onsdag 9. mars 2016

Ingen vei tilbake av Tove Alsterdal - en intelligent, mørk og spennende kriminalroman

Tove Alsterdal var et nytt bekjentskap for meg før jeg leste hennes siste kriminalroman; Ingen vei tilbake. Alsterdal er en del av den svenske krimligaen og har blant annet vært redaktør for Liza Marklunds bøker om Annika Bengtzon. Ingen vei tilbake tar oss med til et mørkt familiedrama i en svensk forstad, til Buenos Aires` skitne krig og kroker, før og nå. En spennende bok med mange uventede vrier , en bok som jeg likte utrolig godt.


Bokas hovedperson heter Helena Bergman. Hun bor med mann og barn utenfor Stockholm. Søsteren Charlie bor også i en forstad av Stockholm, Jakobsberg, der de vokste opp.  Mora til Helena og Charlie forlot dem da de var små. De bodde sammen med faren, som drakk,  og hans nye samboer, men da forholdet ble brutt, ble jentene igjen i fosterhjem hos stemora.

En dag faller Charlie ut fra balkongen i ellevte etasje og dør. Politiet henlegger saken som selvmord. Charlie har ruset seg mye, slitt psykisk og levd et hardt , vilt og kaotisk liv.  Men noen har sett noe, og tviler på at hun har tatt livet av seg. Blant annet en nabo av henne; Uffe, og en som kaller seg Ridderen. Også andre som kjente henne synes ikke det høres plausibelt ut med selvmord. Charlie har nettopp vært i Buenos Aires, og hadde mange planer. Hun ville finne ut ting om sin mor. Hun mente at mora stakk dit da hun forlot dem medio/ultimo  70-tallet.

Boka veksler mellom 70-tallet i Buenos Aires og nåtid (2014) både i Buenos Aires og Stockholm/Jakobsberg.  Vi blir også med en tur til Bogota i Colombia og Berlin i Tyskland.  Det er en fantastisk reise i tid og rom, både på det mellommenneskelige planet og det politiske.  I perioden 1976-1983 ble det begått uhyrlige grusomheter mot mennesker som var kritiske til regimet (eller på feil sted til feil tid, kjente noen, ble mistenkt for..etc), folk ble fengslet, bortført, torturert, kastet i havet fra fly. Man regner med at 30 000 ble borte. Denne epoken kalles den skitne krigen , og er en dyster skamplett i Argentinas historie.

Jentenes mor, Ing-Marie, reiste til Buenos Aires med en flyktning som hun traff da hun studerte, Ramon. De skulle kjempe mot diktaturet. Hun ofret livet med sine barn for noe som var større, større enn seg selv. Mente hun, trodde hun.

Charlie lette etter informasjon om sin mor. Vi får tilbakeblikk, historier, møter mennesker.  Noe mer kan jeg ikke røpe uten at jeg tar noe av spenningen. Selv var jeg veldig glad for at jeg ikke hadde lest anmeldelser og omtaler på forhånd som røpet for mye før jeg leste denne boka.

Romanen er elegant skrudd sammen, levende skrevet, og er oversiktlig og lett å hold styr på selv med mange tråder og steder.  I Buenos Aires besøkes de fleste kjente stedene og bydelene; San Telmo, La Boca, Belgrano, Palermo, La Recoleta, Casa Rosada, Retiro, Puerto Madero etc etc. Siden jeg selv har vært i BsAs, fikk jeg selv flashbacks hver gang vi var der i boka, og det tok meg litt ekstra tid å lese disse kapitlene siden minnene strømmet på. BsAs er en fantastisk by, bare så det er sagt. Vi går på kafeer og spiser medialunas, drikker mate` og ser på tangodansere.

Gripende er det også å lese om hvordan livet til mora Ing-Marie rulles opp, og hvordan alt henger sammen, til slutt.

Alsterdal har også en herlig lun humor, noe som vises blant annet gjennom navnet på fuglene til Uffe; Ziggy Stardust og Ebba Grøn. De skravlete fuglenes repertoar er dog litt begrenset, det går i "Major Tom" og "Kan du lita på på meg!" for det meste. *Humrer* (er forfatteren en Bowiefan, mon tro? Og fan av gruppa Ebba Grøn?) )

Jeg vil anbefale boka på det sterkeste. Dette er en velskrevet, original, spennende og veldig interessant bok å lese. En bok å virkelig kose seg med, bli berørt og rystet av, fantastisk skrudd sammen og aldri forutsigbar.

Tove Alsterdal vant prisen for Årets kriminalroman i Sverige i 2014 for denne boka.  Hun har skrevet to kriminalromaner før, er journalist, manusforfatter og redaktør. Jeg var på bokbad med blant annet henne i Trondheim forleden, noe jeg har blogget om HER


Du kan lese mer om boka på forlagets side HER

Tine har også lest, likt og blogget om boka.



Tove Alsterdal bokbades av Marie Aubert i Trondheim 29.02. 16. (foto. Anita Ness)


Tove Alsterdal: Ingen vei tilbake, 475 s
Kagge forlag 2016
Kilde: Anmeldereksemplar



Opptog i San Telmo, Buenos Aires, 2013. (foto: Anita Ness)

Mine reiseinnlegg fra Buenos Aires finner du HER, hvis du ønsker å se bilder derfra.


16 kommentarer:

  1. Gøy å lese anmeldelsen din. Jeg satt og anbefalte denne i VGs bokpodcast om påskekrim i går, som kommer til helgen, Selve anmeldelsen min kommer også på trykk til helgen.

    Foreløpig er dette den beste krimromanen jeg har lest i år, er helt enig med alt du skriver, Anbefaler deg også å lese hennes forrige. De er også gode, selv om denne er hennes absolutt beste :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Elin.:) Så gøy at du kommer med anmeldelse av den til helga. Gleder meg til å lese den. Ja, jeg skal absolutt lese hennes tidligere bøker, særlig ble jeg fristet til å lese Kvinnene på stranden.

      Slett
  2. Denne skal jeg lese! Alsterdal var også på Krimfestivalen, skjønte hun var veldig glad i å reise og at det ga seg utslag i skrivingen hennes.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, hun har også vært på Cuba og i Colombia, blant annet.. hun snakket om det under signeringen.

      Slett
  3. Hæ er hun svensk? Svenskekrim??
    Ok, dobbelsjekket storytel, og fant en håndfull. Svenskekrim må høres på svensk. Trodde dette var norsk nyutgivelse og er litt sjokkert over hvor likegyldig jeg var helt til jeg leste setningene dine om Liza Marklund (som jeg sitter og knoter surt samleinnlegg om). Er jeg virkelig sååå fordomsfull mot norskekrim? Alle skylda legges på Horst/Egeland/etc etc. Ble litt lei meg da jeg så at det bare var frittstående bøker. Det eneste bedre enn svenskekrim er - svensk seriekrim.

    (Kommer tilbake til anmeldelsen din når jeg har lest hele forfatterskapet -))

    SvarSlett
    Svar
    1. Svenskekrim vettu, high class! Men ikke sammenlign med Liza Marklund.. selv om de er venner, og er redaktør/lesere for hverandre.

      (Hva er galt med Egeland og Horst? Liker dem jeg. Og husk Hauges Everest;)

      Slett
  4. Hmmm, kanskje jeg skal "prøve meg på" denne forfatteren igjen? Jeg leste En stille grav av henne i 2013 og den var så som så. Kanskje denne er bedre?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, kanskje det? Jeg har ikke lest noe av henne før, ofte er det jo progresjon..

      Slett
    2. Jeg vet og jeg bruker å gi forfattere en sjanse ved å lese minst to bøker før jeg gir opp for de har sine oppturer og nedturer også, så får skaffe meg denne og se:)

      Slett
  5. Eg føler at eg er brukbart oppdatert når det gjeld svensk krim - eller svenskekrim som _enkelte_ kallar det - men Alsterdal har eg ikkje lest noko av enno. Så ja, eg noterer ned denne boka.

    SvarSlett
    Svar
    1. Spent på hva du synes.. Jeg skal i alle fall lese Kvinnene på stranden også av henne

      Slett