torsdag 16. februar 2017

Nicholson en biografi av Marc Eliot. Moshonistas biografilesesirkel februar -17

Kategori: From rags to riches ( eller fra fattiglus til kakse.)

Skulle man gå helt tilbake til 1800-tallet for å finne en skikkelig fattiglus som greide å karre seg opp, eller skulle man se etter noen i den moderne tid, en slags moderne Espen Askeladd kanskje, eller Askepott. Som vanlig har jeg lett i hylla blant mine uleste biografier og denne gangen fant jeg en bio om Jack Nicholson, en av Hollywoods store stjerner på slutten av 1900-tallet og litt inn i det nye milleniummet.
Ja, store lille Jack vokste opp i trange kår og han ble som superfilmstjerne søkkrik etter en del magre år som lovende talent på jakt etter roller. Mer om det under her...





Nå har jeg valget mellom å skrive et kjapt og komprimert innlegg etter hukommelsen, eller et grundig et i morgen kveld med litt mer detaljerte facts.
Kanskje er det like greit å hoppe i det og summere opp livet til Jack (som blir 80 den 22. april) her og nå, kort og greit. (som ofte blir langt og ustrukturert) For hvis jeg skal bli like detaljert som boka er, blir det veeeldiig langdrygt for dere, tipper jeg.

Alle som har litt interesse for film vet hvem Jack Nicholson er, men kanskje vet man ikke så mye om han. Etter å ha lest denne biografien får jeg bekreftet at han nok var ganske privat av seg. Det kommer frem flere steder at han mente det var mye rundt sitt liv han mente hørte privatlivet til og som ikke pressen skulle bry seg med. Jack var gjennom livet en skikkelig levegutt, som elsket å spille inn film, feste og ordne seg damer. Og pressen likte sladder da som nå.

Baksideteksten lyder som sådan:
"- Jeg har prøvd alt av dop, knullet alle, vært overalt. Jack Nicholson"

Dette bekrefter også historien om hans liv skrevet av biografen Marc Eliot.

Men hvor startet det?
Jack Nicholson ble født 22.april 1937.
Han vokste opp i Neptune, en liten by i Monmouth, New Yersey.
Oppført far er John J. Nicholson, mor var Ethel May, eller Mud som Jack kalte henne.
John var en drukkenbolt og Ethel May var den hardtarbeidende forsørgeren. Hun levde av å klippe hår i boligen deres, og etterhvert startet hun en skjønnhetssalong med beskjeden inntekt.
John var absolutt ikke hardtarbeidende, han kunne ta noen strøjobber i ny og ne. Etter at Jack ble født fikk May nok og kastet ham ut. Hun forsørget både Jack og den eldre søsteren June alene, før June flyttet for seg selv. John var innom nå og da og spiste middag, ellers bodde han på gata og levde fra hånd til munn.
Jack vokste opp i salongen til Mud.
Det var mange menn som kom og gikk i huset deres, blant annet Don Furcillo- Rose som var kjæreste med June. Det ble slutt da June reiste til Hollywood for å bli filmstjerne sånn plutselig. Furcillo-Rose fortsatte å komme på besøk og hvisket ting i øret på Mud. Lille Jack likte ikke den mannen, som stinket sigarrøyk og whisky. Men Jack var veldig glad i sin mor.

Mud ville at sønnen skulle få utdanning, men han gjennomførte ikke høyere skolegang. Jack var liten og sent utviklet og satt mye hjemme og puslet med tegneserier og samlet på baseballkort. Han levde i superheltenes verden. Han hadde mye raserianfall som barn, noe som bunnet i et oppmerksomhetsbehov. Da "ristet huset som et jordskjelv" (s.9)
Han fant på mye for å få mors oppmeksomhet, som å sage av føttene på spisebordet. Senere i livet husket Jack at han hadde denne følelsen av å være et uønsket barn, som barn.
Jack har uttalt at han aldri egentlig følte seg fattig som barn.  De bodde i et strøk for den lavere middelklasse, det var et røfft miljø der, men da Jack var 13 og hun hadde tjent mer penger flyttet de til et bedre strøk.

Jack var også glad i å gå på den lokale kinoen.  Da mor fikk råd til å kjøpe TV ble ikke det det store for Jack. Han foretrakk det store lerretet.
Jack var flink på skolen, kjapp i hodet, smart, rasjonell og analytisk. Men hans drøm å å bli basketspiller var uoppnåelig; han var for liten. Så han begynte heller å skrive om sporten han likte i skoleavisa. Han oppdaget at han likte å skrive og at han var god til det.
Da Jack var 16 i 1953 begynte han å skille seg ut. Overgangen til voksen kom sent, men godt- Han hadde irske trekk, var mørk og pen og hadde en slank og muskuløs  kropp og ble en populær gutt i klassen. Han plagdes med mye kviser, men det plaget ikke de andre. Jack røykte og ble litt av en kjekkas. Han ble 175 cm høy.
Siden han aldri lyktes i idrett prøvde han seg på drama, og etter å ha prøvespilt som 17åring skjønte han både at han likte det veldig godt samt at han var god. Han hadde en liten rolle i en skoleoppsetting og det medførte at han søkte seg inn i skolens dramagruppe så lenge han var der. Han jobbet også etter skoletid for å få råd til røyk og ha lommepenger. Han begynte nå å studere skuespillet på filmene han så med stor intensitet.
Jack ville ikke ta mer utdanning da han var ferdig med skolen. Han ville til filmen og dro til Hollywood. Han levde fra hånd til munn, fikk småroller her og der innimellom og fant folk som så talentet hans og hadde tro på ham og tok ham under sine vinger. De første årene var det hos produsenter av indiefilmer. Det var en brytningstid i Hollywoods filmverden og Jack var med på de store endringene som skjedde. Det var vanskelig å slå igjennom som skuespiller, men Jack hadde uten tvil talent. De små rollene han fikk tjente han en slikk og ingenting på og det ble mye sulting i de første 12 årene han prøvde å få skikkelige roller.
Han var på nippet å gi opp, men så skjedde det ting.
Det var en periode der de lagde en del motorsykkelfilmer og i Easy Rider som kom i 1969 fikk han et gjennombrudd. Før det hadde han deltatt i 17 filmer.  Den ble storsuksess, men så kom det en nedtur. Det handlet om mange ting, svært mange filmer floppet og gikk underskudd.
Jack skrev også manus og etterhvert regisserte han også, men det ble alt for mye siden han også spilte  selv i de filmene og de floppet samt at han holdt på å slite seg ut med kun et par timer søvn pr natt.

I de første årene var det mye hasjrøyking og LSD, og Jack var ofte stein mens hans filmet, men han hadde forbløffende god kontroll på rollene sine. Han var en særing. Han var storfan av basketlaget Larkers. Hvis de hadde kamp, hendte det han stakk av fra filmsettet for å se kampen, ble borte et par timer og kom tilbake.

Når det gjaldt film, så kom det en ny opptur med Chinatown i 1974 og Gjøkeredet i 1975. Han ble nominert til Oscar for Easy Rider, Chinatown, men fikk den for Gjøkeredet. Han ble nominert mange ganger i løpet av sin karriere, og fikk tre Oscars.
Pluss en drøss med mange andre priser.
Jack Nicholson ble etterhvert en filmstjerne alle ville ha, og alle ville se. Fra å være en som var takknemlig for alle de smårollene han fikk så ble han en som kunne velge og vrake.  Han tjente etterhvert så mye penger at det var ikke nødvendig for han å si ja til alt. Han takket blant annet nei til Gudfaren, Contact (spiller ikke sci-fi-filmer), Rainman, Nattsvermeren, med flere som ble store suksesser.
Han var snart nesten like stor, ja kanskje like stor som hans idol Marlon Brando var i sin tid.

Apropos Marlon Brando, så ble Jack hans nabo etterhvert. Jack hadde aldri så mye omgang med ham, men var stolt over å ha sitt gamle forbilde som nabo. Han fikk også spille i en film sammen med Brando på Brandos gamle dager, men ble svært skuffet over stjernens forfall og kunstneriske latskap. Brando brydde seg ikke lenger om så mye.

Da Brando flyttet (eller døde?), kjøpte Jack huset hans så ingen andre skulle flytte inn der.

Jack elsket som sagt å feste, han elsket damer, og damene var et kapittel for seg selv.
Han var gift tidlig med Sandra Knight som han fikk en datter med; Jennifer , skuespiller, født 1963. Ekteskapet varte ikke så lenge, Jack var ikke monogam og hadde hele livet flere damer på gang samtidig.
Han ville ikke gifte seg igjen fordi han ikke greide denne forpliktelsen, dessuten ble det veldig dyrt å skilles. Han var i mange år (17) sammen med Anjelica Huston. Det var et av-og-på-forhold. Anjelica ville etterhvert gifte seg og få barn, men det ville han ikke, og det ble brudd på grunn av det flere ganger. De hadde likevel et slags vennskapsforhold og kom tilbake til hverandre.
Endelig brudd ble det da Jack satte barn på en av sine nye elskerinner, Rebecca Broussard. Anjelica ble naturlig nok rasende, hun hadde jo mast om barn, men så gjorde han en annen gravid. Jack fikk to barn med Broussard, en sønn, Raymond, skuespiller og produsentassistent, født 1992 og en datter; Lorraine som i dag er skuespilller, født 1990. Han hadde også to barn som han ikke hadde kontakt med.
Han kjøpte hus til Broussard i nabolaget, han hadde da godt med penger og levde et luksusliv.
Jack sa han trengte mye tid for seg selv, dessuten var han humørsyk.

Mest av alt elsket Jack livet som filmstjerne og han var virkelig dedikert til det. Han elsket også oppmerksomheten som det medførte og skinte virkelig når han fikk sine priser og særlig de tre Oscarstatuettene. Han hadde oppnådd det han ønsket.

Han var også svært lojal overfor sine venner i filmbransjen. Han minglet og ble kjent med også andre storheter, som Mick Jagger, Keith Richards, Bob Dylan, Andy Warhol. Det var fester, det var damer og det var dop.
Jack mente han greide å ta vare på seg selv. Hvis han festet natta lang så sørget han for å sove lenge.
Det står også i boka at han og Anjelica brukte å jobbe tidlig på dagen så de kunne dra ut å feste om kvelden. Det høres ut som et hardt liv, men det kommer ikke frem i boka at han hadde et stort rusproblem som krevde behandling av noe slag. Han skjøttet alltid sine skuespillerjobber.

På et tidspunkt etter at han var blitt megastjerne fikk han sitt livs sjokk. En avis hadde fått vite at John ikke var hans biologiske far, og at Mud ikke var hans mor, men bestemor. June, søsteren, var hans mor, men siden hun var så ung da hun fikk ham (16) tok moren hennes ansvaret for lille Jack.  Biologisk far var den ekle whiskyluktende mannen; Don Furcillo-Rose.  Avisen ønsket å trykke storyen, men Jack fikk dem fra det. De som var tett på Jack så hvor hardt dette gikk innpå ham.
Det tok også sin tid før Jack virkelig skjønte at det var sant. han følte seg sviktet som hadde vokst opp med løgner og en far som aldri brydde seg om han. Den følelsen han hadde som barn om å være uønsket som barn, dukket opp igjen.
Ikke rart at Jack alltid søkte bekreftelser, anerkjennelse og oppmerksomhet kanskje?

I dag lever Jack et rolig liv. Hans libido dabbet av i 60-årene, sa han, men han hadde et tenåringsprell da han var 73 og dro på nattklubb med en ung kvinne i forbindelse med et arrangement. Men han har ikke det behovet for å feste lenger, og han røyker visst bare en pakke sig om dagen, mot tre før, og han koser med med Cubasigarer. Nå er han en sofafilosof som prøver å trene litt yoga.

Ja, det må også sies; Jack begynte å få problemer med vekta fra fylte 40, og håret begynte også å falle fra. Dette slet han med. Han prøvde mange hårplantasjoner uten at det hjalp og gikk mye med alpelue en periode. Han var så glad i mat, særlig mexicansk mat og han hatet å trene.

Jeg har lest at Jack Nicholson skal spille inn en ny film i disse dager, etter 7 års opphold. Det gleder jeg meg til. Jack Nicholson har alltid vært en av mine store favorittskuespillere, etter Gjøkeredet. Han var glimrende i Shining, i Wolf , i Når du minst venter det, I What about Scmidt? og i de andre filmene jeg har sett han spille i.

Om biografien som sådan så synes jeg de 100 første sidene bar preg av mye detaljer, navn på folk og filmer uten at det var så mye annet som skjedde. Det ble litt oppramsende og langdrygt.  Slik fortsatte det, men det skjedde mer på damefronten og når de kjente filmene dukket opp fikk jeg mer forhold til det jeg leste. Jeg har jo fått vite mer om Jack Nicholson selv om jeg ikke synes at denne biografien kom særlig under huden på ham, men det er kanskje ikke enkelt for noen? Han var kanskje ikke den som var så åpen om sine private følelser og tanker.  Han levde for filmene, festene og damene og tok for seg. Han var aldri interessert å rollene for å tjene penger i seg selv. Drivkraften var nok en annen.  Han har også sagt at hvis man vil nå til topps som filmstjerne må man gi alt og ville det så sterkt at alt annet får vike.

" Jeg bryr meg ikke om hvor mange nuller det er på en sjekk; hvis det er for sjekken du lever, lever du et liv hvor du bare eksisterer " . (s.307)

Det er jo ellers mange episoder i boka med mange kjendiser involvert, som Roman Polanski, Sean Penn, Meryl Streep (rykter, risting i en campingvogn under filming, hadde det et forhold? ) Han har visst vært borti Madonna også, før og etter hennes forhold med Penn. etc etc.. men nå har innlegget blitt så langt at det holder i lange baner.

Jo, biografien var ok nok , men ikke den beste jeg har lest. Jeg følte en stund at det var like mye et filmhistorisk leksikon som en biografi. Og da kan det bli for mye som egner seg best for                                           spesielt interesserte.

Liste over filmer, priser og mer facts finner du på wikipedia her (norsk versjon, ikke helt oppdatert), les en oppdatert engelsk versjon her
Omtale av biografien med småsladder her

Hos Moshonista kan du lese om andre som har levd som fattige og endt opp som rike..



Jack Nicholson med barna Raymond og Lorraine som begge har fulgt i sin fars fotspor som skuespillere. foto lånt av Prison Break Freak com.



Og her er Jennifer og faren,  også hun skuespiller, født 1963. foto: keywordsuggest.org


Marc Eliot: Nicholson en biografi , 409 s
Juritzen 2013
Kilde: Leseeksemplar

(mulig jeg legger inn flere bilder i morgen kveld og redigere noe)



9 kommentarer:

  1. Nesten litt godt å høre at også de travleste partyfolkene havner i sofaen til slutt :) Artig tema for biografisirkelen, blir spennende å se hva som dukker opp her :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, det er alderen det vettu, Tine.;)
      Gøy at du leser om biografiene våre. Du må da gjerne slenge deg med selv:)

      Slett
  2. Jøssess. Føler nå jeg kunne stilt opp i jackquiz. Kvitt eller Dobbelt. Kommer ikke til å lese boka. Litt skeptisk til denne underkommunikasjonen av rusmisbruk, men kanskje overdrev han for å være kul. Dope.Knulle.Feste.Lizm.

    Nicholson spiller ofte den type mann som jeg har som livsmål å holde meg unna. Gretne. Men kanskje er det kun den ene filmen med Helen Hunt jeg tenker på. Men han var gretten som djevel i den heksefilmen også. (med Cher). Hvordan leser ingen bio om Cher? Det må jeg fikse.

    (Føler kjappisomtale var litt misvisende -)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeess?
      Ja, om det er underkommunisert eller om det er en del av imaget er ikke godt å si når det gjelder rusmisbruket/bruket. I andre biografier jeg har lest om kunstnere/artister fra 60- og 70- 80 tallet, så er det mange som har hatt problemer, kjørt seg helt ned, vært noen runder på rehab e.l. men det står det intet om når det gjelder Jackie Boy. Han sier selv i boka at han kunne å ta vare på seg selv og ikke tar det sånn ut som feks Keith Richard som festet 7 døgn i et strekk nesten uten søvn. Det gjør/gjorde ikke Jack. Han passet på å sove nok mellom slagene.
      Han brukte også kokain når det kom til L.A. og N.Y., og alkohol, men det kan jo hende at han hadde ganske god kontroll og/eller at han var robust og tålte det ganske bra. Han hadde god kontroll på jobben sin også. Veldig disiplinert der. Når det gjaldt skruven sin mellom beina hadde han nok mindre kontroll..

      Nicholson virket ikke som noen gretten mann, tvert i mot. Humørsyk kunne han visst være ifølge seg selv, men ellers virker det som han gikk rundt som et stort glis og sjarmerte i øst og vest.
      Men uansett, jeg er enig med deg at den typen mann er det best å holde seg unna, spesielt hvis man ønsker en trygg og trofast partner.

      Cher kan være et interessant bio-objekt. Hun er vel enda levende, men kanskje ikke under 70? Men mett av dage, kanskje? Kanskje hun har finneblod i seg?

      Han spilte varierte roller, jeg har også sett Heksene i Eastwick og den med Helen Hunt, ja. Livets lyse side?

      (kjappis fordi det gikk så fort å skrive- men siden det ble en del tekst tok det tid likevel, ca en og en halv time minst)

      Slett
    2. pst.. har lagt inn bilder av far og barn i innlegget. Synes det er så morsomt å se hvordan de har blitt. Han hadde mye kontakt med dem.. og har.

      Slett
  3. Jøje meg, det var detaljert og svært bra omtale Anita :)

    Jack Nicholson liker jeg også, og kanskje spesielt i filmen Livets lyse side, en morsom og litt rar karakter som hadde et godt hjerte på bunnen.

    Kjedelig å lese biografier med mye nav, det ble det i min bil også. Jeg faller litt sv da jeg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Gro. Jeg følte det gikk så fort unna i går kveld/midnatt at jeg var redd det bare ble rot..
      Ja, ikke sant.. han var jo god på bunnen i den filmen med Hunt.

      Slett
    2. Kommentaren min er skrevet på ipad, ikke i fylla... :) Håpløst mange stavefeil, men sånn er det av og til...

      :)

      Slett
    3. Skjønte det Gro. Det er veldig for gjort.:)

      Slett