Glasshjerte av Torkil Damhaug

Torkil Damhaug har vunnet Rivertonprisen to ganger. Det er litt av en bragd. Han kan godt vinne den tredje med Glasshjerte. Ikke mye annet av norsk krim av året overgår denne, om noe i det hele tatt. Damhaug skriver godt, har komplekse plott, det er spennende og innsiktsfullt skrevet. Også denne gangen. Han bruker av sin erfaring som psykiater og skildrer mørke og arr i mennesker på en ypperlig måte.

Robert Plant og Led Zeppelin i Moshonistas biografisirkel, desember 2017.

Kategori: Hårete
Jeg har plottet ut biografiobjektet for lenge siden og valgt Robert Plant fra rockegruppa Led Zeppelin. Få er vel mer kjent for hårmanken sin enn Robert Plant i rockeverdenen. Selv om mange hadde langt hår på 60- 70- og 80- tallet , blir de mest langhåra fra 70-tallet stående. Husket. Noen har klippet seg siden da, andre er døde, men noen har bevart den lange hårmanken, som Robert Plant. Langt, blondt og krøllete. Å ha langt år på 60- og tidlig 70-tall ble betraktet som opprørsk av det gode borgerskapet. Det provoserte, noe også Plant fikk merke da han var skolegutt og var i vanlig jobb.
Nok om hår, over til bioen.

4 diktsamlinger verdt å få med seg! Cecilie Løveid, Stein Torleif Bjella, Linda Tangen og Hege Voxen .

Jeg har nettopp hatt en uke ferie og da leste jeg fire fine diktsamlinger, alle norske av 2017. Diktene er skrevet av både anerkjente, erfarne, helt ferske og en litt mer ukjent poet. Jeg leste på reise, jeg leste til frokost, og erfarte at det faktisk var veldig koselig å starte dagen med en diktsamling. Diktene var både politiske, samfunnsmessige, relasjonelle og noen handlet om gårder og bygdesamfunn. Her er noen få ord om diktsamlingene:

Juleroser er ikke tema i dette innlegget, men poesi kan også være roser. Linda Tangens ferske dikt er i alle fall som små roser i forskjellige farger. (foto: Anita Ness)

Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar og Krater av Marlen Ferrer

Hva har disse to norske romanene til felles? Jo, de er fra Oslo og har fortvilte innvandrerungdommer i hovedrollen. Begge er skrevet i et direkte språk og skildrer en virkelighet de fleste ikke kjenner noe særlig til og som det er noe å lære av.  Shakar er debutant og Ferrer er ute med sin andre roman.  Begge har skrevet noen av årets beste norske romaner. Begge er utgitt på Gyldendal.
Begge har avbildet en boligblokk på omslaget.

Hvite løgner av Asbjørn Jaklin og kort leserapport fra Gran Canaria

Jeg dro med meg 8 bøker i kofferten. Fire er lest (to av dem var tynne diktsamlinger) og en avbrøt jeg etter 100 sider. De skal jeg si noe om til slutt. Den boka som reddet som reddet leselysten som holdt på å gli inn en tilstand av resignasjon, var nord-norske Asbjørn Jaklin  med Hvite løgner. Jeg leste hans forrige kriminalroman; Rød sone, som jeg likte veldig godt. Den leste jeg på kafeer rundt i Krakow.  Hvor jeg kommer til å lese Svart frost, vet jeg ikke. Den må jeg også lese, derom ingen tvil.

Kos med bok og kaffe på Cafe Ritz

Oppsummering november -17

Halla!
I morgen er det 1.desember og i dag får du oppsummering av november. Fort og gæli. Skal reise til Gran Canaria i natt, så dette blir kort. 9 bøker lest, bra det synes jeg.  Totalt 90 i år. Av dem 21 i Åpen klasse og 27 romaner.

Olaug Nilssen, Brageprisvinner for årets beste roman, Tung tids tale, t.h. Litteraturhuset Trondheim. (foto: Anita Ness)

Vigdis og Helga Hjorth. Del for del og Fri Vilje.

Nå har jeg lest ferdig samtaleboka til Kaja Schjerven Mollerin med Vigdis Hjorth og Fri vilje, Helga Hjorths tilsvarsroman til fjorårets Arv og Miljø av søsteren Vigdis. Hva skal man si? Noe må jeg vel si før bøkene havner langt bak i minnet. Fri vilje er det faktisk et par-tre uker siden jeg leste ferdig. Vigdis, del for del leste jeg ferdig i går, men har brukt noen uker på den sånn dann og vann.  Arv og miljø leste jeg i fjor før den store debatten om virkelighetslitteratur med utgangspunkt i denne romanen, tok av.  Så kanskje jeg skal starte med Fri vilje.

Opprinnelse av Dan Brown - enda en spennende og interessant Langdon-thriller

Jeg har lest de fleste bøkene av Dan Brown, og jeg liker de stort sett godt. Det er spenning, interessante steder, kultur- og kunsthistorie og religion i skjønn forening. Vi vet stort sett hva vi får, i alle fall når det gjelder konseptet, i en Robert Langdon-thriller. I Opprinnelse- Origin- som er hans siste thriller havner vi i noen av Spanias mest spektakulære byer og steder. Vi får også en tur til Budapest via en av karakterene. I Opprinnelse har vitenskapen og fremtiden også en stor rolle.

To fra Samlaget: Tung tids tale av Olaug Nilssen og Nesten menneske av Alfred Fidjestøl

Oppdatert: Olaug Nilssen vant Brageprisen i sin klasse. Gratulerer så masse! Så vel fortjent!

I kveld får vi vite hvem som vinner Brageprisen 2017. Olaug Nilssens Tung Tids Tale er en av de nominerte. La oss begynne med den. Hun har skrevet en roman om en mor som heter Olaug som har en sønn med autismespekterdiagnose, som det heter i dag.  Alfred Fidjestøl har skrevet en biografi om kjendisapen Julius. Begge bøkene er verdt å lese, bare så det er sagt.

Fanny og mysteriet i den sørgende skogen av Rune Christiansen

Mitt første litterære møte med Rune Christiansen var med hans forrige roman Ensomheten i Lydia Ernemans liv. Det synes jeg var en nydelig roman og jeg nominerte den til Bokbloggerprisen det året.  Om Fanny blir nominert av meg får tiden vise. Christiansen skriver veldig fint, han skriver kunst, men Fanny berørte meg ikke like mye som Lydia. Skjønt jeg tror dette er en roman som kan vokse i ettertid. Etter at jeg leste den ferdig i går, gikk jeg gikk tilbake og skummet en del av boka på nytt for å få med meg ting jeg muligens hadde gått glipp av, for å tenke mer grundig gjennom denne merkelige historien. Her er det nok flere lag og mye symbolikk som man godt kan grunne litt over.

Lewismannen av Peter May - nydelig skrevet sterk krim fra Ytre Hebridene

Lewismannen er nummer 2 i Peter Mays Lewistrilogi. Lewis er en øy i Ytre Hebridene utenfor Skottland. Jeg likte Svarthuset, bok nummer 1 utrolig godt, og så veldig frem til denne. Om den ikke hektet meg på samme måten som Svarthuset , så er dette også en veldig god kriminalroman. Det handler om forfatterens evne til  å skildre stemninger, miljø og generelt skrive godt, samt å fortelle en god historie som berører.

Leo av Bror Hagemann - en særdeles emosjonelt sterk roman

Når jeg leser korte bøker så kan innleggene hagle på løpende bånd. Vurderte en samleomtale, men da blir noe av det ferske, nære borte. Såfremt det ikke skrives fortløpende i kladd. Men det får bli en annen gang.
Nå skal det handle om Bror Hagemanns siste roman; Leo. Om syttenåringen , outsideren, som blir utsatt for så mye svik. Det ble en veldig sterk leseopplevelse for meg, la meg si det med en gang. Om handling og andre meninger, les videre etter bildet.

Ankomst av Gøhril Gabrielsen

I 2015 kom Gabrielsens roman Din, alltid ut. Det var en roman jeg ble utrolig betatt av, så jeg var spent på hennes siste roman; Ankomst, som er hennes femte roman. Gabrielsen har en god penn, som maler frem stemningsfulle historier, men Ankomst  nådde nok ikke helt opp til mine forventninger. Mange bokbloggere har derimot trykket den til sitt bryst.

Oppsummering oktober -17

Det er nesten ikke til å tro. I morgen er den 1. november, en måned til jeg skal ha ferie og dra til Gran Canaria, og to måneder til 2018. Og før det blir det jul. Det går fort, fortere for hvert år som går. Og jeg har lest mindre bøker i år enn i fjor, (81 så langt)  kanskje like greit det. I oktober leste jeg 8 bøker.  Mye bra norsk og en svensk selvbiografi. Har vært på to høstmøter med forlag og en del andre kulturelle arrangementer. Greit at det roer seg litt nå. (hrmhg..)  Norskelesinga skal fortsette inn i november dog. Her er en liten oppsummering av oktober:

 Best i test!

Berge av Jan Kjærstad

Romanen Berge har allerede fått mye velfortjent god kritikk og er blant de ti nominerte til Bokhandlerprisen i år. (seks av dem er fra Aschehougs særdeles sterke høstkatalog). Jeg hadde selvsagt ganske store forventninger til Jan Kjærstads nye roman, også fordi jeg likte hans forrige; Slekters gang, veldig godt. Det må sies med en gang at Berge er en helt annerledes roman enn Slekters gang. Mange har skrevet at Berge handler om 22.juli uten at den egentlig gjør det, eller at forfatteren tar for seg mye av det som skjedde rundt 22.juli uten at 22.juli nevnes. Med den forforståelsen ble det litt skurr i lesingen for min del.

Uten tittel. Skulpturlandsskap Nordland. Lofoten. (fotos)

Da jeg var i Svolvær og besøkte mine kjære for litt over en uke siden så jeg at Tine hadde et innlegg på bloggen sin om Skulpturlandskap Nordland i anledning 25-årsdagen. Det inspirerte oss til å ta en søndagstur til skulpturen Uten tittel, som lå i nærheten. Jeg har sett to av de andre skulpturene i Lofoten, men ikke dette.

Uten tittel av Dan Granham,  i Vågan kommune. (foto: Anita Ness)

Kjøttfrie burgere av Jane H. Johansen - jeg har testet

Jeg har hatt mye glede av Jane H. Johansens forrige bok; Veganmat på sitt beste. Jeg var derfor uhyre spent på hennes nye kokebok Kjøttfrie burgere. Johansen sier hun har fått så mange positive tilbakemeldinger på burgeroppskriftene på bloggen sin, samt at folk stadig ville ha mer, så hun bestemte seg for å lage en kokebok bare om burgere. Det har blitt en delikat og fristende kokebok som jeg har bladd mye i, samt at jeg har testet en del av oppskriftene. Og sånn gikk det:

Himmelske tilstander av Tove Nilsen- tilbake til vakre Kreta

Tove Nilsen er kjent for Kretadøgn og Skyskraperengler , blant annet. Hun er den av våre norske forfattere som virkelig har brakt Kreta ut i litterær form til folket. Når man leser Tove skrive om Kreta så er man der. Hun skriver frem den vakre store spesielle øya så levende for oss at vi faktisk er der på et blunk. Så også med sin nye roman; Himmelske tilstander.

Aschehougs høstmøte på Dokkhuset i Trondheim 17.10.2017

Høstens siste forlagsmøte. Randi og meg var på plass i god tid. Bokhøsten er for lengst i gang. Denne kvelden kom Aschehoug til Trondheim med fem flotte forfattere og en mektig sterk katalog i bagasjen. Jeg har lest flere av Aschehougs bøker allerede og legger ved link til mine omtaler i løpet av presentasjonen under.

I år som i fjor ledet salgsavdelingen showet. Her med Vegard Bye t.v, Asbjørg Engebø Rystad i midten og Kjersti Myre t.h. En veldig proff og dedikert trio sørget for en godt gjennomført presentasjon av høstens bøker.

Du er sterkere enn du tror av Bjørg Thorhallsdottir - nydelig kunstbok med ettertenksomme tekster

Herlige Bjørg Thorhallsdottir har kommet med en ny praktfull bok proppet av vakre positive bilder og visdomsord i tekst.  Jeg har ikke lest noen av bøkene hennes før, men har blitt glad av å se på kortene hennes som jeg ofte har kjøpt i forbindelse med gaver. I går fikk jeg oppleve Bjørg i levende live på Aschehougs høstmøte. Hun er et spesielt menneske som berørte meg den korte tiden hun sto på scenen og de minuttene jeg hadde kontakt med henne under signeringen av den nye boka Du er sterkere enn du tror.

Bjørg Thorhallsdottir på Dokkhuset i Trondheim 17.10.2017. (foto: Anita Ness)

Food Junkie av Mons Kallentoft. Moshonistas biografilesesirkel oktober -17 #27

Livet. Maten. Døden. 
Bokas undertittel.
Moshonistas biografilesesirkel oktober 2017. Kategori: Mett. Mettere. Mettest. Runde nr 27.
Matmons. Jeg har lest og skal skrive om matMONS Kallentofts selvbiografiske historie Food Junkie.
Kort oppsummert er det en ganske kvalmende bok om en mannlig forfatter og journalist sin fråtsing i reiser, gourmetmat , særdeles dyre viner og annen drikke på verdens mest berømte restauranter.  Han åt og drakk seg så mett at han holdt på å dø av det. Der starter boka.

BLÅ av Maja Lunde - en verdig etterfølger til Bienes historie, men mangler den samme intensiteten

Jeg leste et forhåndseksemplar av BLÅ i månedsskiftet august/september. Som alltid er det ikke like lett å huske alt av handlingen når det er flere uker siden jeg leste boka, men grunnstemningen sitter igjen. Blå er en dystopi, nummer to i Maja Lundes serie om klimakrisen spunnet rundt historier om nære relasjoner.

Den som ser av Herbjørg Wassmo - nord-norsk dramatikk og stormfulle følelser

Det er en god stund siden jeg leste Dinas bok, Lykkens sønn og Karnas arv.  At det skulle komme en oppfølger så mange år senere var det vel ikke så mange som ventet. Men nå er den her og det gleder meg å se at mange nye lesere har tatt frem Dina-trilogien for å forberede seg på Den som ser. Flere bokbloggere har også lest dem om igjen. Det har ikke jeg gjort, og det føler jeg heller ikke at trengs etter å ha lest denne boka. Viktige momenter fra trilogien kommer frem i denne siste boka og så husker man hvordan det var. Hvem mektige Dina var, hun som gjennomsyrer sine partnere og sine etterkommeres liv på godt og vondt. Den som ser starter med slutten. Brannen på Reinsnes i Nordland hvor Dina mistet livet, den som Karna så, det Karna hørte, det Karna måtte vitne om farmor Dinas begravelse.  Året er 1890.

Varm melk av Deborah Levy

Denne romanen hørte jeg om i forbindelse med Bookerpris-nominasjonene i 2016. Mange bokbloggere har en greie hvor de leser Bookernominerte romaner. Det gjør ikke jeg sånn systematisk, men jeg leser innleggene deres og noterer meg de bøkene som interesserer meg slik at jeg kan huske dem når de kommer ut på norsk.  Varm melk (Hot milk) ble utgitt på Solum/Bokvennen forlag i vår. Romanen var med meg til Kreta i august.

Begynnelser av Carl Frode Tiller- WOW! For en roman!

Endelig fikk jeg en roman mellom hendene som holdet meg fanget fra første til siste side. Det føles som det er en stund siden. Jeg leste ikke Begynnelser i et jafs, det hadde jeg ikke tid til, og like bra er nok det, tenker jeg. Denne boka kan med fordel leses i porsjoner, både for å holde på lesenytelsen og på grunn av lesefordøyelsen. Som med annet godt.

Forfatterne kommer, med Gyldendal på Byscenen i Trondheim 3.10.17.

Årets happening med Gyldendal; Forfatterne kommer har gått av stabelen i Trondheim i kveld. Forlaget med stjerneforfattere som Herbjørg Wassmo, Cecilie Enger, Heidi Linde, Levi Henriksen, Ørjan N. Karlsson og Sara Døscher inviterte. I år kom ikke Jørn Lier Horst, men han har signert 800 bøker til turneen og deltok gjennom en video for anledningen der han snakket om sin siste William Wisting- bok; Katharinakoden. Bokbloggerne Reading -Randi, Ragnhild/ Lattermild og jeg var der.

Dyktige og behagelige Mona B. Riise leder Forfatterne kommer i år som i fjor og år før det igjen. (foto: Anita Ness)

Oppsummering september -17

Jeg sitter i sofaen og hører på musikk av Kari Rueslåtten, som jeg var på konsert med sist helg. Hun har en vakker stemme og er en utrolig dyktig artist. Trondheims godt bevarte hemmelighet som muligens er mer kjent ute i verden enn her hjemme. I kveld var jeg på konsert med Susanne Sundfør i Olavshallen, et ganske mye større format enn Byscenen hvor Rueslåtten var, men med et helt annet type show. Sundfør fremførte et musikalsk verk med videoinstallasjoner og flere musikere på scenen. Helt fantastisk.  Jeg hadde tenkt å lese mer i Begynnelser av Carl Frode Tiller da jeg kom hjem i kveld, men begynte å lytte til musikken til disse damene istedet. Sundførs siste Music for people in trouble er et mektig verk som passer godt sammen med Begynnelser, men jeg greier ikke lese mens jeg hører musikk hjemme. Tematisk har de også noe til felles; undergang, klimakrise, det mørke, men det er også noe lyst der. Jeg har ikke utforsket lyset i Sundførs siste album enda, jeg må høre mer på tekstene, men jeg har lest at hun har sagt at låtene kom mens hun hadde en skikkelig nedtur etter Ten love songs, hennes siste album som gjorde stor suksess. Det ble for mye av mye og hun gikk inn i en depresjon. Men i det depressive vokste kreativiteten og musikken. Det kunne jeg merke sterkt da jeg hørte forestillingen i kveld. Men over til bøkene, tallene, det andre..

Et av septembers høydepunkt: Carl Frode Tiller snakker om Begynnelser på Litteraturhuset i Trondheim. Foto: Anita Ness

Pasienten av Trude Teige - velformulert og uhyggelig interessant

Trude Teige er ute med en ny krim om journalist Kajsa Koren. Jeg har lest Svik før, som handlet om kjærlighet fra krigens dager, norske jenter, tyske soldater.
I Pasienten har også plottet tråder tilbake til fordums dager. Vi føres tilbake til gamle Dikemark psykiatriske sykehus i Asker hvor den spesielle mannen som kalte seg Krøsus var innlagt, samt til et nedlagt nervesanatorium i Kistevika i Losvika på Sunnmøre, Kajsas hjemplass, etter at et drap som er begått skal oppklares i 2016.

Juritzen og Vega forlags høstmøte i Trondheim, 26.09.17.

Forlagenes høstmøter ruller og går. I kveld kom turen til Juritzenforlagene (som de nå kaller seg) og Vega forlag (som har blitt litt mindre siden sist?) . Begge har interessante kataloger, om enn de er aldri så små målt mot de store. Randi og meg var så heldige å få delta på dette arrangementet i kveld. Som et ekstra stort pluss var vi på Sellanraa Bok & Bar, i stemningsfulle bokfulle omgivelser, med et kresent kjøkken med et særdeles dedikert personale som tydelig elsker å snakke om mat og vin. Kortreist. Maten. Vinen ikke, men den var søye så god, den hvite spesielt , fra Catena familia i Mendoza, Argentina. Men dette skulle ikke handle om vin, men bøker. Spol tilbake..

 Vega har stillt ut noen av bøkene sine på disken på Sellanraa.

Guden av Jørgen Jæger

Jørgen Jæger er ute med sin tiende krim om lensmann Ole Vik (nå eks-lensmann) og politioverbetjent Cecilie Hopen i kystbygda Fjellberghavn. Fantasien til Jæger er det intet galt med, men denne gangen virker boka litt lite gjennomarbeidet. Jeg må dessverre være den bloggeren som heller litt
salt i såret. Dette ble litt ujevnt og langtekkelig, Jæger.

Frode Granhus er død. Hvil i fred Frode.

Da jeg satt på toget nordover etter jobb i ettermiddag tikket det inn en melding fra min datter i Lofoten. - Har du fått med deg hva som har skjedd med Frode Granhus? - Nei, det har jeg ikke. Jeg har midlertidig deaktivert faceboksiden min og ikke lest nyheter i dag, før jeg fikk denne meldingen. Sjokket var stort da jeg googlet. - Frode Granhus er død, varslet både VG, NRK, Dagsavisen,  Nordlandsavisa og Lofotposten.
Han døde i sitt eget hjem i morges, brått og uventet. Frode Granhus var en av våre mest populære krimforfattere, kjent for sin egen særegne Lofotkrim. Frode har skrevet fem kriminalromaner om etterforsker Rino Karlsen, og var i gang med sin sjette. Han har også skrevet to som ikke handlet om Rino K. Frode Granhus ble 52 år gammel.

Frode Granhus i sitt hjem på Leknes . Foto: Anita Ness

Verda er ei skandale/Lysår/Dam - Ravatn/Hallstrøm/Bennett- hva har de til felles?

Jeg har lest tre korte bøker i det siste. De er i grunn veldig forskjellige både genremessige og innholdsmessige, men omslagene på bøkene fikk meg til å fundere på hva de hadde til felles. Omslagene matcher hverandre. Jeg ser det ofte; at bøker jeg leser som jeg legger inn på menylista til høyre på bloggen, matcher på en snedig måte, i farger, i mønster, eller noe annet. Med disse tre bøkene gikk det i design; blomster og blader sirlig formet,  i Lysår er det hjortehorn, men formet på lignende måte som blomstene og bladene i Dam og Verda er ein skandale.
Og blomster, blader, horn, hva er det? Jo, det er natur. Der har vi fellestegnet; naturen. Hornene på Lysår kan også symbolisere døden, døde horn. Hornene er grå mot en svart bakgrunn. Naturen er død.

Kagge og J.M. Stenersens forlags høstmøte i Trondheim 11.09. 2017

Trondheim var den første byen som fikk besøk av Kagge og Stenersen denne høsten, og det på selveste valdagen. Randi og meg var så heldige også i år å få delta på dette hyggelige arrangementet, solid og trygt ledet av forlagsredaktør Anne Gaathaug og Salgssjef Bjørn Fredrik Dragsholt. Forlaget hadde også med seg en knippe forfattere til å presentere sine bøker- noe som alltid er spennende, samt at en del bøker ble presentert med videoer.

 Anne Gaathaug og Bjørn Fredrik Dragsholt ønsker velkommen til en drøss med bokhandlere, bibliotekarer, respektive forfattere og to bokbloggere. Stedet er Byscenen i Trondheim, hvor vi fikk servert en varm og mettende linsegryte fra Almas med drikke og kaffe og twist i pausen.

Cappelen Damms høstmøte i Trondheim 2017

Forlagene reiser landet rundt (mest sør for Sinsenkrysset meg bekjent, men Trondheim får være med) for å besøke bokhandlere og bibliotekarer hver høst.  Noen ganger får noen av oss bokbloggere også bli med. Jeg har vært med på flere forlags -bokmøter i noen år. Det som er viktig å vite, er at vi som bor ute i periferien ikke kan delta på pressekonferansene som forlagene arrangerer hvert år i Oslo, fordi vi - rett og slett - ikke bor der. Bokbloggere blogger om bøker som hobby når de har tid, og har som regel andre jobber og forpliktelser som holder dem der de er.

Ok. Det er veldig hyggelig å få muligheten til å delta på forlagenes høstmøter, for å presisere det, og jeg har alltid blitt inspirert i møte med forlagenes presentasjoner av sine kataloger, men også av forfatterne som de har engasjert til å fremsnakke sine bøker.  Det kan ofte gjøre en forskjell, eller gi meg noe ekstra enn min nøye gjennomlesing av en forlags katalog, hvor jeg nitidig tenker og vurderer, tusjer og understreker ; - aj, denne boka må jeg sjekke ut. Denne boka vil jeg lese.!

God mat, men ikke bare fysisk mat, ble tilbudt. Denne er laget på Sellanraa Bok & Bar, helt nydelig. 

Dødsrytteren av Øystein Wiik - Spennende og skremmende om Nord-Koreansk okkupasjon av Svalbard

Øystein Wiiks nye krim var med i feriekofferten til Hellas. Det var en fornøyelse å lese Dødsrytteren. Selv om dette er den type krim som kan gå over alle støvleskaft og er ganske så eventyrlig og actionfyllt, så er Wiiks siste bok også tuftet på skremmende aktualitet som har ført til at det en en av de bøkene jeg har lest i det siste som jeg har tenkt mest på  og snakket mest om til andre.

Oppsummering august - 17

Er sommeren virkelig over? I år igjen? Like fort? Ja, fortere. Definitivt. Har vi lest noe i august? Joda, ikke så værst. Har da hatt ferie. Kunne ha lest mer, men har vært mye sosial også, og mer en i de siste månedene faktisk, sidetall tatt i betraktning. Og så har jeg lest mye bra. I tre uker hadde jeg ferie, og var både i Bodø, Lofoten- ble mormor for første gang- og deretter en uke på Kreta. Så på jobb igjen sist mandag. Jeg kom hjem til Litterær Hagefest i Adrianstua; årets happening i Ringvebukta, der jeg fikk med meg en interessant samtale med Selma Lønning Aarø, som ga ut den mye omtalte "Hennes løgnaktige ytre" i fjor; en av de bedre norske bøkene jeg leste i i 2016.

Selma Lønning Aarø bokbades på hagefesten i forfatterboligen Adrianstua.  (foto: Anita Ness)

Seks historier av Matt Wesolowski : Ny skummel og hyperspennende krimthriller

Akkurat nå befinner jeg meg på Kreta. Jeg har overvært en fantastisk konsert ved havna med et gresk worldpoprockfolkband og er ganske matt. (som i Matt) Jeg som skulle tidlig hjem til hotellet for å skrive blogginnlegg. Det er jo bloggturne for den nye krimromanen som Font i disse dager gir ut; Seks historier, og mitt innlegg skal postes i dag. Om noen timer når folk våkner. Vel, sånn får det bli. Jeg leste ferdig boka på rommet i dag før jeg dro ut, fordi jeg kun har PDFèn tilgjengelig med meg på tur, og en laptop er ikke akkurat noe å dra med på stranda. Men sidene raste avgårde, så det var ingen sak. Oj, for en bok, sier jeg..

Min venn pingvinen av Tom Michell - sjarmerende godbok!

Min venn pingvinen har stått ulest i hylla siden fjorårets bokhøst. Det er en av de bøkene som lett blir glemt, men som jeg alltid vil lese når jeg husker den. Jeg plukket den med meg i kofferten rett før jeg dro nordover for et par uker siden, og jeg leste den ferdig på toget hjem i går. Historien om engelskmannen som reddet en pingvin fra oljesøldøden er riktig så rørende.

Barsel av Kristin Storrusten - diktdebut

Kristin Storrusten, født 1986 har debutert med dikt om barselstid og de første månedene i et barns liv, sett ut fra en mors perspektiv.  Den som tror at dette kun handler om lykke og lovprisninger over nytt liv tar grundig feil. Å være nybakt mor handler om akk, så mye mer, det strevet, den usikkerheten, tilkortkommenheten som sikkert de fleste føler på, men som det kanskje ikke skrives så mye om..

Den siste gode mann av A.J. Kazinski

Den siste gode mann er den første boka i serien om Niels Bentzon, forhandler i Københavnpolitiet. Jeg har lest de to to siste; Den gjenfødte morderen og Drømmetyderens død. Jeg synes forfatterduoen Kazinski leverer noe av det beste og mest interessante innenfor krimgenren, og vil derfor lese alt av dem. De har gitt ut fire, så nå har jeg bare en igjen.  Den siste gode mann er også en fengslende og godt skrevet krim, men det er også godt å se at de har utviklet seg til å bli enda bedre med de siste bøkene.

Tilfellet Thomas Quick- en seriemorder blir skapt av Hannes Råstam. Moshonistas biografilesesirkel, august - 17. Ond/gal.

Ond, gal, eller begge deler? I august er kategorien i Moshonistas biografilesesirkel Ondskap og galskap. Enten eller, eller begge deler?  Ikke godt å si. Hva er ondskap? Finnes ondskap? Er onde handlinger resultat av galskap, hva er galskap? Spørsmålene er mange og både filosofien, psykiatrien, religionshistorien og rettsvesenet har befattet seg med disse i årevis.  Jeg synes også dette er kjempeinteressant , men har langt i fra kommet opp med et endelig svar om hva jeg selv tror og mener om dette. Annet enn at jeg synes det er vanskelig å tro at det finnes ren ondskap i form av onde mennesker. Jeg tror mennesket rommer både ondt og godt, og at det er mange ting i oppvekst og miljø som kan føre til de handlinger mennesker utøver. Men jeg lar nå filosofien ligge, og prøver å konsentrere meg om boka jeg har valgt i kategorien ond-gal i biosirkelen denne måned som handler om seriemorderen Thomas Quick.

Ingen til bords av Lene Lauritsen Kjølner

Kosekrim av beste merke. Tønsberg, Ankerholmen. Privatdetektiven Olivia Henriksen er i aksjon igjen i Lene Lauritsen Kjølners fjerde skjærgårdskrim. Denne gangen adskillig bedre komponert enn forgjengeren; Dakota Rød.

En moderne familie av Helga Flatland

Første feriebok som ble utlest på Hurtigruten i dag, før jeg ankom Bodø, ble Den moderne familie av Helga Flatland. Den startet jeg på i går i bistroen på MS Nordlys rett etter at jeg dro fra Trondheim. 12 timer tok reisen, med måltider, søvn, vandring på dekk, i ganger, trapper, lesing, instragramming og annen surfing på nett. Den moderne familie er en interessant roman, mest fordi Helga Flatland kan å skrive frem så gode karakter. Hun makter å gå i dybden, gi dem liv og skildre samspill mellom familiemedlemmer på en ypperlig måte.  Handlingsmessig er den ikke så spesiell, faktisk ganske ordinær, bortsett fra et et par på 70 år skiller seg.

Kos med bok, kake og kaffe på hurtigruta

3 kjappe omtaler av sommerbøker og endelig ferie! Ferrante, Hislop og Østby! Italia, Hellas og Fiji!

Endelig ferie!

En særdeles travel arbeidssommer er over, og jeg går ut i senferie. 3 uker med turer til Lofoten og Hellas/Kreta. Det har blitt litt lesing så langt i sommer, men langt fra så mye som jeg pleier å lese. Det har også blitt mindre blogging, så jeg har bestemt meg for å skrive et kort samleinnlegg i stedet for å ha hengende over meg at jeg burde skrevet om disse bøkene for lenge siden.  Jeg vet at det er vanskeligere å skrive om bøker i ettertid. Inntrykkene er ikke lenger ferske, detaljer er glemt, men hovedinntrykket vil likevel sitte igjen. Om enn det blir omtaler med færre ord, så får det bli slik noen ganger. 

Oppsummering juli - 17

Kjapp, kjappere , kjappest.. innlegget skal krotes ned på en halvtime. Juli gikk som en røyk. Kan ikke huske å ha hatt en så travel sommer på jobb noen gang. Lite folk på jobb fordi over halvparten har hatt ferie, og ekstra mye å gjøre av mange årsaker. Været startet dårlig som juli i Trøndelag ofte gjør. Men de siste to ukene har det vært knallvær. Mildt, varmt, godt, mye sol, mange sommerdager over 20 grader. Om en uke går jeg endelig ut i ferie. Håper å få lest mer da, for lesemåneden juli var ikke noe å skryte av. Foruten jobb, har jeg vært en del sosial eller bare sovet, slumret foran skjermen, sett The Garden of Bronze på HBO  (argentinsk krim) , og ordnet med planter og krukker til verandaen.

Mange fine godværsstunder som borget for litt lesing på balkongen. Og særlig krim funket.

Den tredje stemmen og Svart daggry av Cilla & Rolf Børjlind

Endelig fikk jeg somlet meg til å lese Den tredje stemmen av Børjlindparet, som har stått i hylla i evigheter. I alle fall så lenge at den har blitt litt gul i bladverket. Jeg likte Springflo veldig godt og så også på TV-serien med glede og fornøyelse. Tidligere i sommer (sommer?) bestemte jeg meg igjen for å lese Den tredje stemmen og kjøpte Svart daggry på tilbud også. Tror det var etter at bloggeren Bjørnebok hadde blogget om dem og jeg atter ble påminnet svenskene.  Nå tok jeg begge i ett jafs, selv om den første av disse besto av en meget lang leseøkt på nesten to uker, det vil si ikke egentlig et stort jafs, men mange små munnhuller. Svart daggry derimot, ble slukt i to store jafs i helga som gikk.


Cilla & Rolf Børjlind: Den tredje stemmen, 464 s, 2014. Svart daggry, 416 s, 2015.
Forlag: Gyldendal
Kilde: Leseeksemplar og kjøpt