Ben - ute i verden av Doris Lessing

For mange mange år siden var jeg en ihuga Doris Lessing-fan og leste det meste av hennes berømte forfatterskap. En av flere romaner som gjorde sterkt inntrykk på meg var Det femte barnet , en sår roman om en gutt som ble født som et annerledes barn og utviklet seg helt annerledes enn alle andre. Jeg husker ikke så mye av boka nå, den kom ut i 1988 og jeg leste den norske oversettelsen like etterpå. Men inntrykket sitter igjen. Det er en roman om det fortapte barnet, det vanskelige barnet, det elskede og forhatte barnet.
For noen uker siden var jeg på biblioteket og kom over fortsettelsen; Ben - ute i verden. Jeg måtte jo bare låne den med meg.

I denne romanen møter vi Ben, som sier han er 18 år, fordi moren prentet det i ham da han forlot hjemmet . Han er for stor, han er merkelig, han snakker lite, han forstår ikke det som er forventet av ham.

Omtalen på Bokelskere sier dette om boka:

Ben fra Det femte barnet er blitt en ung mann, han ser ut som et monster og er ikke blitt særlig smart. Han drar ut i verden for å finne ut hvem han er. De fleste stedene han kommer til blir han møtt med fiendtlighet, hat og redsel, de menneskene som aksepterer han er de som selv er havnet utenfor samfunnet, de andre vil ha han fjernet. Til slutt reiser Ben til Andesfjellene og det er her han oppdager hvem han er og hvor han kommer fra.

Ben, som Doris Lessing skrev om i Det femte barnet, er tilbake med en urovekkende roman som handler om hvordan det går med et menneske som virkelig skiller seg ut fra andre, og hvordan verden tar imot ham. Ben er blitt 18 år, men ser ut som om han er 35. Han har kommet seg ut i verden, men har problemer. Han er for stor, for merkverdig; kort sagt ligner han ikke på noen. Han har mistet kontakten med familien sin og må skape seg sitt eget liv. Veien går fra London, via Sør-Frankrike til Brasil og til Andesfjellene. Han møter kvinner som faller for ham og beskytter ham, og menn som utnytter ham. Ben blir kastet omkring i jakten på noen som ligner på ham selv, på en mening med tilværelsen. Den dramatiske fortellingen om hvordan verden møter ham, og hvordan det går med ham, kommer til å forskrekke og fengsle leseren like frem til den dramatiske slutten. Ben er «det femte barnet» fra Doris Lessings berømte roman av samme navn fra 1988, en definitiv outsider. I denne boka avsluttes romanen om den unge gutten som ikke passet inn i en alminnelig engelsk familie.

Det er mange såre episoder i boka. Ben er forsvarsløs og det er mange som vil utnytte ham. Heldigvis møter han noen snille kvinner underveis, blant annet en eldre dame som han får bo hos helt til hun blir syk. Han møter prostituerte Rita som liker han og de har en slags affære helt til halliken hennes jager ham avgårde.  Han møter også andre, men mannen til en av dem sender ham til Frankrike med fly for å ta med narkotika. Ben har aldri fløyet før og det er kjempeskremmende for ham, men enda mer fortvilt blir han når han ikke får dra hjem til England igjen.
I Nice tar Richard seg av ham. Richard er en kriminell som har avtalt med fyren i London at narkotikaen ble levert som den skulle og at han skulle ta seg av Ben. På hotellet de bor, møter de en amerkaner som driver med film. Han overhører at Ben er skuespiller (det står i passet hans som fyren i London skaffet til ham) og får en filmvisjon om en mann som Ben i hovedrollen og overtaler Ben til å bli med for å lage film i Amerika.

Det går ikke noe særlig bra, fordi Ben er redd, full av savn etter Hjemme og han greier ikke å tilpasse seg regien og forberdelsene som en filminnspilling krever. Når Ben blir redd kan han både bli farlig for seg selv og andre. Regissørens kvinne/partner føler ømhet for Ben og tar seg av ham og er faktisk den som redder ham fra et helvete når vitenskapsmenn som forsker på dyr og rare skapninger tar seg tilrette.

Ben- ute i verden, gjorde også sterkt inntrykk på meg. Jeg fikk aldeles vondt av Ben flere ganger. Lessing har skrevet mesterlig om utenforskap, om ensomhet, om hvor vanskelig det er for en som Ben å forstå verden rundt seg og slik blir han et lett offer for kyniske krefter og banditter.
Håpet til Ben er at det finnes gode mennesker som vil ham vel og blir glad i ham. Men sorgen blir tung når mange av disse forsvinner for ham. For hva har han da igjen?

Det er en vakker gledesscene på slutten av boka når han kommer til Andesfjellene nordøst i Argentina, der han igjen føler seg hjemme blant massive fjell og en enorm stjernehimmel. Hvordan det ender vil jeg ikke røpe.
Men det er både godt og trist.

Stakkars Ben.

Dette er en kort roman, kun 178 sider, men den er rik på mening.

Doris Lessing: Ben - ute i verden, 180 sider
Gyldendal 2003
Lånt på biblioteket