En av de bøkene jeg tok med til Gran Canaria denne uka, var Ellen Vahrs nye roman Borte fra verden. Jeg hadde plukket frem pocketbøker som vanlig, men byttet til denne boka i siste liten, selv om den er noe tyngre enn pocket. Leselysten der og da, trumfer bagasjevekt noen ganger. Viktig å lese det jeg har mest lyst til å lese, tenkte jeg. Borte fra verden viste seg å være et godt valg å ta med på tur. Selv om boka er ganske tykk, er det ikke så mange sider, 445 hvis vi tar med etterord og kilder. Det er bra skriftstørrelse og mye luft mellom kapitlene, og sidene fyker unna. En god roman om et stygt kapittel i norsk historie, som jeg gjerne anbefaler, lese mer om boka under her.
Forlaget om boka:
Jakob har et arr over kinnbeinet og en drøm om å få tilbake farfarens pantsatte lommeur. Barndomsvenninnen Edith bærer sine arr på innsiden - hun soner åtte år for barnemord.
På Håøya i Oslofjorden pakker 60 unge kvinner livsfarlig sprengstoff om dagen, og tvinges til prostitusjon om natten.
Med den russiske revolusjonen og første verdenskrig som bakteppe, møtes Edith og Jakob igjen og romanen tegner opp et intenst drama om frihet, tilgivelse og troen på et bedre liv. Det handler om å leve fritt og sant - og om hva det koster å bli den man er.
Borte fra verden er en storslått roman om kjærlighet, krig og kvinneliv - inspirert av den virkelige historien om sprengstoffabrikken på Håøya under første verdenskrig.
Rammen for romanen er inspirert av den virkelige historien om sprengstoffabrikken på Håøya i Oslofjorden under første verdenskrig (
1914-1918) .
Jakob og Edith er hovedpersonene, som bærer historien. Jakob kommer fra enkle kår, faren er død, og farfaren var en hedret mann som fikk en medalje av Alfred Nobel. (Fra start ser jeg for meg Jakob Oftebro i rollen som Jakob Johanson, hvis boka noen gang blir filmatisert).
Den æren er en av grunnene til at han får jobb på den nye sprengstoffabrikken på Håøya. Den andre er nok at han skal forlove seg med sjefens datter Amalie. Det venter flott bolig og et liv med god økonomi og tjenerskap. En stor kontrast til lite mat og penger som han har vokst opp med.
Jakob glemmer likevel aldri hvor han kommer fra, men er også svært opptatt av hans mor og søster også skal få det bedre. Det kan han sørge for ved at han forlover seg og gifter seg med Amalie.
Da han kommer til Håøya møter han igjen en han har kjent en gang. Edith. Det tar litt tid før de skjønner hvem den andre er, at de lekte sammen i barndommen og knyttet bånd. Edith er en av pikene som kom fra fengslet og ble utplassert på Håøya for å jobbe der for ingenting. Jo, de fikk mat, men den måtte de betale selv av luselønna de fikk.
Arbeiderne , de mannlige, klager på elendige arbeidsforhold, og etterhvert organiserer de seg. Det kan ikke kvinnene gjøre, men Jakob peker ut Edith som kvinnenes talsperson. De klager også over farlige forhold, de blir syke, får eksem , og enda verre plager etterhvert som følge av dårlig hygiene og manglende sikkerhetstiltak. Det er også fare for at eksplosiver går av, noe vi også ser eksempler på.
Noen begynner å komme med med båter over fjorden, og det viser seg at det menn som vil ha tjenester av kvinner som prostituerer seg. Senere også i mer organiserte former. Hva gjør de ikke for litt mer penger? Og gravide , det kan de bli.
Det tar sin tid før Jakob får greie på dette. Edith sier i fra, og vil ha hjelp og slutt på denne trafikken. Men hva kan Jakob gjøre? Han har bare gode følelser for Edith, men slites mellom henne og Amalie og alt som lokker da han blir gift, som forfremmelser og flotte boforhold. Han har tross alt lovt seg bort.
Jeg synes dette var en god roman, fengende, og vanskelig å legge fra seg. Lett skrevet med interessant tema. Jeg aner jo hvordan det går, det får vi ta med på kjøpet når det gjelder denne type historisk roman, som noen vil plassere i feelgood-sjangeren. Men feelgood er det langt i fra mesteparten av veien, her er det duket for mye drama, men det finnes håp om frihet og troen på et bedre liv.
Det er en veldig ekkel scene i boka, og da tenkte jeg; måtte hun skrive den? Noen av kvinnene satt fengslet for barnedrap, det var ikke mulig å bære frem barn født av ugifte kvinner den gangen. Noen greide å få de plassert, men slik forholdene var for denne gruppa i boka, var det svært vanskelig. Det er vondt å lese om.
Det var andre tider, og ekstra vanskelig på grunn av første verdenskrig. Norge som våpenprodusent var en del av det, noen tjente seg søkkrike fordi de forsynte våpen og sprengstoff til blant annet Russland. Den kynismen møter vi i høyeste grad i boka.
Ja, det er bedre forhold i dag, men kynismen ser vi fortsatt.
Jeg anbefaler gjerne Borte fra verden videre.
Vi møtte Ellen Vahr der hun snakket om din kommende bok på et påvirkertreff hos Aschehoug i høst. Det gjorde inntrykk.
Tidligere har jeg lest
Gaven og
Drømmekraft av Ellen Vahr.
Innlegg om Gaven her, en bok jeg likte veldig godt.
Ellen Vahr: Borte fra verden, 445 s
Aschehoug 2026
Leseeksemplar fra forlaget
Hilser fra Gran Canaria. Har to dager og en papirbok igjen:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar