Sommerfuglene i Armero, Bipolar Superstar, Englefjær, Solefall, Tiger i hagen, Håpet og festen ( 6 bøker i enda et samleinnlegg av norske bøker 2015)

Jeg ser at det er en stund siden jeg har fått blogget om bøkene jeg har lest. Jeg har vært på ferie en uke på Gran Canaria med en stabel bøker (hvorav jeg fikk lest 3,5 av 6), og før det var det travle dager. Da er det bare en ting å gjøre; skrive et samleinnlegg så godt jeg kan etter hukommelsen, før minnene forsvinner i førjulsting og annet. Jeg starter med den sist leste og beste boka først; Sommerfuglene i Armero av Jon Magnus. Den grep meg sterkt, men den har også sine lystige sider. Bipolar Superstar av Stig Mass Anderson er også en bok jeg anbefaler, om å leve med bipolar lidelse, morsomt skrevet med alvor under. Har også lest et par krim, de nyeste novellene til Ari Behn og en ganske morsom liten roman av Kjersti Rorgemoen, Håpet og festen.

Fire av 6 bøker jeg hadde med til Gran Canaria. Har lest alle disse.

Sommerfuglene i Armero av Jon Magnus

Fortellinger om et liv på reise, 239 s

Aschehoug 2015

Kilde: Forhåndseksemplar fått på bokmøte

Sommerfugl i Valle Agaete, Gran Canaria. foto: Anita Ness

Denne boka leste jeg ut i går kveld. Sommerfuglene i Armero er VG-journalist Jon Magnus sine erindringer fra 40 år som utenriksreporter. Han har reist tilbake til flere av de stedene som gjorde mest inntrykk på ham. Å lese om det gjorde også sterkt inntrykk på meg.

Han har reist i katastrofe- og krigsområder, etter et gedigent jordskjelv i Mexico City, ekstremt jordskred i Colombia/Armero, krigen på Balkan. Han leter etter sporene til Butch Cassidy og Sundance Kid i Argentina og Bolivia, sporer opp historier om en nordmann skutt i Spania for mange år siden, han jakter på Knut Hamsuns ukjente datter Victoria, og synger norske folkeviser og Grieg med det filippinske eksilpresidentparet på Hawai. Vi får også bli med ham til det lukkede Nord-Korea, hvor han pliktskyldigst må ha med gave til kjære leder Kim Jong-il. Et vikingeskip i tinn blant annet, som så mange før hadde gitt, derav mange NKP-ere fra Norge. Dette visste han selvsagt ikke om på forhånd.

Jon Magnus skriver lett og ettertenksomt om sine opplevelser, hva det har gjort med ham og kollegene på godt og vondt. Flere av historiene er så sterke at de er til å gråte av, spesielt den om jordskredet i Armero som tok 30 000 menneskeliv og om jordskjelvet i Mexico og den grusomme krigen på Balkan tidlig på 90-tallet. Å være journalist i disse områdene med så mange døde, så mange tragedier og rop om hjelp uten at du kan gjøre annet enn å rapportere til verden, og selv med livet som innsats, er nok sterke saker. Det er beundringsverdig. Og hvordan greide de å leve med det? Som  Magnus skriver på slutten av boka, så gråt de ofte på hverandres skuldre, de snakket mye sammen med hverandre; kollegene som var ute i felten, de drakk, de forsøkte å glemme. I dag får journalister med slike oppdrag tilbud om å snakke med psykolog etterpå. Slik var det aldri for Magnus sin generasjon. Når det ble vanlig, hadde de ikke bruk for det, de følte ikke de ble forstått. 

Sammen med Jon Magnus går gamle Abel Castell med ham gjennom boka. Han er en slags skygge, eller en metafysisk figur, eller en litterær? Samme det. Magnus angrer i et tidlig kapittel all hetsen/sarkasmen mot Martha Lousie og hennes engler, han har da selv følt nærvær, særlig fra sin avdøde kone. 

Sommerfuglene i Armero har hentet tittelen fra en latinamerikansk myte om at de dødes sjeler tar bolig i sommerfugler. På De dødes dag 2. november drar de i tusenvis til Mexico.

" Og mens vi står der ved graven, Erik og jeg, får jeg svar på alle mine rare tanker om sommerfuglene som danser så lydløst og lystig rundt oss:

  To unge mødre, som kanskje selv var små overlevende den forferdelige natten i 1985, kommer gående gjennom gresset med sine egne barn.

  - Mamma, mamma, hvorfor er det så mange sommerfugler her? roper en av de små ivrig, mens hun løper etter en stor, blå, og ufattelig vakker mariposa som flagrer lett over engen.

  - Jo, vennen min, svarer mammaen,- sommerfuglene rundt oss er sjelene til alle de barna som døde her i Armero. Du kan snakke med dem hvis du vil. " (s.36)

Denne boka anbefales sterkt. En bok jeg gjerne leser om igjen. Flere historier var så sterke at jeg måtte la det gå en del tid før jeg leste neste. En bok som ga mye ettertanke.

Forlagets omtale HER

Boka er en nominasjon til Bokbloggerprisen verdig.

Andre bloggere:

Tine sin blogg-  utrolig begeistret og berørt

Lese- og reiselyst -koste seg med boka

BokBloggerBerit - deler en sterk smakebit

Artikkel om Jon Magnus og boka i Amta

Foto: eventsbook.net

Bipolar Superstar av Bipolar Superstar (Stig Mass Andersen), 265 s

Tigerforlaget 2015

Kilde: anmeldereksemplar

Stig Mass Andersen er romandebutant, og jobber for å spre informasjon om å leve med bipolar lidelse, som han selv har strevd med i mange år. Han har også vært opptatt av hva han kan lære av å ha så stort spenn i følelsesregisteret og har utviklet måter å mestre det på. 

I boka Bipolar Superstar møter vi Oliver, 25, som er rockestjerne. Dvs,- han tror nok han er større enn han er. Det tar helt av etter at bandet har spilt oppvarming for favorittene CC Cowboys. Foreldrene til Oliver har nok med seg selv og sitt fasadeliv, spesielt moren, og broren Nicolay døde av selvmord.

Oliver blir tvangsinnlagt på Lovisenberg psykiatriske sykehus etter å ha forsøkt å ta scenen på Telenor Arena, eller var det før? Historien til Oliver spilles i nåtid og fortid om hverandre, og slutter kanskje der den begynte, avhengig av hvilken slutt man velger.

Bortsett fra to alternative slutter (jeg måtte selvsagt lese begge), og en del uklarheter rundt forholdet til Elin som Oliver møter på Lovisenberg, så likte jeg boka godt. Den er skrevet i en lett og svart-humoristisk tone, med et alvor under, og viser godt hvor manisk det er mulig å være i en slik tilstand, og hvordan tankemønsteret kan fungere. Boka kan også leses som et spark til rådende psykiatriske system, med mangel på brukermedvirkning eller forsøk på å sette seg inn i pasientenes ståsted, samt et overdrevent fagadekvat språkbruk. Oliver opplevde en svært ovenfra nedlatende holdning , spesielt fra den overlegne Overlegen.

De som har lest og likt Beate Grimsruds En dåre fri eller Karin Fossums De gales hus, vil antagelig også finne Bipolar Superstar interessant.

Anbefales!

Andre bloggere:

Tine sin blogg

Forlagets omtale HER

Englefjær av Frode Eie Larsen , 362 s  (trykk på tittel for forlagsomtalen)
Liv forlag 2015 (krim)
Kilde: Anmeldereksemplar

Englefjær er Frode Eie Larsens femte krimroman, og er ganske vellykket.
I denne boka handler det kort fortalt om barmhjertighetsdrap. På Rekkevik sykehjem dør Borgny Larsen, og etterforsker Eddi Stubb står foran henne og ser en liten hvit fjær i munnen hennes. De ansatte sier hun døde av alderdom, men Stubbs magefølelse sier noe annet.  Like etter blir en jente bortført, et barn dør.  Oskar Myhre, som vi kjenner fra tidligere bøker, sitter ved sengeleie til kona Jessica som ligger i koma. mens noen har tatt på seg å leke Gud for å befri mennesker for lidelser.

Englefjær  er velskrevet og ganske spennende, men dessverre litt for forutsigbar. Jeg forsto litt for tidlig hvem gjerningpersonen var, selv om det ble lagt ut flere snører.. Og det tar ganske mye av spenningen bort for min del. Kanskje har jeg bare lest for mye krim? Men for all del, boka er verdt å lese, og Frode Eie Larsen skriver bedre og bedre.

+ Pluss for flott cover.

Andre bloggere:
Beathes bokhjerte, Tine sin blogg, Bokbloggeir, Rita Leser, BokBloggBerit

Solefall av Knut A. Braa , 302 s (krim)
Vigmostad og Bjørke 2015
Kilde: Anmeldereksemplar

Dette er første boka jeg leser av Knut A. Braa, selv om jeg lenge har tenkt å lese noen fra hans penn. Braa bor i Trondheim og har tidligere erfaring som soldat i Libanon blant annet. Han har skrevet flere bøker om eks-etterretningsagent Tom Falck og noen med kritisk blikk på forvarspolitikken og hva som gjøres for de norske soldatene når de kommer hjem med traumer. Jeg har lest flere intervjuer med ham i Byavisa når han har kommet med bøker, men ellers er han lite omtalt i rikspressen. Han har gitt ut syv bøker om Tom Falck.

Ifølge forlagsomtalen har "Knut A. Braa har på ny skrevet en spenningsroman i skjæringspunktet mellom storpolitikk, store penger og tragiske feilgrep. Alltid med en stor dose virkelige hendelser som bakteppe. "

En ung jente forsvinner, fem år senere varsler en mann om sin egen død.
Tom Falck begynner å nøste i en sak som har forgreininger til Ørlandet og F35-flyene, sikkerhetsoppdrag og storpolitikk. Geografisk befinner vi oss i Trondheim (Byneset, Tiller, Byåsen mm)

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om denne boka. Jeg slet med å komme meg gjennom den. Mulig at det ble for macho, mulig det ble for mange springende tråder som ble vanskelig for meg å holde oversikten og tråden i. Jeg ble ikke fenget, dessverre, selv om jeg synes det er interessant når forfattere belyser storpolitiske temaer og korrupte systemer.

Andre bloggere:
Tine sin blogg

Knut Braas hjemmeside

Tiger i hagen av Ari Behn, 96 s (fortellinger/noveller)
Kolon forlag 2015
Kilde: Lånt på eBokBib, lest på mobilen

Jeg har lest Trist som faan og Talent for lykke tidligere, samt Vivian Seving etc. Jeg liker på en måte å lese hans noveller og bøker, men de er ikke av det aller beste jeg har lest. De gjør ikke inntrykk på samme måte som for eksempel Kjell Askildsen eller Ingvild Rishøis noveller gjør, men det er likevel noe med dem.  Mens Askildsen og Rishøi skriver om de nære ting, om menneskjebner på en stillferdig måte, er Ari Behn mye ute i den store verden og skriver om helt andre ting.

I Tiger i hagen handler det om vold og død, om å leve i offentligheten, om å være på bar i Tokyo, på et hotellrom i Las Vegas, om ensomhet og tap med mer.  Vi er med både til USA, Tokyo, Afrika, London, Norge.  De som sitter best igjen hos meg er den om et kjærlighetsmøte i Las Vegas, der hun som han møtte for mange år siden , skal dø. Den heter Rio Hotel. Samt den siste Døden er en avsporing fra Senja. Yakuza er også en spesiell historie, som jeg tror må være inspirert fra TV-serien Behn og Heimly lagde fra forskjellige steder i verden. Her fra Tokyo.

Tekstene er korte og konsise skildringer som man godt kan bruke et par timer på, eller lese nå og da. Og kanskje lese om igjen.

Anmeldelser:
Mange---just google it.. her er NRK sin

Håpet og festen av Kjersti Rorgemoen, 92 s
Kolon forlag 2015
Kilde: Lånt på eBokBIb, lest på mobilen

Kjersti Rorgermoen er et nytt bekjentskap for meg.  Dette er hennes andre roman, og en ganske så vellykket liten bok.
Stikkordsmessig så handler dette om en kvinne midtveis i 30-årene med en lang humanistisk universitetsutdanning bak seg. En ubrukelig utdanning. Hun jobber som mellomleder på Fretex sin makuleringsavdeling og sjefer over ansatte som er på tiltak. Kvinnen bor på en nedslitt studenthybel og har bare blitt der. Gjennom kvinnen møter vi mange spesielle personer både på hybelhuset og gjennom jobben.
Rorgermoen skriver effektivt og morsomt, med brodd. I stil kan vi plassere henne sammen med Marit Eikemo.
Klassekampen skriver i sin flotte anmeldelse av boka 5.12.15 at hun også har likesinnende i Agnes Ravatn, Gunhild Øyehaug og Ragnar Hovland. Det har de aldeles rett i.

En liten artig perle av en bok.  Og kjapt lest. Hadde det ikke vært for at boka nå er slust tilbake av eBokBib, så skulle jeg sitert noen herlige setninger og situasjoner. Men les de andres blogginnlegg og anmeldelsene så finnes nok noe der..

Andre bloggere:
Moshonista (som tipset meg om boka) ,  Elisabeth, Gro samt Kulturguffen

Anmeldelser av andre:
NRK, Morgenbladet