Det var grønt av Kjersti Anfinnsen . En vakker liten roman.

 Har du ikke lest noen av bøkene til Kjersti Anfinnsen er det på tide. Jeg elsker skrivemåten hennes, den mørke humoren, det korthugde språket, som i trilogien om hjertekirurgen Birgitte. I forrige uke havnet Anfinnsens debutroman i ny pocket ned i postkassa. Tynn roman, lett som en plett, og glir ned i veska som du sikkert har med deg overalt. Det var grønt er skrevet i Anfinnsens kjente stil, og er absolutt å anbefale. Les mer om boka under bildet:

Forlaget om boka:

Det er ikke mye som gjør livet verdt å leve for hovedpersonen i Det var grønt. Angstfylt, trist og sint har han trukket seg tilbake fra verden og fordriver tiden med å jobbe som tannlege, se på tennis og kjøpe sex. En dag kommer den elleve år gamle sønnen hans, Steffen, på døra med ønske om kontakt. Moren hans har nylig dødd etter lang tids sykdom. Det blir en vekker for den misantropiske tannlegen, som ledes til å vende tilbake til barndommen, familiens hemmeligheter, til menneskene og seg selv.

Jeg har brukt noen dager på boka, men det handler ikke om boka, men om meg og litt travel uke. Noen sider nå og da, selv om den sikkert kunne vært lest på en kveld. 

Kort fortalt handler det om en einstøing av en enslig mann som jobber som tannlege på en privat klinikk. Er det noe han kan, er det tenner, ifølge seg selv, ellers ikke så mye annet. Livet generelt er han dårlig på, og folk bryr han seg ikke om. Han dater ikke, han er nesten aldri ute blant folk.Etterhvert får vi vite litt om hans familiebakgrunn, og en kvinne han fikk barn med en gang, som det ble slutt med for lenge siden. Sønnen har han ikke hatt kontakt med.

Han snakker mest om sin nabo- lidderligheten i tredje- som følger med på at alle kildesorterer og andre ting. Og han liker å se på tennis.

En dag tenker han at han må prøve å få til en endring i livet sitt, for han sliter med paranoia og mørke tanker, og har vanskelig for å sove, plages av mareritt. Han oppsøker kattebeskyttelsen/omplassering for katter, og det ender med at han tar med seg en kattunge hjem, som heter Artemis. Han kaller katten for Styggen. at det er en kattunge tenker han ikke over før han er hjemme og angrer seg. Det hadde jo vært smartere å prøve med en eldre katt som ikke lever så lenge, tenker han, for tenk om han ikke greier å ta seg av en katt. 

En dag får han en telefon, det er sønnen som vil ha kontakt. Han er 11 år. 

Mannen er livredd, vet ikke hvordan han skal forholde seg til en sønn, et barn, knapt nok mennesker i hele tatt.

Hvordan dette utvikler seg, skal du få gleden av å lese selv.

Det var grønt er en velskrevet, mørk humoristisk roman som jeg varmt anbefaler videre. Den er både sår, morsom og rørende. En liten roman med stort innhold, og en perfekt roman for den som ikke orker eller har tid til tykke bøker. Det eneste jeg har å pirke på er den brå slutten. Jeg ville hatt mer, gjerne en bok til. :)

Trilogien om Birgitte har jeg også lest og blogget om av Kjersti Anfinnsen:

Dødsverk

Øyeblikk for evigheten

De siste kjærtegn

Kjersti Anfinnsen: Det var grønt, 120 s

Kolon forlag, pocket 2026 (først utgitt 2012)

Leseeksemplar fra forlaget