lørdag 14. oktober 2017

BLÅ av Maja Lunde - en verdig etterfølger til Bienes historie, men mangler den samme intensiteten

Jeg leste et forhåndseksemplar av BLÅ i månedsskiftet august/september. Som alltid er det ikke like lett å huske alt av handlingen når det er flere uker siden jeg leste boka, men grunnstemningen sitter igjen. Blå er en dystopi, nummer to i Maja Lundes serie om klimakrisen spunnet rundt historier om nære relasjoner.


Jeg har nettopp sett Maja Lunde på Lindmo, snakke om skrivingen om disse bøkene om klimakrisen. Hun må skrive om det som brenner for henne, sier hun. Bienes historie fikk kjempegod mottakelse og ble oversatt til flere land, og nominert til flere priser, deriblant Bokbloggerprisen 2015.  Hun vil nok selge godt og kanskje få noen nominasjoner for Blå også.

Blå er bygget opp på nogenlunde samme måte som Bienes historie med parallelle historier i fortid, nåtid og fremtid.  Denne gangen handler det om det livsviktige vannet. Vi tar det som en selvfølge i dag, særlig i Norge. Men i mange steder i verden er det ikke det, ikke rent vann i alle fall. Som en følge av klimatiske endringer vil det sannsynligvis bli mer og mer tørke i sydligere strøk og mangel på vann, rent vann. Hva gjør folk da, hvis de står i fare for å dø av vannmangel? Det er temaet i Lundes nye roman om klimaflyktningene.

For å hjelpe meg litt med handlingen tyr jeg til forlagets omtale:

I 2015 tok Maja Lunde verden med storm med Bienes historie. Nå følger hun opp suksessen med en ny roman om menneskenes og naturens sårbarhet. Denne gangen står kampen om det mest livsnødvendige som finnes: vann.

2017: Signe er snart 70 år, men lar seg ikke skremme av havet. Alene seiler hun vekk fra barndomsbygda på Vestlandet, for å konfrontere mannen hun en gang elsket. Det er bare henne, båten og en underlig last.

2041: David kjenner seg for ung til å være far, likevel er han blitt alene med sin lille datter. De to er på flukt gjennom et tørkerammet Sør-Europa, hvor nord står mot sør, og det ikke lenger finnes nok vann til oss alle. Alt forandres den dagen de oppdager en seilbåt i en forlatt hage langt inne i landet.


Fortiden, det er Signe som tenker tilbake. På seg selv og sitt forhold til kjæresten som hun nå vil konfrontere. Han som gikk helt andre , kommersielle,  veier enn henne. Han som i hennes øyne er med på å ødelegge miljøet til fordel for kapitalinteresser. Andre verdier enn hennes med andre ord. Og det startet i ungdommen, det slo gnister da de diskuterte slike ting, det ble brudd, og så gikk de hver sin vei.

David på flukt med sin datter. Han har et håp om å få treffe sin kone og sønn igjen, de måtte splittes under flukten. Han leter, han spør alle han treffer, i alle leire og sykestuer. Han treffer en kvinne som også kommer til å bety noe for datteren. En gnist av nærhet i en kald tørkerammet verden.

Det er mange fine scener i romanen, men likevel så synes jeg ikke denne kommer opp mot Bienes historie i driv og intensitet. Blå er mer saktegående, ikke fullt så engasjerende. Samtidig er det en roman verdt å få med seg. Den gir rom for ettertanke. 2041 - det er kun 24 år til- klimakrisen, det er så nært. Det er realistisk. Uten vann dør vi. Og vi vet at dette kan skje i store deler av verden. Mennesker på flukt, vi kjenner til det, men av andre årsaker. krig, sult, fattigdom. At mennesker vil flykte på grunn av klimaet er ikke Maja Lunde den første som har spådd.

Min omtale av Bienes historie her

Lunde har helt tydelig gjort et grundig research til denne boka. Bakerst i salgsutgaven finnes en liste med kilder hun har brukt og folk hun har fått hjelp av.  All ære!

Anmelderne om BLÅ:
VG (4) , DN, NRK, Dagbladet - bak betalingsmur- (5)

Dagsavisen og Adresseavisen (4) har også anmeldt BLÅ i helga, bak betalingsmur. Kritikkene er litt blandede, stort sett gode, men noen mener denne er svakere enn Bienes historie (VG og Adressa) og NRKs Marta Norheim mener at den har sin misjon selv om det ikke akkurat er stor litteratur. :


    "Men dermed er ikkje alt sagt. Historiene i «Blå» er spennande. Dei er dessutan bygde på kunnskap om emnet og ikkje minst på eit sterkt engasjement. Dette vil sikkert føre boka fram til mange lesarar og kanskje til og med inspirere til dyst og dåd. Det er noko, det også, sjølv om det ikkje er stor litteratur." (Marta Norheim)
    Ruth Lillegraven skriver engasjert om BLÅ på Bokklubbens nettside her

    Foto: Forlaget
    Maja Lunde: Blå, 366 s
    Aschehoug 2017
    Kilde: Forhåndseksemplar


    10 kommentarer:

    1. Da fikk jeg et lite innblikk i denne - av din omtale, og av Lindmo programmet. Hun har fått mye oppmerksomhet med sin første roman - skal godt gjøres å oppnå samme suksess igjen. Vi får vel høre henne på tirsdag også.

      SvarSlett
      Svar
      1. Ja, og som sagt så går jo mye i glemmeboka når man skriver noen uker etter at boka er lest, men å lese anmeldelsene som har kommet i helga gir en god oppfrisking, og innblikk for den som ikke har lest boka enda.:)

        Slett
    2. Så fint å få din omtale av boka akkurat nå. Har lest mye om boka, og så på Lindmo i går kveld. Blir spent på hva jeg mener om boka etter diverse anmeldelser.Ønsker deg en fin og stille søndag etter uværet, som iallefall vi fikk føle her ute i havgapet!

      SvarSlett
      Svar
      1. Ja, det blir artig å se hva du og andre bokbloggere synes om denne.:)
        Takk, men uvær har ikke jeg hatt. Dro til Lofoten torsdag og drar hjem i morgen kveld. Ikke uvær her, men litt regn og skiftende i dag og i går. Torsdag og fredag var det knallfint. Stormen på N har jeg ikke merket. Ha en fin søndag.:)

        Slett
    3. Selv må jeg hive meg rundt og skrive om bøkene med en gang, ellers sliter jeg. Kjekt å lese dine tanker om Blå, hadde faktisk tenkt å hoppe over den, til tross for at jeg likte Bienes historie godt. Så henne på Lindmo i går, og der gjorde hun et godt inntrykk, så det er mulig jeg ombestemmer meg, når bokhøsten har sluppet sitt klamme grep :) God søndag Anita!

      SvarSlett
      Svar
      1. Ja, det må egentlig jeg og, men det er ikke alltid det passer, og siden det var sperrefrist på denne var det lett å la den ligge ublogget i travelheten.
        Blå er lett- og fortlest så den kan du hoppe i Tine..:) Blå er jo også end el av Bokhøsten.
        Takk og god søndag til deg også Tine:)

        Slett
    4. Har ikke lest Biens historie ennå og kommer nok sikkert til å lese den før jeg tar fatt på denne som jeg må få i hus først også, kanskje den dukker opp i nettet på møte de skal ha senere i oktober...
      Har kun lest en ungdomsbok av Lunde så det skal bli spennende å se hvordan hun skriver for voksne.

      SvarSlett
      Svar
      1. Du trenger ikke lese Bienes historie før denne, siden det ikke handler om de samme personene eller er en følgetong på noe vis. Den eneste fellesnevneren er at de handler om konsekvensene av klimaproblemene..
        Kan godt hende den havner i Aschehougnettet, hvem vet..
        Men Bienes historie berørte meg mer enn denne.

        Slett
    5. Min omtale kommer i morgen og jeg er enig meg deg. Jeg synes den skulle vært mer gjennomarbeidet, men likevel en fin bok :)

      SvarSlett