Oppsummering desember -16

Desember er på hell. Det samme med året 2016. Jeg skal ikke si så mye om året, siden det kommer en egen årsoppsummering på bloggen i løpet av et par dager. Her blåser det fælt nå, det er uvær i Trøndelag denne nyttårshelga. Jeg skal heldigvis ta det med ro, etter en hektisk måned og en sosial jul med med mye familie rundt meg samt på jobb i alle virkedager. Så har det også blitt litt mindre lesing i desember enn vanlig, men slik er det. Livet består da også av andre ting. Jeg ser frem til nyåret og lysere tider, to mørke måneder er straks over. Vi sto han av denne gangen og. Her er en kort oppsummering av lesemåneden desember - 16.:

Damer og øl

Øl er veldig i tiden. Det dukker opp små mikrobryggeri på snart hver en tue. Puber og kafeer har fler ølsorter å by på en noen gang. Hjemmebrygging har blitt in, og det er visst ikke så vanskelig å brygge selv på eget kjøkken. Øl har ofte vært en mannegreie, derfor har tre norske kvinner laget en ølbok myntet på damer. Det har blitt en informativ, lærerik, inspirerende og lekker bok.

Elskere av Mattis Øybø - en av bokhøstens kritikerroste romaner

Omsider fikk jeg lest ferdig Mattis Øybø`s (1971) kritikerroste roman Elskere. Noen kritikere har fremhevet den som en av årets beste bøker i sine årsoppsummeringer. Jeg ser at jeg startet på den for 8 dager siden. Uka før jul var veldig hektisk, og det har også disse to juledagene vært med familiemiddager to dager på rad. Det var veldig hyggelig, men nå blir det godt å få en dag til å lese litt også. Fra tirsdag blir det fulle arbeidsdager igjen resten av romjula. That`s life. Mange snakker om juleferie, vel, det er det ikke her i år altså.
Tilbake til Elskere. Jeg ville lese den fordi jeg har lest flere gode anmeldelser av romanen. Øybø har jeg heller ikke lest noe av før. Han har skrevet tre romaner tidligere. Nå nærmer det seg siste liten for å få med seg norske bøker før fristen til å nominere til Bokbloggerprisen går ut, kun et par små uker igjen. Vil denne kunne hevde seg? Tja, si det..

Hennes løgnaktige ytre av Selma Lønning Aarø

Dette blir en kjapp omtale, men boka var så bra og interessant at den fortjener en anbefaling. Hennes løgnaktige ytre er historien om forfatteren Anna Munch og hennes forhold til Knut Hamsun. Forfattere Lønning Aarø hadde tenkt å skrive en biografi, men hun fant for lite stoff, så hun valgte å skrive historien i romans form. Hun har brukt av andres biografier om Hamsun, Munchs forfatterskap, samt brev og annet av dokumentasjon og har diktet videre slik hun mener at det sannsynligvis var.  Resultatet har blitt en svært leseverdig roman med "ny informasjon" om Knut Hamsun samt om Anna Munch, en glemt forfatterinne.

Polarlegen av Kaare R. Norum. Moshonistas biografilesesirkel desember 2016. Snø og is.

Det passer veldig bra å ha is og snø som kategori for desembers biografilesesirkel, en kategori valgt av Polarentusiasten blant bokbloggere BokBloggBerit. Her i Trøndelag veksler dagene mellom hålke, is, snø, regn, vann, vind, sol som varer fra 9.50 til 14.30 hvis du er så heldig at du ser den og den ikke dukker ned bak trær og hustak vel og merke, og at du er våken de få dagene sola viser seg siden det er mye snø og regn. Men selv om her er mørkt og kaldt, så er det vel ingenting mot det herrene, våre gamle polfarere erfarte og måtte leve med i isødet mot polene. Den arktiske natt og så videre. Isbjørnfare, isbjørnmat, rått kjøtt og frosne multer. Ingen skjørbuk på gjengen jeg leste om, og det er nok takket være Nansens nøye planlegging av proviant, ferskt kjøtt  samt masse bær og saft og spesielt multer med C-vitaminer i bagasjen. Pluss en flink lege, som dessverre ble offer for sin egen medbrakte medisin; morfin og kokain. Henrik Greve Blessing er min polarhelt i denne kategorien.

Fyllik av Julie Winge

Julie Winge (46) har skrevet en åpenhjertig om sitt 30 årige liv med et lidenskaplig forhold til alkoholen. Hun har vært tørrlagt i tre år, og startet å drikke som 13-åring. Winge er skuespiller og datter av den kjente kjente skuespiller og teatersjef Stein Winge og skuespiller Kari Winge.

Den som forvolder en annens død av Chris Tvedt

Bok nummer 6 om den litt rufsete forsvarsadvokaten Mikael Brenne ble lest raskt. Jeg startet på senga i går kveld, og ble for en liten time siden. Interessant, spennende, fengende. Det var artig å treffe Mikael Brenne igjen.

Oppsummering november -16

Hei hei! 

1. desember er her. Jeg har skiftet arbeidsoppgaver, turnus, startet på full jobb etter 50 prosent sykmelding siden august. Jeg skal selge leiligheten og klargjør (rydder i bøker, pakker ned, flytte vekk ting, må vaske)  for fotografering og visning, og min mor er 76 år i dag. Hipp hipp, sprekeste mamman min! Mye skjer for tiden, og plutselig er vi i adventstiden igjen. Snøen kommer og går. Jeg kan dra hjemmefra med masse snø om morran, og dra hjem i styrtregn. Ganske vanlig trønderdesember, med andre ord. Jeg har sett Frikjent på TV2 i kveld, og blir stadig mer forvirret. Jeg tror William har løyet om Aksel, etter press fra Eva, fordi det var den eneste måten for ham å fri seg fra incest- og drapsanklagene på.  Episoden i kveld sluttet tragisk, med at Aksel tok en Virginia Woolf. Jeg skjønner godt at han var fortvilt. Enn at hans halmstrå også begynte å tvile på ham.  Blir han reddet, eller redder han seg selv i neste episode? 

Hva leste vi i november? Du? Jeg? Din samboer? Jeg leste mye bra, les videre så får du se.

To søstre av Åsne Seierstad - Årets sterkeste?

Åsne Seierstad fikk nylig Brageprisen for årets sakprosabok; To søstre.  Etter å selv ha lest boka virker det vel fortjent. Historien om de to norsk-somaliske søstrene Ayan og Leila som rømte til Syria for å bistå IS-krigere i krigen er sterk kost.

CUBA 6: Sancti Spiritus- Cayo Levisa

I dag våknet vi til nyheten om at Fidel Castro er død, 90 år gammel. Han har vært syk en stund, og overlot ledelsen til sin bror Raol for noen år siden. Dagen i dag har vært preget av Fidels død i sosiale medier og nyheter i aviser og TV verden over. Jeg ble inspirert til avslutte min bloggserie fra Cubareisen i mars i år, ved å hedre Fidel Castros minne og ønske Cuba lykke til i inn i en ny epoke. Selv om Fidel var en omstridt mann, så vil han for alltid stå som en av de viktigste politiske lederne i verden i nyere tid, for ikke å snakke om i Latin-Amerika. Han og de andre i Cubas regjering gjennomførte store reformer for bedre helse og utdanning for folket på Cuba.
Nå skal jeg ta dere med på en bildereise til den siste del av turen vår, til Sancti Spiritus, området rundt  med sukkerplantasjer og den nydelige lille øya Cayo Levisa.

Stopp ved et utsiktspunkt over vakker natur, og store sukkerplantasjer nedenfor.

Flukten av Fredrik Græsvik - sterkt om den syriske krigen, bakgrunn og flyktningekrisen

Fredrik Græsvik er kjent for de fleste av oss gjennom sin jobb som TV2-reporter. Hvem har ikke sett hans ansikt rapportere gjennom kuleregn fra krigsområder i Midt-Østen over mange år? Han er nå ute med sin fjerde bok som handler om den gedigne flyktningestrømmen fra Syria, personliggjort gjennom å følge en spesifikk familie. I tillegg får vi en veldig grei gjennomgang av bakgrunnen for den humanitære katastrofen vi nå er vitne til gjennom en grusom krig som har drept en kvart million syriske menneskeliv, sendt flere millioner på flukt og bombet flere byer sønder og sammen.

Gaven av Ellen Vahr - en gripende roman om Norges mest kjente kloke kone

Ellen Vahr debuterer som romanforfatter om en roman om sin tipptippoldemor Anne Brannfjell, som var Norges mest kjente kloke kone. Jeg var bittelitt skeptisk tidligere på grunn av omslag og tittel, som ga meg assosiasjoner om underholdningsroman/"dameroman". Nå er det ikke noe galt i underholdningsromaner per se, men det er ikke min favorittgenre, for å si det sånn. Temaet og en del omtaler av denne boka lot nysgjerrigheten vinne. Romanen ble også nominert til Bokhandlerprisen. Likte jeg boka? Les videre og du får vite...

For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges av Kyrre Andreassen

Kyrre Andreassen er et nytt bekjentskap for meg. Jeg hørte ham for første gang under Gyldendals arrangement #forfatternekommer i Trondheim i oktober hvor han leste fra den nye boka si, og det var fornøyelig. Siden har jeg sett ham på Brenner & Bøkene, og han har også blitt nominert til Brageprisen for sin nye roman. Nå har jeg lest romanen og her kommer en kjapp omtale.

Historier om trøst av Ida Hegazi Høyer

Historier om trøst er den tredje av Ida Hegazis fem bøker jeg leser. De fire første var romaner, denne består av tre noveller, historier, med kvinnelig hovedperson uten navn. Jeg likte godt Unnskyld (2014) som ble nominert til Bokbloggerprisen, men var mer ambivalent til fjorårets Fortellingen om Øde. Etter å ha lest et par gode anmeldelser av den nye samlingen, kastet jeg meg over den med en gang den var hentet på posten, dvs i går. Interessante og spennende historier med noen fiffige vrier.

Når det mørkner av Jørn Lier Horst

Jørn Lier Horst er ute med sin 11. bok om politietterforsker William Wisting. I denne romanen går Horst 33 år tilbake i tid og vi blir kjent med en ung Wisting. Akkurat det er ganske trivelig, noe jeg nesten vil kalle kriminalromanen som sådan, for så skrekkelig spennende er den nok ikke.

Du er så lys av Tore Renberg- Strålende, fornøyelig, spennende og sterk roman!

Etter en del om og men i meg selv bestemte jeg meg for å lese den siste romanen av Tore Renberg. Forhåndsomtalen om denne boka fristet ikke spesielt, men en del anmeldelser, omtaler og diskusjoner i etterkant gjorde at jeg ombestemte meg.  Det er jeg veldig glad for. Dette var en av de bedre, beste norske romanene jeg har lest hittil i år. Faktisk. Samt at det også er den første romanen jeg har lest ferdig av Tore Renberg.

Hålke av Helene Uri

Hva er kjærlighet verdt? Hvem eier sannheten om et ekteskap?
Disse spørsmålene står på omslaget av romanen Hålke, Helene Uris siste som nylig ble nominert til Bokhandlerprisen. Jeg var også og hørte Helene Uri snakke om romanen på et bokmøte i oktober og ble veldig nysgjerrig når bokbader mente at Uri hadde skrevet en psykologisk thriller. Uri sa at det var aldri hennes mening å skrive en psykologisk thriller, men det bare utviklet seg slik og hun har registrert at noen har oppfattet boka slik. Jeg liker psykologiske thrillere, så da var jeg solgt.

Vær snill med dyrene av Monica Isakstuen

Monica Isakstuens tredje roman har nylig blitt nominert til årets Bragepris. Jeg leste og likte hennes forrige roman; Om igjen, så jeg har vært litt spent på denne. Siden de første bloggomtalene var heller lunkne, la jeg den litt lenger ned i den store bunken over høstens bøker. Helt til det kom andre omtaler som var mer positive, samt denne nomineringen, og diskusjonene som har gått her og der. Jeg ville derfor vente, få alle andres meninger på avstand før jeg leste denne selv, men nå greide jeg ikke vente lenger. Hva er det med denne romanen som skaper så store sprik? Og hva er det som gjør den nominasjonsverdig til den store Brageprisen? Ikke det at man trenger å like alt som blir nominert og som blir kritikerrost, men man antar i alle fall at en bok har visse kvaliteter selv om man personlig ikke faller for den. Så la oss nå se...

Historia om det tapte barnet av Elena Ferrante (Bok IV i Napolikvartetten)

Nå er vi ved veis ende i Napoli. Søppelbergene har fyllt gatene og Lila er på avveie. Og noen har prøvd å avsløre pseudonymet Elena Ferrantes virkelige navn. Etter å ha lest Ferrantes begrunnelse for sin anonymitet, synes jeg det er grusomt gjort av en journalist å drive og grave og spekulere slik. La Ferrante beholde sin anonymitet. Alt annet fører til bare kluss, jfr debatten om virkelighetslitteratur som går her på bjerget.  Men over til hovedsaken:
Var det verdt å lese disse fire tykke italienske bøkene på nynorsk? Hvis du leser videre får du svaret.

Oppsummering oktober -16

Oktober har vært en travel litterær måned med mange aktiviteter; åpning av Litteraturhus i Trondheim, litteraturfestival  og flere forlagsmøter.  Jeg har også fått lest en del, men har fortsatt mye igjen i lesebunken min av årets norske bøker. Det er ingen tvil om at det har vært der fokuset mitt har vært i oktober, og at det kommet til å vedvare enda en stund.

En av høstens høydare på novellefronten. Frobenius sine lett grøssende gotiske noveller passer godt i dag på halloween. 

To komma åtte sekunder av Jan Mehlum (norsk krim 2016)

Jeg har stort sett likt Jan Mehlums bøker om advokat og privatetterforsker Svend Foyn veldig godt. Mehlum skriver jordnær krim med en lun og litt syrlig humor og med et samfunnsengasjement som skinner gjennom. I denne boka synes jeg han har tatt munnen litt for full der han prøver å lage kobling mellom en gammel (virkelig) sak og drap (fiktivt) som skjer i nåtid.

Arbeidsnever av Jan Kristoffer Dale - en fremragende debut

I år har det kommet flere interessante norske novellesamlinger, både fra debutanter og etablerte forfattere. Jan Kristoffer Dale er en av debutantene, og for en debut! Han har skrevet seks knappe noveller som rommer mye, om arbeiderliv, klasseforskjeller, om å droppe ut av skolen, om hverdagsslit og vanlige folks bekymringer.

Alle mine demoner av Nikolaj Frobenius- historier av beste slag

Nikolaj Frobenius har skrevet flere romaner, men dette er hans første novellesamling. Jeg har likt det jeg har lest av Frobenius tidligere, spesielt likte jeg hans forrige roman Mørke Grener meget godt. Forfatteren skuffer heller ikke i denne boka, som inneholder et knippe noveller som har en uro og noe ubehagelig over seg.

Bokmøte med Aschehoug i Trondheim 19.10. Bokbad med Unni Lindell og Ketil Bjørnstad/ Bokbad med Ketil Bjørnstad og Anne Grosvold 20.10.

Det er litteraturfestival i Trondheim denne uka, men det har også vært to forlagsmøter. Tidligere i uka var jeg på Gyldendals møte, den 19.10 var jeg på Aschehoug sitt. De hadde med Ketil Bjørnstad og Unni Lindell som forfattere. Ketil Bjørnstad forlenget sitt opphold for å delta i bokbad på litteraturfestivalen med Anne Grosvold på Dokkhuset. Her kommet en liten rapport om begge begivenhetene.

Unni Lindell og Ketil Bjørnstad bokbades av salgsjef Kjersti Myre Lessum.

Forfatterne kommer, bokmøte med Gyldendal i Trondheim 18.10.2016

Tradisjonen tro har Gyldendal arrangert Forfatterne kommer i år også. I kveld kom turneen til Trondheim for et par timers hygge med presentasjoner av årets bøker, bokbad og bespisning. Selfietaking var det også mulighet til, og Randi, Isabella og meg rakk å få foreviget oss sammen med Gunnar Staalesen som vi dro med på gangen for å bedre fotolys. Her kommer noen korte glimt fra kveldens begivenhet.

Mona B. Riise er fremragende konferansier i år også.

Doris Lessing - en litterær forfølgelse av Elisabeth Beanca Halvorsen. Moshonistas biografilesesirkel oktober - 16.

Kategori: 1001-forfattere. (forfatter som har bok på 1001-bookslista)
Kategorivelger: Marianne, ebokhylla mi. På ferie, avlogget og mesker seg i Karibien.
Mitt valg: Doris Lessing en litterær forfølgelse, ikke en ren biografi per se, men den innehar mye biografisk stoff og analyser. Jeg tenkte først å lese Simone de Beauovairs selvbiografi, men droppet det, da de to er så lange, (i tillegg har det kommet en tredje i år om moden alder) , og siden jeg hadde Halvorsens bok her, som i tillegg er fra 2016, valgte jeg den i innspurten. Doris Lessing har vært en av mine tidlige favorittforfattere, som jeg har og har lest mange bøker av. She is special! At en norsk yngre forfatter velger å gå i hennes fotspor av begeistring for hennes forfatterskap, er kjempegøy.

Linneà Myhre og Finn Skårderud i boksamtale på Litteraturhuset i Trondheim

Trondheim får omsider sitt eget Litteraturhus i egne fysiske lokaler. Det er åpning i morgen, lørdag 15.10. ,men de startet med en preåpning i går den 13.10. Anledningen var en to timers boksamtale mellom psykiater og forfatter Finn Skårderud og blogger og forfatter Linneà Myhre. Begge er veldig kjente personligheter fra media, og trakk fullt hus på Kulturtorget. Jeg fikk sikret meg billett i siste liten for en ukes tid siden. Samtalen dreide seg om litteratur og sykdom.

Den femte dykkeren av Hogne Hongset - meget interessant og spennende thriller

Meget interessant og spennende om Nordsjødykkerne. Forfatteren har gjort mye research om Nordsjødykkersaken, og skrevet en spennende thriller med bakgrunn i en dødsulykke som ble holdt hemmelig av ren kynisme og harde økonomiske interesser. Saken viser seg å ha forgreininger langt inn i det norske statsapparatet. Noen begynner å grave i den gamle saken på bakgrunn av informasjon en mann i nåtid kommer med. Han var en av de gamle dykkerne, og betaler med sin død.

Syng meg vekk av Bror Hagemann

Syng meg vekk er en spesiell kjærlighetsroman av Bror Hagemann den er både mørk og vakker.  Hagemann har skrevet 11 romaner før denne, men dette er min første av forfatteren. Det blir sikkert flere etter dette bekjentskapet.

Nei og atter nei av Nina Lykke

Nina Lykke ble en favoritt hos meg etter at jeg leste hennes forrige roman Oppløsningstendenser. Hun skriver så godt og treffende, med brodd og snert. Lykke er kalt en av våre fremste satirikere. Jeg har ikke tenkt på at det er satire hun skriver, men det er kanskje det, men at det er gjort så godt, så kløktig, uten overtydelige overdrivelser og karikaturer. Lykke drar det bare sånn akkurat passe ut. Nei og atter nei er en samlivsroman og en samtidsroman som treffer tidsånden som et skudd. Hva er det som skiller denne fra mange andre romaner om samme tematikk? Det må være måten den er skrevet på, skarpt, dyptpløyende, reflektert, småmorsomt, trist, gjenkjennende, allmengyldig?

Norges beste vinkjøp 2017 Ingvild Tennfjord - inspirerende liten sak

Under Kagges høstmøte ble Ingvild Tennfjords nye bok; Norges beste vinkjøp 2017, presentert av henne selv. Tennfjord har gjort suksess som vinspaltist i flere aviser, som A-magasinet, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen og Bergens Tidende. Jeg har også sett noen hennes artikler på trykk i min regionavis Adresseavisen. Hun har skrevet tre bøker om vin tidligere og ble nominert til Brageprisen for boka Skål. Få nesa i vin uten å få nesa i sky i 2013. Jeg har ikke lest disse bøkene, men har kjente som har snakket varmt om dem. Tennfjord greide å overbevise meg om at hennes bøker om vin og måten hun presenterer sin vinglede- og kunnskap på, er verdt å ta en titt på.

Høstmøte med Vigmostad & Bjørke i Trondheim 4.10.16

Denne kvelden var det Vigmostad & Bjørkes tur til å besøke Trondheim for å treffe bokhandlere, bibliotekarer og noen bokbloggere. I fjor var de ikke her på grunn av sammenslåingen med Schibsted forlag. Silke forlag har også kommet under VB-fanen.
VB-forlaget har en stor og variert katalog, og mye ble presentert for oss på Hotel Augustin i går kveld. Her er noen smakebiter:

To representanter fra forlaget presenterer katalogen. Ingrid Krøvel-Velle og Kjetil Sundet.

Til bølgene av Ida Løkås

Ida Løkås (f.1985) er ute med sin tredje roman (andre voksenroman), som heter Til bølgene. I sin debutroman Det fine som flyter forbi skrev hun om en ung gutt som hovedperson.  Det var en roman som jeg likte svært godt. Jeg var derfor spent på denne. I Til bølgene er hovedpersonen en mann på litt over 30, en enstøing som lever et begrenset liv etter en ulykke. Jeg synes Løkås lykkes godt med også denne romanen, og jeg fikk litt sånn feeelgoodfølelse da jeg var ferdig med boka.

Jane Ashlands gradvise forsvinning av Nicolai Houm

Nicolai Houm er en av flere kritikerroste forfattere i den norske bokhøsten. Jeg har ikke lest noe av ham før, men husker jeg hadde lyst til å lese hans forrige bok, De håpefulle, men det har jeg enda ikke gjort. Nå har jeg lest hans siste; Jane Ashlands gradvise forsvinning, noe som ga mersmak. Dette var en roman som var god å lese, og etterhvert vanskelig å legge fra seg.

Sophie Starks liv og død av Anna North - en sterk roman om et kunstnerliv

Sophie Stark er en talentfull og original filmskaper. Hun er helt kompromissløs og går langt for å få filmene slik hun vil. Romanen, skrevet av amerikanske Anna North er en medrivende, fengslende og gripende studie av en ung kunstner.

Oppsummering september -16

Nå er det plutselig blir kaldere, etter mange fine septemberdager med sol og rundt 15-20 grader. Jeg har hatt flere fine dager hvor jeg har sittet og lest på terrassen. Bokhøsten har også satt inn for fullt med høstmøter med forlagene og andre litterære arrangement. Lesefristelsene står i kø. Bokbloggertreff i Oslo har jeg også vært på.  Det har blitt lest ganske mye, selv om jeg har slitt en del med konsentrasjonen. Kunsten er da å finne de riktige bøkene, så jeg ikke går lei av bøkene jeg leser. Det har vært både og, men jeg har uansett fått med meg en del.

Slike lesedager hadde jeg en del av i september.

Oppsummering september -16

Nå er det plutselig blir kaldere, etter mange fine septemberdager med sol og rundt 15-20 grader. Jeg har hatt flere fine dager hvor jeg har sittet og lest på terrassen. Bokhøsten har også satt inn for fullt med høstmøter med forlagene og andre litterære arrangement. Lesefristelsene står i kø. Bokbloggertreff i Oslo har jeg også vært på.  Det har blitt lest ganske mye, selv om jeg har slitt en del med konsentrasjonen. Kunsten er da å finne de riktige bøkene, så jeg ikke går lei av bøkene jeg leser. Det har vært både og, men jeg har uansett fått med meg en del.

Slike lesedager hadde jeg en del av i september.

Avdeling for grublerier av Jenny Offill - hm...

Jenny Offill har fått mye oppmerksomhet i USA og her til lands med sin sjette bok/andre voksenroman. Hun har til og med besøkt Trondheim i forbindelse med den norske lanseringen, men det fikk jeg dessverre ikke med meg. Men boka har jeg nå lest. Og ble bare passe begeistret. Den var forsåvidt lett å lese, og er fascinerende skrevet/konstruert, men den traff meg ikke i hjertet og magen som den visstnok har gjort med andre lesere.

Et hummerliv av Erik Fosnes Hansen

Erik Fosnes er ute med sin femte roman; Et hummerliv. Det går år mellom hver bok. Jeg leste Beretninger om beskyttelse (bok 3) i sin tid, og den synes jeg var aldeles nydelig. Deretter kom Løvekvinnen, som nå går på kino.  Den leste jeg ganske nylig, og den synes jeg var grei nok, og litt fascinerende. Falketårnet og Salme ved reisens slutt, har jeg enda ikke lest, men det spørs om jeg heller skulle gjort det enn de de to siste romanene hans.  Et hummerliv hadde sine småmorsomme sider, men totalt sett synes jeg den bare var en middels leseopplevelse. Synd, for jeg hadde virkelig sett frem til denne romanen.

4 X Dikt og noveller: Sigd, Døden og andre tiggere, Susanna Moodies dagbøker, Draumeskrivar

Ruth Lillegraven, Margaret Atwood, Anne Helene Guddal og Gunnhild Øyehaug, hva har de til felles? Jo, de er ordkunstnere og skriver vakre dikt og/eller noveller. Jeg har lest Lillegravens og Guddals nye diktsamlinger, Øyehaugs nyeste novellesamling og Atwoods klassiske diktsamling basert på Susanna Moodies dagbøker fra 1979. Jeg synes det var interessant å lese Atwoods dikt etter at jeg ble ferdig med Lillegravens både for å se hva de hadde til felles, men også om Lillegraven kan måle seg med Atwood som lyriker i den tradisjonen som disse diktene skrives i. Det kan Ruth Lillegraven absolutt.

Arv og miljø av Vigdis Hjorth - sterk og intens roman

Hvordan skal jeg åpne dette innlegget? Hva skal jeg skrive? Kjenner at mine ord ikke vil strekke til for å skrive om Vigdis Hjorths siste roman Arv og miljø, men jeg må jo prøve. Litt. Skrive litt, skrive om, men ikke alt som jeg tenker. Denne romanen var for meg en veldig sterk leseopplevelse, intens, ubehagelig, interessant, ærlig, suggererende, litt av en roman egentlig.

Kjøttfri mandag av Maj-Britt Aagaard - inspirerende kokebok

Jeg har lenge hatt lyst til å spise mer vegetarmat, og da jeg kom over denne boka tenkte jeg at den kunne være en fin inspirasjon. Jeg har ikke planer om å bli vegetarianer på heltid, men vil gjerne kutte ned på kjøtt, samt spise mer grønt. Min sønn er veganer, så det er gøy å kunne servere han noen gode veganske måltider innimellom også.  Maj-Britt Aagaard er matentusiast og matblogger og har skrevet en bok med sine beste 52 oppskrifter på middager gjennom hele året. Jeg har testet en del av dem.

Alltid tilgivelse av Anne B. Ragde - oppfølger av Neshovtrilogien

At bok nummer fire i Neshovtrilogien som alle trodde var avsluttet, blir skrevet og utgitt nå nylig, måtte selvsagt bli en sensasjon og møtt med stor oppmerksomhet. Anne B. Ragdes bøker om brødrene Neshov og gården på Byneset har blitt folkekjær lesing, samt TV-serie og teater. Jeg leste ferdig boka i går og ble liggende og gruble på hvem som spilte Margido i TV-serien. Jeg så ansiktet for meg, visste hvem det var, men navnet husket jeg ikke. Så slitsomt, når man egentlig vet. Så kom det; Bjørn Sundquist, selvfølgelig. Da fikk jeg sove.

Kort om 3 temmelig forskjellige norske 2016-bøker: Stillhet i støyens tid, Dameroman m/menn og Varden Steinar

Noen ganger må man blogge litt raskt og effektivt for å få skrevet om det man leser. I dag tar jeg en slik vri. Jeg har nylig lest to av disse bøkene, og en leste jeg i sommer. Bøkene er veldig forskjellige både i genre og innhold, men alle tilhører den norske bokhøsten 2016.

Elven av Roar Ræstad - en meget god oppfølger av debuten Sovende hunder

Historiker og lektor Roar Ræstad debuterte i 2014 med krimromanen Sovende hunder fra 2.verdenskrig i Trondheim. Han fikk god kritikk for debuten. Selv likte jeg den også godt, selv om jeg så forbedringspotensial (det skulle vel bare mangle av en debut egentlig) . I Elven møter vi igjen politibetjent Gabriel Navarseth og hans kolleger på kammerset og i Statspolitiet.  Det er alltid spennende å lese en andrebok i en serie, og Elven innfridde skikkelig.

Høstmøte med Kagge og J.M. Stenersens forlag på Byscenen i Trondheim

Kagges høstturne for bokhandlere og bibliotekarer startet i Trondheim i kveld. Jeg og tre andre (Ragnhild- Lattermild, Randi- Reading-Randi og Isabella- Gråbekkas blogg) av Trondheims bokbloggere var også så heldige å få delta. Høstlista var særdeles interessant, spesielt på sakprosafronten, det som hadde med samfunn, debatt, biografier, aktualitet og gjøre mest, men det var også vin - og matbøker der, samt noe innenfor helse som interesserte meg. For andre kan sikkert den rike barne. og ungdomskatalogen fenge, om da ikke hobbybøkene. Romaner er det mindre av, men forlaget hadde en del krim utgitt i vår, samt Hanne K Rohdes nye som er ute nå. Lyrikken ivaretas av samlinger med utvalg for hverdag, fest og livets spesielle anledninger. 10 forfattere deltok med sine fem minutters presentasjoner, supplert av videopptak av andre forfatteres innslag. Kvelden ble knirkefritt ledet av forlagssjef Anne Gaathaug og markeds- og kommunikasjonssjef Raymond Vik.

Anne Gaathaug og Raymond Vik presenterer katalogen og forfatterne. Bra ledet og godt gjennomført. Absolutt en vellykket og interessant kveld.

Året av Tomas Espedal

Det kan virke som Tomas Espedal følger i Knausgårds fotspor med en bok om årstidene. Espedals Året er imidlertid en bok, og ikke fire. Dessuten har jeg lest et sted at det var Espedals forfatterskap som inspirerte Knausgård å skrive selvbiografiske romaner .  Grunnen til at jeg drar disse parallellene innledningsvis er at jeg fikk litt Knausgårdfølelse av å lese Året. Veldig nært og personlig, ærlig, selvutleverende både om seg selv og sin kjærlighetssorg, forholdet til faren, eksen, eksens nye kjæreste og sin egen drikking.

Bokbloggertreff 2016 og Bokbloggerprisen 2015 i Oslo. Notater og bilder.

Det ymtes savn og lengsel etter flere referat fra Bokbloggertreffet 2016. Noen kan jo tolke det dithen at vi ikke hadde noe treff, eller at bare en håndfull møtte opp, men det er ikke sannheten. Så i sannhetens og dokumentasjonens ærend føler jeg meg derfor kallet. Her med noen notater og uredigerte, men dog sensurerte mobilsnapshots. Jeg vurderte om jeg skulle skrive notatet/referatet/rapporten i Espedalstil fra årets roman Året, eller om jeg skulle bruke den journalistiske dokumentarformen i ren objektiv og nøktern stil, eller med Strøksnesinspirert reisedokulitterære stil, eller i ren tørr vakker saksebehandlerstil (kansellispråk som min gamle leder kalte det), som Hjorth eller Tove Nilsen, eller som en enkel rosadagbokblogger? Huff, det ble så komplisert, så mye å tenke på og vurdere, slutt med det, do it simpelt. Siden Gullrekka nå er i gang, skrives det stort og smått innimellom mer eller mindre interessante innslag, uperfekt imperfektum, og som Espedal tar jeg et glass vin attåt skrivingen. (snakk om multitasking; Gullrekke, blogging, vindrikking- rene kinderegget, haha)

Utdeling av Bokbloggerprisen åpnes av komitemedlem Line Tidemann i Litteraturhusets kjeller.

Hvordan gi litt mer f*en av Geir Wigtil og Karianne Kalseth. Interessant og god bok om tanker om tenking eller tenking om tanker

Husker du Per Fugelli sa at en god resept for et bedre liv er å gi litt mer faan? Forfatterne av denne boka siterer Fugelli i åpningskapittelet sitt i Hvordan gi litt mer f*en-  antiselvutvikling for helt vanlige mennesker.

Dette virker interessant tenkte jeg, og ba om et anmeldereksemplar fra forlaget. Forfatterne er terapeuter og arbeider til daglig med sykemeldte med lettere psykiske plager og stressproblematikk. Kalseth er psykolog som spesialiserer seg innenfor arbeidspsykologi, og Wigtil psykiatrisk sykepleier med treårig videreutdanning i metakognitiv terapi. Boka henvender seg til vanlige folk og er basert på metakognitiv teori og erfaring fra egen praksis.

Veien ved Boolavaun av Anne Enright

Anne Enright er en av Irlands fremste nålevende forfattere, prisbelønnet, blant annet har hun vunnet Man Bookerprisen for Sammenkomsten (2007) og nominert for Veien ved Boolavaun. (The Green Road, 2015) . Jeg er fascinert av det irske og fikk lyst til å lese denne da jeg fikk tilbudet. Jeg har ikke lest noe av Enright før, og var selvsagt spent, som jeg bruker å være nå det gjelder prisbelønnede og  kritikerroste for meg ukjente forfattere.