tirsdag 15. desember 2015

Moshonistas biografilesesirkel: KRUKKE - en (intens) biografi om Suzanne Brøgger

Hattedamen.
Tema i desembers biografilesesirkel er Damer med hatt. Lenge vurderte jeg Sigrun Slapgårds Sigrid Undset-biografi siden jeg har den i hylla mi. Eller Patti Smiths Just Kids, siden den også enda står ulest i hylla mi.  Men også denne gangen ble jeg fristet av noe annet en det som står i hylla. (der står de jo så godt uansett) Jeg har lest Torbjørg Ørjasæters Sigrid Undset-biografi tidligere, og føler jeg kjenner henne litt. Da jeg etter å ha surfet litt på biografier om damer med hatt her i høst, kom jeg på at jeg hadde lest om Louise Zeuthens Suzanne Brøgger-biografi som kom i 2014. Men den har enda ikke kommet på norsk, så jeg bestilte originalen på dansk fra adlibris. Jeg hentet den på lørdag og nå er den lest. Fascinerende, intens, interessant, vond og god. For ei dame! Og så har hun mange hatter i tillegg! Bedre hattedame kunne jeg vel ikke ha fått.


Det er mye man kunne sitert fra denne boka, som fikk mye oppmerksomhet da den utkom, men hvis jeg skal bli ferdig til jul, tror jeg at jeg nøyer meg med å gi et lite referat, drodle, mene, vurdere litt, som best jeg kan.

Hvem husker Suzanne Brøgger?

Selv er jeg så gammel at jeg har vokst opp med 70-tallets kvinnefrigjøring, anarkistisk hippieinspirasjon, debatter om kjønn, og feministisk litteratur i De Norske Bokklubbene.
Suzanne Brøgger var en spesiell dame som utmerket seg. Riktignok kom hennes første store bok; Fri oss fra kjærligheten (1973) før jeg ble opptatt av å lese filosofisk litteratur av dette slaget, men mest var opptatt av å springe etter gutter, danse og klistre opp pop-bilder av Donny Osmond og David Jackson på pikerommet. Men det kom flere bøker av henne etter hvert, som ble snakkiser som jeg husker. Både Ja (1984) og Creme Fraiche (1978) var slike bøker, som også jeg fikk i Bokklubben. Kanskje ligger de i en av mine bokkasser enda, kanskje er de gått til Fretex. Artig hadde det uansett vært å ha lest noe av det igjen etter å ha lest Krukke.

Louise Zeuthen ble spurt av Suzanne Brøgger om å skrive hennes biografi og hun fikk tilgang til alle dagbøker, brev og notater. Suzanne skrev tidlig dagbok og har en omfattende brevsamling.

Barndom/oppvekst
Suzanne Brøgger ble født 18.november 1944 i København . (altså bare fire år yngre enn min mor)  Hun vokste opp mange plasser, i Silkeborg, i Bangkok, Colombo, Sri Lanka.
Hennes foreldre var Lillian Henius og Ove Preis. Foreldrene ble skilt da Suzanne var 6 år. Suzanne fikk en stefar Svend, som hadde en jobb i FN som medførte flyttinger og arbeid i utlandet.
Moren Lillian beskrives som en nevrotisk ikke-tilstedeværende mor, som drakk mye og misbrukte piller. Hun ville stadig vekk ta livet av seg, og de fortvilte barna og mannen gjorde det de kunne for å lappe henne sammen. Flere ganger forsøkte de å tvangsinnlegge henne, men moren nektet og holdt familien i jerngrep med sine psykiske problemer. Suzanne var den sterke datteren som tok ansvar både for moren og de to mindre brødrene. Hun hadde også en søster nærmere henne i alder, men de hadde ikke spesielt godt forhold.
Suzanne støttet sin stefar Svend så godt hun kunne, og skriver en del om ham i dagbøkene sine. Moren kommer mindre frem der, mer som den som ikke er der.

Kjærligheten
Suzanne er ung tenåring da de bor i Bangkok, og som 15-åring treffer hun den 31-årige franske diplomaten Philippe Baude som hun innleder et forhold til. Han er gift med Diana. I kretsen rundt Baude som Suzanne begynner å vanke i, er de opptatt av fri seksualitet, gruppesex og partnerbytte er dem ikke fremmed. Suzanne blir oppdratt av Baude og blir hans lille "slave", og hun er forelsket. Sammen med ham utvikler hun seg til å bli kvinne og de inspirerer hverandre gjensidig både seksuelt og intellektuelt.  Suzanne bryter konvensjoner, sprenger grenser og får sin mors bifall. Etter cirka et år må Suzanne reise tilbake til Danmark for å gå gymnasiet og bo på kostskole. Hun brevveksler med Philippe, hyppig og intens. Nesten hundre sider i biografien tar for seg brevvekslingen og kontakten med Philippe.  De stjeler seg til treff i ferier, og har bestemt seg for at hun skal innlemmes i familien  hans når hun blir ferdig med skolen. Han sender og tipser henne om bøker, Historien om O, Fanny Hill, Anais Nins dagbok og denslags erotisk litteratur. Lolita blir også nevnt.
Philippe ber Suzanne utforske livet og kjærligheten med andre, også jenter, og at hun skriver utførlig til ham om det. Suzanne viser seg å ha vanskelig for å ha forhold til andre når hun elsker Philippe, men tester ut og skriver om det til ham. Etter en stund får hun et seksuelt forhold til ei jente, Dorte,  på skolen og de lurer seg til å ha sex på rommet  rett som det er. Philippe sender en dildo til henne som  de deler på, og alt blir behørig skrevet ned og sendt til Philippe. En dag går dildoen i stykker og de to jentene går på butikken for å kjøpe agurk, kun for å bli møtt med at agurksesongen er over. Philippe sender en agurk i posten. De utvikler et trekantforhold pr brev. Philippe er temmelig spesiell, han sender henne også sæd i posten. Som har størknet når brevet kommer frem, selvsagt, men det virker opphissende på Suzanne, kostskolepiken.
Sånn går no dagan.

Det ble litt langdrygt å lese gjentagende elskovssitater fra de intense kjærlighetsbrevene, og kan hende kunne biografen kuttet noe her . Samtidig viser det intensiteten i deres forhold over flere år, og Suzannes utvikling og frigjøringsprosjekt som vokser frem.  De skriver til hverandre og treffes innimellom over en periode på 24 år.  Suzanne kommer til et punkt i slutten av tenårene at hun må gjøre det slutt med ham, men vet at de trenger hverandre som venner, så de holder kontakten. Han fortsetter å være en slags mentor for henne.


Hattene, bilde fra boka pluss rosa postit-lapper

Voksen/yrkesliv/forfatterskapet
Suzanne vil bli forfatter. Hun starter på universitetet, men finner ut at akademia ikke er noe for henne. Hun må stille kritiske spørsmål til alt og alle, hun må bryte grenser, hun kan for alt i verden ikke stivne fast i dogmer og mønster. Hun er den fødte anarkist, born to break rules. Hun må utfordre konvensjonene, og da spesielt ekteskapet, kjønnsrollene og kjærligheten.

Hun får jobber som journalist, mannekeng, skuespiller og reiser omrking i verden som reporter. Hun kan like så godt skrive fra krigsområder i Libanon for avisa Politiken  som for damebladene Eva og Elle. Hun er krigsreporter, motejournalist, intervjuer berømte personligheter fra Hollywood og annet. Hun markerer seg som samfunnsdebattant, og hennes prosjekt er å bevise at frigjøring kan skapes gjennom sex og sanselighet, at hun som kvinne kan ha rett til å leve ut seg selv, at både menn og kvinner er  fastlåst i konstruksjonen som kjønnsrollene og ekteskapet er, og at det er en samfunnsmessig ønsket og lønnsom konstruksjon som må brytes for å bli fri. Men bedre alternativer greier hun ikke å finne.

Hun lager lister med menn hun har hatt sex med, eksperimenterer med egen seksualitet og  skriver om det. Hennes første bok, essaysamlingen Fri oss fra kjærligheten skapte rabalder i Danmark. Suzanne ble bejublet, hetset, stalket, latterliggjort, men også tatt seriøst. Hun ble en trussel for mange , også de mer konservative feministene og likestillingsforkjemperne i sitt syn på sex og sanselighet, slik hun tok for seg.

Suzanne var en sylskarp analytiker og skapte store debatter. Det som imidlertid skjedde etter at hun ble ferdig med Fri oss fra kjærligheten var at hun selv ble så forelsket i Sigge som hun var sammen med da og bare hadde lyst å være monogam med han, stifte familie og få barn. Hun sa selv da at å skrive den boka var det som måtte til for at hun ble fri.  Sigge tok det derimot ille opp at hun skrev den boka mens de var sammen, og mistet tilliten til henne slik hun skrev imot kjærligheten. Han var lege og skjønte ikke egentlig Suzannes tanker, ideer og prosjekt.

Hun hadde fortsatt støtte hos Philippe og sin mor. Moren støttet alt det Suzanne gjorde som var grenseoverskridende.

Suzannes foreldre kjøper en gammel skole i Løve i Danmark som de pusser opp og bruker som base når de er hjemme i Danmark. Etterhvert tar Suzanne over det stedet, og  bor der den dag i dag. Tilbaketrukket fra offentligheten , stille og rolig.


En dame for sine hatte.. (bilder fra Krukke)



Biografien Krukke var en intens bok å lese. Jeg synes det var hjerteskjærende å lese om Suzannes oppvekst med  en alvorlig psykisk syk mor og hva det gjorde med Suzanne og resten av familien. De levde i konstant frykt for at hun skulle ta livet av seg.  Suzanne bestemte seg tidlig for at hun måtte være den som var glad og oppmuntret både mor og de andre i familien, hun var deres gledespike, noe hun fortsatte med videre i livet om enn i en annen form. Hun kunne ikke la seg selv drukne i selvmedlidenhet og depresjon. Hun hadde en periode på kostskolen hvor hun fikk et sammenbrudd, noe hun skrev mye om til Philippe, men han ville ikke ha henne slik. Hun kom seg også gjennom det, og ble en sterkere person.
Suzanne kunne også oppleves som arrogant med forakt for andre som ikke var på hennes nivå, noe som også kommer frem i brevene. Hun følte seg hele tiden annerledes og var nok ganske ensom. Hun var en som iscenesatte seg selv i stor grad gjennom sitt offentlige liv, men kanskje var hun en annen bakom.

Suzanne Brøgger var uten tvil en markant skikkelse i sin samtid, en kvinne som kjempet for frihet, frigjøring og provoserte det bestående og skapte mye blest. Hun var en viktig foregangskvinne på mange  måter.

I dag lever Suzanne Brøgger med mann og en datter i Danmark. 

Louise Zeuthen (1970) som  er ph.d. i nordisk litteratur og lektor på København universitet har gjort en formidabel jobb med å sammenfatte Brøggers liv fra en enorm mengde brev, notater og dagbøker, til en levende bok, som gir et levende bilde av Suzanne Brøgger, hennes levde liv (dog de første 40 årene), tanker og ideer.

Klassekampen brakte tidligere i år et langt intervju med Suzanne Brøgger ifb med biografien. Den må du gjerne lese HER


Louise Zeuthen: Krukke - en biografi om Suzanne Brøgger, 418 s + kildelister etc
Gyldendal dk 2014
Kilde: Kjøpt


Les om flere hattedamer i Moshonistabloggen HER


Fra intervjuet i Bokmagasinet, Klassekampen:

"– Representerer denne myten som er bygget rundt deg også noe produktivt?
– Jeg kan se at den betyr noe for andre. At jeg er en krukke. Det er vel også på grunn av det bildet at du sitter og intervjuer meg nå, så mange år etter.
– Hva har det kostet, å være en slik krukke?
– Når man har sittet ved dreieskiven og dreiet sine krukker, så får man litt slitte hender. 
Hun holder hendene framfor seg, strekker fingrene ut. 
– Men det koster også å ikke ha mot. Å bare holde seg tilbake, å følge sin angst. Det koster å ikke satse livet, sier Suzanne Brøgger.  "




13 kommentarer:

  1. Jeg synes du har fått med deg mye. Kjente omtrent null og niks om "hattedamen" før jeg leste innlegget ditt. Mye rart som sendes pr post gitt - idag hadde deg kanskje gitt utslag i en eller annen biiper. Du har nevnt denne biografisirkelen flere ganger for meg -bør kanskje slenge meg med.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra du synes det. Kunne tatt med mye mer, men et sted må man sette grensen.. Ja, jeg synes absolutt du bør hive deg med i biosirkelen, det er veldig gøy.:)

      Slett
  2. Bevares for ei dame! Har hørt om Brøgger, ja. Men jeg kunne ikke plassere henne. Høres ut som en fri fugl i fri flyt, og noe spesielt dette temmelig så frigjorte seksuelle forholdet hun hadde til Philippe. Det er slike damer det er interessant å lese om, men som jeg nok ikke ville strebet etter å følge. Det blir noe for ekstremt for meg. Men samfunnet trenger også slike. Kanskje pga hennes temmelig så traumatiske oppvekst at hun følte behov for å slå vingene helt ut? Det må ha vært veldig spesielt å ha en mor som truer med å ta livet av seg midt i ens egen hormonelle periode.. Jeg ble nesten overrasket over sistesetningen din, at hun lever i København med mann og barn. Hun kunne like gjerne ikke kommet sålangt..

    SvarSlett
    Svar
    1. Hun hadde nok en indre struktur og styrke som gjorde at hun berget så bra. Som hun seier i intervjuet med Klassekampen, så ble hun så tidlig voksen, hun mistet mye av barndommen ved å ta så mye ansvar, men samtidig ble hun veldig selvstendig. Hun sier at da hun nylig så et Tv-program om barn vokst opp i Christiania så kjente hun seg igjen i de som overlevde , de som ble tidlig voksne-- de andre gikk ofte dukken. Angående forholdet til Philippe og miljøet hun vanket i så mente hun at hun tok en del skade av det. Hun var jo alt for ung for all den sexen og påvirkningen den veien og ble en slik som skulle tilfredstille alle/menn spesielt. Litt av ei dame ja! Nå lå det vel også i tiden dette med fri sex, frihetstrang, opprør etc..Hun var et barn av tidsånden som tok det helt ut. Traumatisk oppvekst, ja, uten tvil. det hadde vært interresant å vite hvordan det gikk med søsknene, men det sier boka intet om.

      Slett
  3. Suzanne Brøgger er en meget interessant dame! Har lest om henne og sett henne på TV. Om jeg kommer til å lese denne boken, er jeg foreløpig ikke sikker på.

    Takk for kommentar på bloggen min! Riojaområdet er vel verdt et besøk! Opplevelser kan stå i kø, Anita. Jeg ønsker meg tilbake.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, absolutt. Boka er interessant, den.
      Kan gjerne tenke meg til Rioja ja Randi.:) Får besøke deg i Palmeland en gang og ta en tur rundt i Spaniens land.. som el pelegrino kanskje;)

      Slett
  4. Så artig med det hattebildet
    , nesten så boka var skrevet for kategorien!

    Som dere andre har jeg heller ikke stor kunnskap om Brøgger, har lest Creme Fraiche for noen år siden, svor at jeg skulle lese mer, men gjorde det aldri. Som en person med livsmotto om være så usynlig på den gyldne middelvei at ingen ser hva jeg driver med - så jeg kan drive med akkurat hva jeg ønsker - blir jeg litt skremt av slik ekstrem utfolding og vingespenn. Tenker i samme åndedrag at det både er modig - og litt teit. Jeg mener, hvis ingen ser deg, kan du jo ha akkurat den sex-en du vil, i motsetningen til alt du må gjennomgå hvis du skal rope om det og alle ser deg. MEN, hadde alle tenkt som meg hadde det vært null framskritt i verden, bare svake ryggrader og hemmeligheter. Derfor beundrer jeg stort de som tar skrittet og klatrer opp på barrikadene.
    (også synes jeg litt synd på henne som måtte få post fra han Philip fyren -)

    SvarSlett
  5. Ja, ikke sant...
    Jeg tror ikke hun utleverte sexlivet sitt til gud og hvermann , selv om hun prediket fri kjærlighet/rett til sex rent prinsippielt. Sitt eget sexliv skrev hun om i dagbøker og brevene til Philippe, som hun nå har gitt biografen tilgang på (hun er over 70 år nå, så da er det vel greit, tenkte hun, så andre unge piker kannskje kan lære noe av den tidens politikk.) Jeg er enig ang Philippe.... Hva hun som ung og uerfaren pike ble opplært/forført til, kan man forstå og unnskylde- men hva en voksen godt utdannet mann på over 30 drev på med, - det kan man godt stille spørsmåltegn til.. Hadde vel neppe vært helt politisk korrekt/gangbart i dag, tror jeg (mulig jeg tar feil? ) Men modig var hun hele veien Brøgger, sprengte sine egne grenser, sto i offentligheten med sine meninger, brukte seg selv..

    SvarSlett
    Svar
    1. Men jo, forresten... Hun brukte selvbiografisk stoff i høy grad i bøkene sine, lenge forut Knausgård- og var av samme oppfatning, at hun ville skrive sant, og brukte av egne erfaringer for å gjøre det..Og testet seg selv ut også for å kunne skrive om det. Men det er ikke sikkert at det kom frem i offentligheten hva som var selvbiografisk og ikke...

      Slett
  6. Lenge siden jeg har lest biografier nå. Jeg var flinkere til det før og det må jeg gjør jeg noe om. Enkelte personer er spennende å lese om:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er veldig interessant og spennende å lese biografier synes jeg.:)

      Slett
  7. *med, skulle det stå:) Går litt fort for seg når jeg skriver:)

    SvarSlett
    Svar
    1. No problem, gjør det samme rett som det er..

      Slett