Oppsummering mars -25

 Også mars suste avgårde, med Krimfestival i Oslo, teater, konsert, litterære arrangement og 

alt som ellers skjer og ikke skjer. Mye hjemmeliv, lesing, litt TV, hvile. Passe på nok hvile mellom slagene. Søvn, god mat. Aktiv hvile. Det er mye livskvalitet i å holde på med det man liker og ånder for, men hvile er også særdeles viktig.  I natt sov jeg dårlig, det er noe med overgang til sommertid og stress i kroppen når jeg har vært på kveldsvakt og skal på jobb igjen dagen etter. Men det går seg til, selv om jeg er sårbar for dette.

Nå, la oss vende blikket bakover mot mars. 

Stas å få møte min franske favoritt Bernard Minier. (foto: Heidi Ness)

Meet & Greet med Elly Griffiths på Krimfestivalen mars 2025, og omtale av Løgnens hus , Ruth Galloway #2

 Herlige Elly Griffiths besøkte nettopp Krimfestivalen i Oslo, og deltok på flere programposter. Jeg var der, og var også så heldig å bli invitert på Meet & Greet av krimbokredaktøren Bente Dahl Svendsen. Tilstede var hengivne lesere, bookstagrammere , bloggere, forfattere, samt folk fra forlaget Cappelen Damm. Jeg har lest to av bøkene om Ruth Galloway, og på vei hjem begynte jeg på nummer tre. Elsker stemningen og karakteren i serien så langt. Her er et knippe bilder av arrangementet og en kort omtale av Løgnens hus. 

Elly Griffiths og meg. 

Kort om to sterke samlinger. Minnesmerke av Alice Oswald og Korte foredrag av Anne Carson. Artemisias diktsirkel mars-25.

 Både Anne Carson og Alice Oswald har det til felles at de er glad i det gammelgreske. Anne Carson er født i Canada og underviser i gammelgresk. I tillegg har hun gitt ut en del bøker. Alice Oswald er en britisk poet som har skrevet en diktsamling som en hyllest til falne greske soldater basert på Iliaden. I første runden av diktsirkelen i år, er klassikere eller dikt inspirert av klassikere tema. Derfor valgte jeg Minnesmerke av Alice Oswald. Jeg skriver kort om Carsons Korte foredrag i samme innlegg.

Et øye i natten av Bernard Minier. Forrykende spenning i nifse kulisser.

 Jeg er stor fan av Bernard Miniers serie om etterforsker Martin Servaz. Nå er han ute med sin åttende bok i serien til stor glede for mange fans. I fjor ga han også ut sin første bok om Lucia, en ny serie fra Spania, som vi også kan glede oss over i årene fremover. Minier er kjent for høy litterær kvalitet i sine kriminalromaner, men også for bestialiteten i forbrytelsene som begås. Et øye i natten er intet unntak. Her fråtses det i skrekkfilmsjangerens effekter, når brutale drap viser seg å ha koblinger til en berømt filmskapers beryktede filminnspillinger.

Onkel Edward av Myriam H. Bjerkli

 Etter den meget brutale og vonde Samiras død, er Myriam H. Bjerkli tilbake med en noe roligere og annerledes kriminalroman med Onkel Edward. Håkon Haakonsen er fortsatt med som etterforsker, men etter de ekstreme handlingene i Samiras død har han blitt blitt alenefar og sykmeldt, og full av savn og sorg. At han greier å holde seg på beina, er vel mer fordi han må enn at han vil. Skjønt barna gir ham noe å leve for. Men hva med jobben i politiet?

Snøengler av Geir Tangen . Gabriel Fjell #3

 Geir Tangen er godt etablert som en av våre mest produktive norske krimforfattere etter syv kriminalromaner. De tre første i serien Maestro, de tre neste med serien om etterforsker Gabriel Fjell, samt en enkeltstående krim i serien De ti bud på VB-forlaget. (linker nederst i innlegget) Jeg har ikke lest de tre første bøkene hans, men har hatt stor glede av de fire siste, inkludert Snøengler, som er ganske så fersk fra forlaget. Krimbøker med handling på vinteren, bør leses på vinteren eller i påska, synes jeg. Det kler boka og stemningen best.  

Oppsummering februar -25

Jeg har ikke akkurat nådd lesemål (1001 books og diktsirkel) eller holdt meg til mine planer i februar, men sånn er det. Livet og energien tar ofte sine egne veier. Vi har hatt en mild februar. og jeg har dager på rad fått lest litt på verandaen. Det er deilig å endelig kjenne sola i ansiktet på hjemmebane igjen. Jeg var en svipptur i Tyskland i starten av måneden, med Kielferga i regi Bold Books, en fantastisk tur. Men ellers vært i ro hjemme. Akkurat nå er det VM på ski i Trondheim. Jeg er ikke spesielt interessert, men synes nå det er litt stas å se masse folk på torget på TV, bilder fra byen og arenaen i Granåsen i alle media , og jeg gleder meg over at byen sønn fra Byåsen vant gull i sprinten på VMs første dag. Gratulerer så masse Johannes Høstflot Klæbo! Hurra hurra hurra! Rørende å se den gleden over å vinne <3 

På kjøpesenteret City Lade kan du parkere gubben, mens mor snoker rundt i bokhandlerne på Mammutsalg.  Eller rett og slett ta deg en VM-pause i disse dagene. 

Låneren av Camilla Grebe og Carl-David Person

 

Leste ferdig Låneren for noen dager siden, og koste med skikkelig med boka. Den har ligget en stund, men passet bra akkurat nå. Vanligvis tar jeg med pocketbøker på reise, men nå hoper det seg opp med pocketbøker også. Jeg liker bøkene til Camilla Grebe veldig godt, men Carl-David Person var et ubeskrevet blad for meg.  Det de to har skrevet sammen er minst like bra som Grebes solo-bøker. Jeg merket ikke at det var to forfattere her.

En sang om hevn av Ole Asbjørn Ness (krim)

 Jeg leste Fem dager i mai da den kom ut i 2021. Jeg likte den godt og var spent på den nye han kom med. Boka er kort og ble utlest tidlig denne uka. I Fem dager i mai, handlet det om incels og om ekstremisme. I den nye boka En sang om hevn er han også innom samfunnsaktuell tematikk. En sang om hevn er velskrudd, kortfattet og spennende, så ja, jeg likte også denne godt. Mer om det under bildet:

Når jorden brister av Clare Leslie Hall

 Jeg fikk et forhåndseksemplar før jul av Når jorden brister, og leste den ferdig nettopp. Jeg vurderte å ta den med på julebesøk nordpå, men var usikker på om dette var en bok etter min smak. Var det for mye hjerte-smerte-kliss? Samtidig virket det som den hadde noe med seg som tiltalte meg, og den ga meg ikke fred. Da jeg leste anmeldelsen i VG på nyåret, skjønte jeg at dette var en slags spenningsbok, som absolutt kunne interessere meg, samt at den skulle være godt skrevet. Etter å ha lest boka selv, er jeg ganske enig med anmelder Elin Brend Bjørhei i VG, i at dette tenderer mot en psykologisk thriller, en domestic noir. Siden jeg ikke er profesjonell betalt kritiker, kunne jeg også lese boka uten å være for kritisk i utgangspunktet. Jeg er en kritisk leser, men her opplevde jeg at det bare var å gi seg over. Makan til bok, og for en historie.  Når jorden brister spilte på alle mine følelser, og er en av de sterkeste leseopplevelsene jeg har hatt på en stund.