onsdag 24. november 2021

Hun skrev for å kunne leve av Magnus Takvam . Biografi om Marie Takvam- skrevet av sønnen.

 Undertittel : Min mor, Marie Takvam

Magnus Takvam har skrevet en åpenhjertig, rørende, saklig, men også tildels rørende biografi om sin mor, den berømte dikteren Maria Takvam. Marie levde et strevsomt liv i voksen alder, noe også sønnen bar preg av. 



Boka tar for seg Maries liv fra barn til voksen alder og er bygd opp som en hvilken som helst biografi. Magnus Takvam som er journalist og har jobbet i NRK siden 1983 som journalist og politisk kommentator. Han skildrer morens liv fra oppvekst på bygda på Nordvestlandet og frem til hennes død i en sykehusseng på Ullevål sykehus i januar 2008. Og han skildrer sitt eget forhold til henne som en rød tråd gjennom boka. 
Marie blir beskrevet som en en mangfoldig og sammensatt person, sjarmerende, kreativ, kunstnerisk, varm, intelligent, modig, en kvinne som gikk sine egne veier. Hun strevde også med en splittelse i sitt indre og fikk i voksen alder et problem med alkohol og psykisk helse. Hun var gift med Magnus sin far, Johannes, som utdannet seg til økonom, i mange år. Marie tok artium og studerte etter hvert psykologi. De flyttet til Oslo. Magnus beskriver en oppvekst med mye flytting. Han fikk en sterk tilknytning til sin mor og ble veldig sjalu da lillesøster kom fire år etter. Magnus var tenåring da foreldrene ble skilt. Han flyttet ut for å studere, men flyttet sammen med mor noen år da hun var alene. Hun drakk en del da, og Magnus flere og flere vanskelige episoder pga hennes drikking og etterhvert sammenbrudd.
Marie debuterte med sin første diktsamling da hun var 25 år. Hun ga ut flere diktsamlinger og et par romaner. Etter at de flyttet til Oslo kom Marie inn i kunstner- og bohemkretser der det var mye drikking og diskusjoner. De vanket på Club7, Theaterkafeen og Kunsternes hus etterhvert. Marie reiste også en del i voksen alder, for å komme bort, slappe av. Italia og Spania først og fremst. Hun hadde et par lengre kjærlighetsforhold med yngre menn som var bifile, den ene gikk fra henne fordi han fant ut at han var homofil. Magnus nevner mange kjente navn som var i kretsen rundt Marie, venner, yngre kunstnere. Hun var også skuespiller i et par filmer, blant annet Åpenbaringen av Vibeke Løkkeberg og Terje Kristiansen, som ble heftig diskutert og kritisert, spesielt det at Marie opptrådte naken med sin aldrende kropp, rumpa hennes ble et stort tema. Magnus synes debatten ble pinlig, også den dag i dag undrer han seg over  om hun ble utnyttet. Selv så sto hun opp for rollen sin og mente at aldrende kvinner som ikke var tynne lenger også skulle kunne vise seg frem, at dette var virkeligheten som ikke skulle gjemmes bort. Hun var på mange måter også en feminist, men passet ikke inn i den mer dogmatiske kvinnebevegelsen på 70-tallet. Hun gikk sine egne veier og ville heller ikke være med i noe parti, skjønt hun gjorde et unntak en gang med Venstre, for en spesiell saks skyld.

Det er mange historier i denne boka og den er interessant å lese. Det er en bragd at Magnus Takvam greier å skrive en slik bok om sin mor, nyansert og passe distansert. Han greier også å få frem sine egne motstridende følelser om moren, skam, fortvilelse, beundring, kjærlighet. Det er trist å lese om hvordan Marie ble sykere og sykere, enten som følge av for stort alkoholkonsum over lengre tid, og/eller som en latent psykisk lidelse som slår ut som en følge av drikkingen eller andre belastninger i livet. Marie var svært følsom, Magnus kaller henne hypersensitiv, med mye uro, samtidig som hun også var sterk og modig. Hun hadde store svingninger mellom veldig glede og energi og de dypeste bunner. Etter noen utredninger og innleggelser på psykiatrisk sykehus fikk hun diagnosen affektiv lidelse, etterhvert bipolar lidelse. (diagnoser har endret seg gjennom tiårene og oppdateringer av diagnosesystem, min anm) 
I boka stiller Magnus mange spørsmål om hvor uroen kom fra, og om han selv også har noe av dette i seg, som en del av slektsarven. Og om kunstnere spesielt er ekstra utsatt.

Marie Takvam ble 81 år- mer på wiki her

Magnus Takvam har brukt en del kilder og de oppgis bakerst i boka. Det er også med en del bilder og mange av hennes dikt i boka, som også er med på å illustrere livsfasene hun var i.

Anbefales!


Magnus Takvam: Hun skrev for å kunne leve, 222 s
Kagge forlag 2021
Leseeksemplar fått av forlaget på høstmøte

12 kommentarer:

  1. Har jo denne liggende jeg også etter at jeg fikk den på høstmøte, og nå er jeg virkelig frem til å lese den. Som barn (eller ung voksen) kan det ikke ha vært kjekt å se moren sin drikke så mye. Dette vet jeg av egen erfaring. Samtidig var det jo ikke alltid like greit å være henne heller med ting hun slet med,ikke at jeg vet mer enn det som ble skrevet her. At han lurer på om han har noe av dette i seg,som en del av slektsarven er ikke det minste rart. Man blir jo i større eller mindre grad preget av miljøet man vokser opp i.

    Høres ut som en sterk og rørende bok dette, og kanskje får jeg lest den før jul likevel?
    Trodde jeg fikk nobelprisbøkene i pakken fra Gyldendal i dag,men det ble krim i stedet så da åpner det seg muligheter for å skvise innn denne. Har laget en liste for hva jeg skal lese ut året, og det har jeg ikke gjort på flere år.

    Interessant dette med en eventuell utnytting.



    SvarSlett
    Svar
    1. Tror du kan like denne, ikke minst pga alle diktene, men også historien i seg selv. Jeg trodde den ville bli tøffere å lese, på bakgrunn av anmeldelsene jeg leste da boka kom ut, men jeg synes den var ganske nøktern, i alle fall den første delen av boka. Det er først senere vi får lese om Maries tøffe liv, psykisk sykdom og alkoholisme. Og det var i ungdomsårene forholdet til mor det ble veldig vanskelig for Magnus. Han hadde en god barndom, men noe urolig, virker det som , pga flyttinger bl.a. og så undrer han seg over den sterke tilknytningen.
      Men alt det der skal du jo lese om selv.
      Kan ikke skrive alt i en omtale, så det her ble et sammendrag på en måte.
      Undrer meg litt over om hun ikke kom i rusbehandling? Mener at det ikke sto noe om det, kun innleggelsene på psykiatrisk. Kanskje det ikke var noe tema, kanskje hun ikke ville, kanskje var det ikke så mange muligheter den gangen..??
      Gikk greit å lese boka på senga, noe jeg trodde ikke gikk før jeg begynte på boka.
      Den går ganske raskt å lese, er jo bare 220 sider, og Magnus skriver lett med god flyt. Men har du egne erfaringer som barn/ungdom kan jo leseflyten bli annerledes, hva vet jeg. Jeg har også erfaring med en far som har vært/er? psykisk syk (det går i perioder), men han ble innlagt og fikk diagnose (samme som Marie) i godt voksen alder. Som voksent barn er det heller ikke lett, men man kan forstå og agere på en helt annen måte enn et barn/ungdom.
      Magnus var også voksen da mor ble psykisk syk, men drikkingen begynte hun med mye tidligere.

      Ah, fikk ikke post i dag, har også ønsket meg Nobelprisbøkene. Får se om de kommer en dag.
      Spent på om du greier å holde deg til listen din.:)
      Jeg baler/koser meg nå med å velge ut bøker jeg skal lese på ferien fra helga:)

      Ja- du det med utnytting, så kom jeg på noe jeg ikke skrev i omtalen, som burde vært nevnt. Hva anmelderne skrev den gangen om Marie, er ganske sjokkerende i dag. Hvordan feks Andre Bjerke omtalte henne ut fra hennes "attributter", utseende- det gjorde flere mannlige anmeldere på den tiden. de var mer opptatt av å beskrive utseendet på dikteren, kunstneren, skuespilleren, enn verket deres. Ganske kvalmende å lese i dag, ble skikkelig irritert, nesten sint. Det hadde jeg også blitt hvis jeg hadde lest det som tenåring på 70-tallet. Slikt opprørte meg da som nå.



      Slett
    2. Det siste først:Ja,merkelig det der at det skal kommenteres over hvilket utseende man har som kvinne og ikke hva man kan, dyktighet osv..som ville vært naturlig i og med at de anmeldte noe man hadde skrevet eller spilt...etc.. Hadde blitt sint jeg også.

      Jeg også,ang nobelprisbøkene,fikk aldri svar på mailen jeg svarte på men bøkene kan jo dukke opp likevel.

      Fikk forespørsel om en diktbok på insta som jeg takket ja til,er spent på den.

      Skal gå fint å lese denne, pleier ikke grue meg for bøker med disse temaene. Jeg får bare gjøre meg ferdig med Marit Bjørgen som jeg har tatt med meg til køys de siste dagene :-D

      Har lest 185 bøker til nå og begynt på "et par" så jeg ville rekke opp til 200 for å få et rundt tall,får se om det går. Ja,det skal bli moro å se hvilke av bøkene jeg får lest og ikke. Blir en blanding av lett lektyre og Sarraute, skulle egentlig lese Proust i år men det får bli et prosjekt for neste år.

      Ser du leser Anfinnsen-boken, hadde vært morsomt om du leste Moskva-boken til Beauvoir etterpå, motsatt av meg. De er jo litt like men samtidig ikke i det hele tatt.

      Ha en fin kveld,Anita :-)

      Slett
    3. Bra du ikke gruer deg til å lese slike bøker. Har ikke det inntrykket heller.
      Jeg gjør det heller ikke, men ofte passer de ikke som lesing på senga. Kan ikke lese hva som helst der.
      Jeg fikk også en forespørsel om en diktbok som jeg ikke har svart på forleden, men det var på mail. Har ikke svart, det er så mye her for tiden. Greier ikke å ta stilling til alle forespørslene.

      185 bøker er myyyye.. Da greier du nok målet om 200, men spørs om julestria og skisesong gjør det litt utfordrende? Artig å sette seg mål, noen ganger har jeg sånne mål jeg og, da må jeg presse inn noen veldig korte bøker på tampen.
      Har lest 148 jeg også.. Skal jeg ha mål om 160? Tror i tilfelle det blir rekord.
      Blir spennende å se om det blir Proust på deg neste år. Sprekt! Jeg har noen mål som går igjen år etter år i 1001-sirkel etc.
      Må nok vente med Beauvoir til jeg er hjemme fra ferie. Veide kofferten i kveld, og litt overvekt før jeg har hatt nedi toalettsaker. Måtte ta ut to bøker og litt klær. Får se når jeg er endelig ferdig om jeg kan lure den med likevel. Anfinnsen sin bok håper jeg å rekke før jeg drar.

      Takk, og god natt til deg Beathe:)

      Slett
    4. Ja,blir spennende da om vi rekker 160 og 200.

      Bare kjapt innom for å ønske deg en god tur og håper ferien blir bra 🙂

      Slett
    5. Leste ferdig Stargate i dag. Da ble det 149:)
      Tusen takk skal du ha, Beathe:) Satser på det. Ønsker deg fine førsjulsdager:)

      Slett
  2. Det er mange som skriver bok om sin mor for tiden, holder på med Lars Vik sin. Spennende å høre om hvordan Magnus Takvam som er et kjent navn skriver om moren, som for meg var helt ukjent.
    Ser du leser Rishøi sin nye bok, denne har jeg også lyst å lese :)
    Ha en fin kveld!

    SvarSlett
    Svar
    1. Den har jeg også lest om, mulig jeg leser den etterhvert.
      Rishøi sin bok er fin, har lest halve. Må porsjonere ut lesing på iPad pga øynene mine som blir så slitne av det.
      Takk, og god natt til deg Tine:)

      Slett
  3. Denne fikk jeg også lyst til å lese, takk for boktips, det må bli i 2022 :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra. Tror absolutt dette er en bok du kan like:)

      Slett
  4. En fin omtale av boka. Jeg kjenner verken mor eller sønn Takvam, men er imponert over at man i det hele tatt både ønsker og er i stand til å skrive en biografi om sin egen mor. Jeg surrer jo litt med skriving av eget liv, men kunne ikke klart å skrive om min egen mor. Det er så mye jeg føler jeg ikke vet. Marie Takvam var jo en offentlig person, så det er kanskje enklere da?
    Nå sitter jeg og skriver om godteri og sanseopplevelser i kursoppgave mens jeg lader opp til webinar kl 20. Må sette av et kvarters gåtur før webinaret så jeg er i stand til å sitte en hel time. Skulle trodd det var adhd og ikke isjas, hehe ;-)
    Det ser ut som du nyter livet og varmen lenger sør, selv om krimmen ble litt dyster. Håper du har noe som kan lette på lesehumøret som neste bok ut.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Marianne:)
      Sikkert annerledes i alle fall å skrive om en kjent person- fordi det finnes mange andre kilder, som er offentlige. Vil jeg tro. Men det er sikkert ikke så lett fordi man også er nær familie, og skal balansere hensynet til hva det offentlige vil vite- og sin egen følelsemessige relasjon, ikke alt som bør ut i lyset heller. Akkurat dette skriver Magnus noe om i boka, at han er usikker /redd på om han utleverer for mye. Han er veldig reflektert..
      Og så er han en erfaren journalist, det hjelper jo.
      Har ikke sett webinaret i dag, men kan se det i reprise. Jeg er jo her på yogareise noen dager sammen med en gruppe og spiser middag med dem etc. De drar onsdag, men jeg blir.. da blir det mer tid til sånt.
      Håper du blir bedre snart. Husker når jeg hadde min største ryggsmell, det tok sin tid før jeg greide å sitter særlig lenge.. Men alle rygger er forskjellige.
      Ja, den krimmen var ikke det beste valget.
      Har dessverre med for mye krim...samt "Vanære" av Coetzee og Bergsveinns "Brev til Helga"- vet ikke hvor dystre de er, får se..
      God natt!
      Skal spise litt og finne neste bok, så er det å stå opp til morgenyoga på taket før frokost:)
      Men har overtatt et par bøker bokblogger Mariann sillasjel gmøtte forleden, som er mer av feelgood

      Slett