fredag 13. oktober 2017

Den som ser av Herbjørg Wassmo - nord-norsk dramatikk og stormfulle følelser

Det er en god stund siden jeg leste Dinas bok, Lykkens sønn og Karnas arv.  At det skulle komme en oppfølger så mange år senere var det vel ikke så mange som ventet. Men nå er den her og det gleder meg å se at mange nye lesere har tatt frem Dina-trilogien for å forberede seg på Den som ser. Flere bokbloggere har også lest dem om igjen. Det har ikke jeg gjort, og det føler jeg heller ikke at trengs etter å ha lest denne boka. Viktige momenter fra trilogien kommer frem i denne siste boka og så husker man hvordan det var. Hvem mektige Dina var, hun som gjennomsyrer sine partnere og sine etterkommeres liv på godt og vondt. Den som ser starter med slutten. Brannen på Reinsnes i Nordland hvor Dina mistet livet, den som Karna så, det Karna hørte, det Karna måtte vitne om farmor Dinas begravelse.  Året er 1890.


Karna vitnet i begravelsen om at Dina hadde tatt livet av to menn. Den ene; Leo, russeren, hun skjøt ham.
Etter dette ble ikke Karna seg selv igjen, hun gled inn i en psykose, så alvorlig at Anna, faren Benjamins kone, Karnas stemor, ville ta henne med til København for at hun skulle få profesjonell pleie på psykiatrisk sykehus. Hele livet har Karna slitt med epilepsi (fallesyken), men dette er noe annet. Hun  prøver å ta livet sitt med kniv, hun slutter å snakke, hun hallisunerer.
Det skurret også i ekteskapet mellom Benjamin og Anna. Wilfred Olaisen, Peders bror, røpet for Anna at Benjamin hadde vært utro med Hanna. Noe gikk i stykker mellom dem og for Anna var det god grunn til å få en pause og reise avgårde til sine foreldre i København og ta med seg Karna.
I København får Anna ualminnelig god kontakt med reservelegen Joakim Klim som får et godt lag med Karna. Han greier sakte, men sikkert, å få henne tilbake  (delvis eller helt) til virkeligheten (vår virkelighet). Karna som sluttet å snakke etter vitnemålet, åpner til slutt munnen, men det tar sin tid og med bruk av nye, utradisjonelle metoder.
Hjemme i Nordland jobber Benjamin mye som distriktslege og han har også mye å annet å bestyre. Blant annet Verftet, arven etter Dina. Gode Peder Olaisen som fortsatt er glad i Karna får et stort ansvar, men han plages av sin bror Wilfred, en maktsyk og voldelig mann som slår både koner og bror og den som måtte komme i veien for ham.
På et punkt i terapien til Karna er det ønskelig at Benjamin kommer ned til København. Han vil først bare besøke henne, men bestemmer seg etter en tur hjemme igjen for å reise ned for å bli og ta spesialisering i samme slengen.
Hvordan påvirker dette forholdet til Anna? og til Joakim?

Det er en krevende følelsesmessig drama vi blir vitne til i Den som ser. Et drama om skyld, skam, fortielse, tilgivelse og forsoning. Om hvor mye et menneske er villig til å forsake. Om trangen til frihet personifisert gjennom Anna, hun som vil gå sin egen vei og ikke bare være noens kone. Hun er sterk, Anna. Det er også Benjamin, den tålmodige, gode, sterke mannen, stødigheten selv, kontrasten til kollegaen og rivalen Joakim som på en måte aldri finner fred. En mann ikke så lett å bli klok på.

Karnas lidelse, hun bærer på så mye, generasjoners byrder, farmorens svik. Drapene. Hun ser russeren. Russeren er den hun prater med på sykehuset, russeren er den som kommer når det fatale skjer. Karna orker, vil ikke, kan ikke leve med alt, den genetiske arvesynden, kanskje vi kan snakke om det. Innenfor en metode som heter familiekonstellasjoner heter det seg at traumet kan gå igjen gjennom generasjoner, det kan godt hende at barnebarn vil bli bærer av det som skjedde, selv om han/hun ikke vet noe om det.

Det vakreste i romanen er scenene med Peder og Karna, alt hva han vil gjøre for henne, troa hans, styrken han legger for dagen, han gir aldri opp. Den som ser  er like storslått som de foregående bøkene om dette folket. Den nord-norske naturen, ramsalt hav, vindfullt, fjellan og havet danner en sterk kontrast til livet i København, i salongene, kafeene, barene, på Hospitalet. Innimellom tar jeg meg i å synes at det kan bli litt mye, men det ødelegger ikke, sånn egentlig. Det er historien om menneskenes forhold til seg selv og hverandre som er det sentrale i romanen, og om deres plass i verden.
Som feks: Hvor hører Benjamin hjemme?
Når det som betyr noe er at han trengs.
Og mye mye mer..

Jeg ble ikke så glad for slutten. Den trakk dessverre ned helhetsinntrykket for meg. (Ja, jeg synes rett og slett det var slemt gjort å skrive en sånn slutt. Det måtte ikke gå slik.)  Jeg ville ikke at det skulle ende slik, og med det håper jeg ikke at jeg røper for mye. Uansett er det flere løse tråder her, så kan hende kommer den en bok til?
Og hva med epilogen? Interessant og ikke så overraskende, kanskje, når man får tenkt seg om. Men den virker noe påklistret, hvorfor trenger vi å vite dette?


Bokbloggere om boka :
BeritBøker &Bokhyller, Åslaug/Med bok og palett, Kleppanrova

Den har fått flere gode anmeldelser.
VG- fem, NRK, Adresseavisen - fem,

Herbjørg Wassmo deltok på Gyldendals høstmøte i Trondheim nylig, les mitt innlegg om det her
Mer om Herbjørg Wassmo (f.1942) her




Herbjørg Wassmo i boksamtale med Mona B Riise i Trondheim 3.10.17. (eget foto)
T.v. Signering, meg og Wassmo (foto: Randi J. Åsheim) . T.h.: Signert roman. (eget foto)










Herbjørg Wassmo: Den som ser,  473 s
Gyldendal 2017
Kilde: leseeksemplar


15 kommentarer:

  1. Det var en grundig omtale. Det blir nok en stund til jeg får tid til denne boken. Men jeg skal nok lese den. Lurer på om jeg kan lese den uten å repetere de foregående - det har jeg ikke tenkt å avsette tid til. Men det er lenge siden jeg leste de.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Randi.
      Som jeg skrev i innlegget, synes jeg ikke det er nødvendig å lese de andre om igjen. Men det er selvsagt en smaksak, man får gjøre det man føler for. Jeg synes ikke det var noe problem selv om jeg leste dem for mange år siden, da de ble utgitt.

      Slett
  2. Hei! Ble forventningsfull da jeg så du skulle lese denne - jeg har også lest den, og lenge siden jeg har klart å lese ei bok på så kort tid. Wassmo skriver godt, innholdet holder engasjementet oppe og jeg er enig i dine tanker om slutten. Når jeg så rundet det hele av med Kari Bremnes live her om kvelden, ble opplevelsen komplett.

    SvarSlett
    Svar
    1. Høres spesielt ut å dra på Bremnes-konsert rett etter denne boka. Det lignet sikkert litt på at jeg dro på Susanne Sundførs siste konsert i Olavshallen (Music to people in trouble) etter å ha lest ferdig Tillers Begynnelser..

      Ja, den slutten, den slutten..Den gjør meg vondt å tenke på enda..

      Slett
  3. Jeg synes også slutten ble litt uventet og brå, men ikke urealistisk.
    Enig at forholdet Peder og Karna var flott, takk for link!

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, for så vidt ikke..Her kunne jo alt gå i alle retninger. Men vond, og det hadde ikke trengt å bli slik. Særdeles mye tragedie og tristesse i denne romanen. Omtrent på nivå med de greske.

      Slett
  4. Flott omtale og absolutt enig i tankene du har gjort deg om boka og ikke minst slutten. Jeg kunne også godt tenkt meg at det endte annerledes...
    Jeg hørte boka som lydbok, da hender det at konsentrasjonen glipper og det er ikke like lett å gå tilbake for å sjekke "hvordan kom vi egentlig hit?". Ser du skriver at det var Johan som avslørte Benjamins utroskap for Anna, men jeg trudde det var Wlfred som gjorde det?

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Berit.
      Jeg skjønner det var uklart i starten ang hvem som røpet utroskapen, jeg hadde det ikke helt klart til å begynne med selv. Men så kommer det nærmere slutten av ærlige Johan gjorde det, eller kanskje jeg roter sammen med det vitnemålet til Karna ? Ja, så det kan jo hende at jeg tar feil..Jeg må visst sjekke på nytt og i tilfelle rette det opp.. (det er mange tråder å holde styr på i denne romanen, så mange hendelser og forbindelser som får konsekvenser)

      Slett
    2. Du har rett Berit. Wilfred røpet utroskapen til Anna. Jeg fant det på side 32. Takke så mye, skal rette det opp..

      Slett
  5. Jeg har klart å holde meg vekke fra alle omtaler om denne boken, men nå måtte jeg lese de siste ordene dine. Gleder meg til å ta fatt på denne, kommer til å være oppmerksom på slutten :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det skjønner jeg godt Tine. Håper jeg ikke ødela for mye eller skapte feil forventinger. Likte du de tre første , liker du nok denne.. Slutten kan ha så mange utganger. Du vil nok merke den uansett hva som er sagt og skrevet..:)

      Slett
  6. Nå skummet jeg bare fort gjennom omtalen din fordi jeg har boken på vent, ikke det,det blir en stund til jeg tar fatt på den for jeg er såvidt i gang med Dinas bok. Har også hørt Wassmo snakke om bøkene to ganger nå så jeg har jo fått et lite innblikk i det som skjer selv om det sikkert ikke er en brøkdel av det man skal gjennom på de fire bøkene.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har mange siders storslåtte leseopplevelser foran deg Beathe. Gled deg..:)

      Slett
  7. Boken står ulest i bokhyllen, men jeg har ingen hast med den. Likevel er jeg nysgjerrig på hvordan det går med de etter Dina, så jeg kommer nok til å lese den før årsskiftet :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Spent på hva du synes om den Birthe.:)

      Slett