Forsvinningen av Frode Granhus - vemodig farvel med Lofotens krimkonge

Jeg vegret meg litt for å lese Frode Granhus sin siste krim som ble gitt ut nylig posthumt. Alle som følger med i norsk krim vet at Frode Granhus døde brått høsten 2017. Manuset til denne boka; Forsvinningen, hadde han skrevet ferdig og sendt forlaget. Forlaget valgte i samråd med Granhus sin familie å gi ut boka. Den var så godt som ferdig og resterende redigeringsarbeid ble gjort av forlaget.
Granhus sin siste bok om politietterforsker Rino Carlsen er absolutt på høyde med de andre han har skrevet.

Gamle Berger Falch, Karlsens tidligere kollega, har gått av med pensjon og sliter med helsa. Datteren Sandra er bekymret for sin gamle far, og får overtalt ham til å ta i mot hjemmehjelp og matleveranse et par ganger i uka. Falch lurer også på om han begynner å bli litt glemsk, men det værste for ham er følelsen av at Sandra ser noe med ham som han selv ikke merker. Han sliter også med hjerteproblemer og må huske å ta medisin.
Det er også en gammel sak som ligger på han. En ung jente, Ruth Kaspersen, forsvant fra øya i 1972 da hun var 17 år. Hun ble aldri funnet. Det ble konkludert med at hun hadde falt på sjøen og druknet.
Falch jobbet ikke som lensmann da, men begynte like etterpå, og han husker godt den gamle saken som aldri ble oppklart. Falch bestemmer seg for å undersøke den gamle saken, siden han ikke greier å slippe den. Han besøker blant annet Ruths gjenlevende mor; Leonora. Leonora er gammel, syk og sutrete. Hun snakker kun om hvor fælt hun har det og at ingen ville høre på henne da Ruth var barn og så syk. Hun bebreider alle og har ikke greid å legge noe bak seg.

På Reine blir en eldre mann overfalt og brutalt mishandlet. Rino Carlsen og hans student; klisje-Curt, tar tak i saken og finner ut at mannen ble anmeldt for dyremishandling for noen år siden. Kan det ha noe med dette å gjøre? Teorien sprekker da atter en ny person, denne gangen en kvinne, forsvinner og  blir brutalt mishandlet. Hun er en tidligere skolesøster og det ligger igjen en beskjed: Den som kunne ha gjort noe .

Hva alt dette dreier seg må Rino og Curt finne ut av og kollegene på Leknes blir snart dratt inn som forsterkninger. Rino holder på å bli gal av Curts stadige klisjeutbrudd (gamle ordtak som han bruker støtt og stadig), samtidig som han må snarest må ta stilling til om han skal flytte sammen med Guro i Bodø. Forholdet deres tåler snart ikke avstanden lenger.

Forsvinningen er en typisk Granhus-krim, med mye vær, vind og sjø, vakker og mektig Lofoten-natur, bratte fjell, holmer og skjær og masse bortgjemte naust og falleferdige hus.
Jeg synes noen av elementene i plottet ligner på de han har brukt før. Da tenker jeg på hvordan personer blir bortført og plaget, uten at jeg skal gå mer i detalj på det her. Det skal vel noe til å finne helt nye originale vrier innenfor konseptet Lofotkrim som var Granhus sitt varemerke. Slutten virker litt uferdig, eller litt brå- men uansett så mener jeg at dette er en fullgod krim som godt tåler utgivelsen selv om Frode Granhus ikke ble med i redigeringsarbeidet helt til siste slutt.
Historien er bygd opp slik at man hele tiden selv jager på gjerningsperson og løsning, og selv trodde jeg at jeg hadde det klart ganske tidlig. Noe tok jeg, men andre ting kom overraskende. Slik som det skal være i en god og spennende krim.
Forsvinningen holdt meg i ånde til lenger ut på natten enn godt var, så ingen klage på spenningen her.

Nå får vi dessverre ikke noen flere krim fra Frode Granhus sin hånd. Det er trist å tenke på.
Rino Carlsen flytter nok til Bodø og får seg jobb der, og kan hende får han et kjærlighetsbarn med Guro og triller barnevogn en stund. Kanskje stikker han innom Melkebaren og tar en kopp kaffe fra Bønner i byen. Joakim tar over den gammel bilen til faren og får seg jobb som mekaniker, mens Guro har fullt opp å gjøre med den lille og arbeid på kammerset etter endt permisjon.
I Lofoten blir det fred for de bestialske forbrytelsene som har herjet en stund. Enn så lenge.. Kan hende må Rino Carlsen hentes inn som ekspert på Reineområdet hvos det skjer nye makabre forbrytelser.

P.S. Akkurat nå sitter jeg på flyplassen i Bodø og skriver. Jeg venter på flyet til Lofoten, denne gang Svolvær. Været er nydelig, stille og skyfritt. slik var det sist jeg var i Lofoten også, i februar. Å fly over Vestfjorden når det er slik er fantastisk. De majestetiske fjellene stikker etterhvert opp fra havet og det er en helt annen stemning enn ruskeværet i Frode Granhus sine bøker gir. men jeg vet at det kan være slik også. Jeg har også opplevd ruskevær og storm her i nord. Da vil jeg jeg verken være i fly eller på sjøen. God påske folkens!

Andre som har blogget om Forsvinningen:
Tine

(flere? )

Andre bøker av Frode Granhus som jeg har blogget om:

Forliset

Kistemakeren

Djevelanger

Stormen

Malstrømmen

Intervju med Frode Granhus

Foto: Anita Ness

Frode Granhus: Forsvinningen, 320 s
Vigmostad og Bjørke 2018
Leseeksemplar