Kort om 2 stk krim: Katharina-koden av Jørn Lier Horst ( Wisting) og Husdyret av Camilla Grebe

Påsken er her, men jeg har lest krim ganske non-stop nå siden like før Krimfestivalen.  Avbrutt av noe annet innimellom for ellers får jeg mareritt og overdose. Katharina-koden leste jeg som Hylle-bok i Heddas lesesirkel (tema: oppfølger). Den likte jeg godt. Husdyret av Grebe slet jeg mer med de 150 første sidene.

Katharina-koden av Jørn Lier Horst, 379 s
Gyldendal 2017
Leseeksemplar
Fra-hylla

Hvorfor denne boka har blitt stående i hylla så lenge. vet jeg faktisk ikke. Ikke annet enn at jeg har hatt så mye annet å lese. Jeg har jo lest de fleste av krimbøkene om William Wisting, bortsett fra noen av de første. Katharina-koden er vel nummer 12 i serien om den trivelige politimannen som nå er festet til film, faktisk. (premiere 11.april- jeg så den første episoden i Oslo under krimfestivalen- og likte den godt)

Fra forlaget:
En sporløs forsvinning er et mysterium i seg selv. Men hva om den som forsvinner etterlater seg noe som gjør mysteriet enda større? 

Det er den tiden på året. For 24. gang på rad finner William Wisting frem papirene fra da Katharina Haugen forsvant. Saken ble aldri løst, og hvert år siden har Wisting oppsøkt Katharinas ektemann, som befant seg utenbys på jobb og hadde et solid alibi. Den jevnlige kontakten mellom Wisting og Martin Haugen har etter hvert utviklet seg til et vennskap. Denne gang finner han imidlertid Haugens hus lukket og låst. På årsdagen for sin kones forsvinning er Martin Haugen selv sporløst borte. Samme dag får Wisting besøk på politihuset av den yngre etterforskeren Adrian Stiller, som arbeider med eldre og uløste saker i Kripos, såkalte cold cases. Den gamle Katharina-saken har forbindelse til en annen, gammel forsvinningsgåte. De to må gjøre felles sak, men samarbeidet med den kompliserte Adrian Stiller skal bli en utfordring for den erfarne Wisting. De to drevne etterforskerne må likevel finne et utgangspunkt de kan enes om, og bruke kreftene på å løse saken.

Denne boka likte jeg. Spennende, men også trist på flere måter. Slik som når en en kjede av uheldige omstendigheter kan føre til tragiske forbrytelser.
Lier Horst skriver godt, men litt for omstendelig til tider, synes jeg. Men kanskje er det slik mesteparten av fansen vil ha det? Personlig tenker jeg at jeg ikke trenger at alt forklares like mye hele tiden.  Bortsett fra denne innvendingen, så er dette en solid krim som vanlig fra Horst sin hånd. Troverdig. Man vet hva man får, men det har vekslet i forhold til hvor spennende bøkene har vært. Denne er blant de bedre, som også Jakthundene og Hulemannen.
Og så er det noen fine skildringer fra hytte- og fisketur med Wisting og Haugen, selv om samtalene mellom dem er litt rar. Jeg synes Wisting maser vel mye, selv om jeg vet hensikten.

Lest som aprilbok i Heddas bokhylle-sirkel.

Husdyret av Camilla Grebe, 491 s
Gyldendal 2018
Leseeksemplar/forhåndseks
Fra-hylla

Som nevnt innledningsvis slet jeg med denne i starten. Det var vanskelig å få tak på handlingen og folka. Det skal sies at jeg lyttet til svensk Storytelutgave i tillegg til å lese, og jeg tror jeg kan skylde på den svenske innleseren, for det ble rett og slett kjedelig og søvndyssende, og det skal vel ikke krim være.
Jeg kuttet ut lydboka etter 150 sider og prøvde å få leste litt mer sammenhengende og da tok boka seg opp, selv om jeg fortsatt mener dette ikke er en høydare.

Malin er etterforsker som får en sak å løse i hjembyen Ormberg. Hanne er en kollega av henne som sammen med Peter dro dit først for å etterforske et brutalt mord i en steinrøys i skogen. Hanne har fått tidlig demens og sliter med hukommelsen og kan ikke forklare så mye etter at Peter forsvant.
Jake, er en tenåring, 15 år, som fant dagboka til Hanne og han blir mer og mer fascinert og skjønner etterhvert at dette kan bli farlig.
Et nytt lik er funnet, og hans far en er av de mistenkte.
Jake vil gjøre sitt for å finne morderen før politiet setter faren i fengsel.
Jake og søsteren Melinda har bare faren, som sliter med alkoholen, men er snill. Mora døde i kreft for noen få år siden.

Malin bor hos sin mor og har også kontakt med sin tante Margreta og hennes litt evneveike sønn Magnus.

Det hviler uhygge over Ormberg, og flere skylder på asylsøkerne på mottaket.
Det er noen interessante diskusjoner i boka om hva folket i bygda mener om asylsøkere og innvandring generelt. Malin forstår dem, men får motbør av kollegaer. Det er ikke så lett å være politisk ukorrekt i Sverige.

Historien fortelles av vekselvis Malin, Jake og Hanne.

Plottet utvikler seg ganske vilt og avslutningen er litt sjokky, men kan kan få noen ledetråder tidlig som legger opp til dette. I alle fall tenkte jeg litt i de banene, men ikke at det ble fullt så vilt.
Ellers har boka litt Frøken Detektiv-preg, eller Bobsey-barna- særlig når Jake skal leke detektiv på egenhånd. Alt for lang og til tider for ordrik og gjentagende, men som sagt, så tok den seg opp, og ble spennende nok på slutten.

Siden jeg er på ferie på Madeira nå, blir dette et kjapt innlegg . Rekker ikke å linke til noen eller mine egen en gang. Kanskje jeg gjør det senere. Ellers et det bare å google..:)

God påske folkens!