette og hint. 
På slutten, dvs siste fjerdedel blir det fart i sakene. Drapsmannen snøres inn, Sebastian utsetter seg for fare, han tar på seg  å være agn, selvfølgelig gjør han det. Ingen spoiling i det akkurat, det har han da også gjort før. Det går over stokk og stein, og slutten er åpen med alt for mange løse tråder her og der med tanke på de andre relasjonene i boka. 

Det er noe med denne slutten, som kan tolkes i flere retninger. Slutter det her? Det er antydet at dette er siste bok i serien. Mange har ment at det kan det ikke være, med en slik slutt, den åpner for mer. Det kan vi ønske oss, men etter en del ettertanke, ender jeg opp med å tenke at det er like greit. Jeg kan godt være ferdig med Sebastian Bergmann, 8 bøker er nok. Jeg hadde ønsket meg en bedre slutt, men samme kan det være, tenker jeg nå. Takk for noen enormt bra bøker, men denne siste kunne forfatterparet jobbet bedre med, det mener jeg. 
En annen ting som irriterte meg var de stadige gjentakelsene, repetisjoner av ting vi vet og har hørt mange ganger før i serien og som gjentas flere ganger i løpet av denne boka. Er ikke det litt slapt av forfatterne? Jeg trenger ikke høre flere ganger i den siste boka at Ursula er så utrolig god i jobben sin, liksom. Det vet jeg. Flere lignende repetisjoner er det noen av. Det hadde blitt en strammere og bedre bok uten alt dette skurret. Jeg forventer mer av så dyktige forfattere som Hjorth og Rosenfeldt. Hadde de hastverk? 

Jeg landet på en svak femmer da jeg var ferdig med boka, men det har ikke blitt bedre i dagene mens jeg har tenkt. Noen ganger kan det være på sin plass å la en bok synke inn for å ta en vurdering i en anmeldelse, man blir mer nøktern og lar seg ikke prege av øyeblikket. Her må jeg faktisk gå ned et hakk, fordi svakhetene svekker inntrykket såpass mye.

Terningkast 4. 


" OPPKLAR DETTE ; SEBASTIAN BERGMANN sto det på veggen i grisefjøset. Han tok opp fotografiet og studerte det. Det betydde ikke at drapsmannen trodde at han ikke ville greie å oppklare det. Det var bare en oppfordring". (s. 226)


BokbloggBerit også, terningkast 5


Mine innlegg om Sebastian Bergmann:


HjorthRosenfeldt: Skylden man bærer, 407 s
Aschehoug 2023
Leseeksemplar fra forlaget

12 kommentarer:

  1. en författare jag inte läst, tack för smakbiten, jag har nyss läst några böcker av Jon Fosse

    SvarSlett
    Svar
    1. Oj, og jeg som trodde hele Sverige har lest denne serien;) Kjempebra at du har lest mye Jon Fosse. Helt andre typer bøker, men begge deler er bra. Liker du Fosse?

      Slett
  2. Veldig interessant å lese omtalen din Anita, var spent på denne, siden vi har snakket litt om våre forskjellige terningkast.
    Nikker gjenkjennende til noen av innvendingene dine, og erkjenner at jeg ikke har hengt meg like mye opp i repetisjoner (kanskje du har mye bedre husk enn meg)
    Jeg hadde ikke bitt meg merke i, at boken var sagt å være den siste da jeg leste den, så jeg reagerte heller ikke på de løse trådene. Vi kan jo håpe :)
    Takk for lenke Anita!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, ja, det gjorde vi. Jeg leser kanskje saktere og legger merke til slike ting, og da glemmer jeg det ikke.

      Hadde du reagert på de løse trådene, cliffhangerne, hvis du visste det var siste boka?

      Vet ikke om det er hogd i stein, så tiden får vise.
      Bare hyggelig å lenke vet du:)

      Slett
  3. Kan være noe enig i at historien var rotete denne gang, men - jeg elsket den. Til og med den åpne slutten. Som deg, jeg forventet meg ei bok til, men etter at historien får synke - så kan også dette være slutten. Vi mer enn aner hva som kommer til å skje videre i privatlivet til Sebastian, og som du sier - denne boka handlet mer om de personlige greiene som alltid har ligget i bakgrunnen enn egentlig selve krimgåten. Digger Sebastian. En kul karakter. En av de aller beste jeg har forholdt meg til, kanskje med unntak av Nygårdshaugs Fredric Drum :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. En Bergmannbok kan aldri bli dårlig, selv om den er dårligere enn de fleste andre i serien, men her synes jeg forfatterne var litt slappe, eller redaktøren?
      Ja, vi aner hva som skjer videre.. Jeg skulle gjerne visst hvordan det utvikler seg med "Jævla Billy", det er vel det mest interresante her, mua Sebastian selv.
      Ellinor er vel parkert for godt, hvis hun ikke rømmer, og med Vanja vet man ikke, men at disse fader ut, er vel greit det og. Det samme med Cathy, men det spørs jo hva som skjer med Sebastian. Ja, sånn alt i alt, nå er jeg ferdig med serien, tror jeg. Leste også ferdig Chris Tvedt sin siste Brenne-bok i ettermiddag. Den hadde en mye bedre og logisk avslutning. Men også Brenne var litt tammere en før. Det er vel noe med at de blir fedre, tenker jeg. Annet alvor, og så har de jo blitt godt voksne karer.

      Nygårdshaug ja, den glemte jeg da jeg listet opp topp tre serier for Ernst på facebook. Den er selvsagt også på toppen, en fantastisk kul , morsom, spennende og interessant serie. Da blir den med i topp fire:) Urangert. Minier og Jussi er de to andre.

      Slett
  4. Den här serien är så bra. Jag har ännu inte läst den här sista delen, men det kommer jag att göra någon gång i år.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant, den er kjempebra:) Topp svensk krim:)

      Slett
  5. jag har ännu inte läst något av den här författarduon. men de står på TBR - listan. taack för smakebiten!

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig. Da er det bare å sette i gang å lese dem:)

      Slett
  6. Ännu en svensk deckarserie som jag inte läst, tro det eller ej. Det finns några sådana långa serier som jag inte hängt med i från början, och då har jag svårt att börja av någon anledning.

    SvarSlett
    Svar
    1. Trodde virkelig du hadde lest dem Lotten:) Jeg begynte også å lese dem sent, men ble så hekta at jeg leste dem ganske tett.

      Slett