onsdag 9. november 2016

Du er så lys av Tore Renberg- Strålende, fornøyelig, spennende og sterk roman!

Etter en del om og men i meg selv bestemte jeg meg for å lese den siste romanen av Tore Renberg. Forhåndsomtalen om denne boka fristet ikke spesielt, men en del anmeldelser, omtaler og diskusjoner i etterkant gjorde at jeg ombestemte meg.  Det er jeg veldig glad for. Dette var en av de bedre, beste norske romanene jeg har lest hittil i år. Faktisk. Samt at det også er den første romanen jeg har lest ferdig av Tore Renberg.


I Du er så lys skriver Renberg på nynorsk, noe som visstnok ikke har vært helt vanlig. Han sa i Brenner og Bøkene nylig at han fikk det liksom ikke til helt med denne romanen, men da han fant på at han skulle prøve å skrive nynorsk funket det. Så bra! For ham, for oss.
Nynorsken til Renberg er et kapittel for seg, men det skal jeg komme tilbake til.

Som seg hør og bør må jeg vel skrive litt om hva boka handler om. Har du lest om det ørten ganger før, så hopp over til refleksjoner og konklusjon.
Og hva er det vel å si som ikke mange har sagt om boka før uten å røpe for mye?

Romanen handler om Jørgen og Vibeke som bor i en enebolig og har to sønner. Vibeke er en handlekraftig dame, et rivjern, rektor på barne- og ungdomsskolen på stedet. Jørgen er miljøterapeut på et bokollektiv for unge mennesker som sliter psykisk.
De får nye naboer, Steinar, lege og Liv Merete, med en liten sønn.
Steinar tar umiddelbart mye plass og blir naturlig sentrum der han befinner seg. Han er en gladlaks, som faren til Jørgen eller Vibeke kaller han. Han der gladlaksen. 

Parene blir etterhvert gode venner, selv om de ikke helt kommer inn på Liv Merete. Da Jørgen reiser til London på fotballkamp, blir Steinar med, siden kompisen til Jørgen har blitt syk. Noe underlig skjer med Steinar, noe som gjør Jørgen urolig.
Og uroen øker hos både Jørgen og Vibeke i tiden fremover. Noe skurrer hos naboen. Men hva er det? Hva er det med Steinar?

----

Helt fra starten av boka merker jeg uhyggen, uroen. Det er Jørgen som er fortelleren, som tenker tilbake. Gradvis bygger uroen seg mer opp, hva er det med Steinar? Jeg får tidlig en ide om hva det dreier seg om. Tror jeg. Man kan jo tenke og tro det meste, det værste.  Jørgen og Vibeke blir etterhvert så bekymret at de gjør noen spesielle valg, de hisser på en måte opp hverandre i sin bekymring og agerer ut fra det.

Når avsløringen kommer går romanen inn i en ny fase. Dette mange kaller slutten, som det er delte meninger om.  Jeg var også litt usikker på om jeg synes den var litt lettvint, formen altså, men så vet jeg ikke hvordan Renberg skulle gjort det annerledes for å få frem det han ville?
Jeg tenker nå at det er det som avdekkes her, og overgangen fra den første delen av boka til slutten som gjør leseopplevelsen så sterk. Man tror så mye og så kan ting vise seg å være annerledes.  For hva vet vi vel om andre mennesker når det kommer til stykket? Det er nok menneskelig å trekke for kjappe konklusjoner og å sette folk i båser, men så kan ting være helt annerledes, noe jeg synes denne romanen viser, og det er vel også det som er en stor del av romanens tematikk. At bak den lyse, kjekke, glade fasaden kan det befinne seg et dypt mørke.
At våre tolkninger ofte lett kommer inn i spor som forsterkes av at vi leter etter ting som kan bekrefte våre mistanker, bevisst eller ubevisst. Vi ser det vi vil se, vi hører det vi vil høre. Ofte.
Noe mer konkret ønsker jeg ikke å være, for da vil jeg unektelig røpe for mye, men hvis/når dere har lest boka vil dere forstå hva jeg mener.

Jeg synes også det var interessant å lese om Jørgens forhold til jobben sin og "gutane" hans. Jeg har selv jobbet mange år av mitt yrkesliv som miljøterapeut på barnevernsinstitusjoner samt et psykiatrisk senter for unge voksne, og mye er gjenkjennbart. Jeg ser for meg Jørgen som den solide, trygge miljøterapeuten, som alltid er der for "gutane sine". Men arbeidskulturen de har, er jeg ikke vant med. (kolleger som uhemmet ringer hverandre på privaten og bytting og triksing av vakter uten at ledelsen vet om det, etc) Men det kan jo hende det også er slik noen steder.
Det er trist å være vitne til at Jørgen også opplever tøffe ting på jobben i denne perioden, med gutten Finn spesielt. Det er en del av denne jobben, at slikt kan skje når man jobber med samfunnets aller skjøreste. I know. Dessverre.

Angående dialekten, så skjedde det med meg at Tore Renberg leste inne i hodet mitt da jeg leste. Jeg startet på en lydbok med ham før; Angrep fra alle kanter, tror jeg det var, uten at jeg fullførte, så det er vel der jeg har den fra. Stemmen. Tonefallet, uttalen.
For det å lese Renbergs nynorsk er noe annet enn å lese Carl Frode Tillers nynorsk, eller Ferrantes/Slørdals nynorsk. Hos Renberg er det mye dialekt og slang. For meg funket det bra at han leste i hodet mitt. På stavangersk.

Ellers var jo romanen en sann fryd å lese, alle de presise, morsomme, på kanten-formuleringene og betraktningene om folk Jørgen hadde rundt seg, beskrivelser av familien, av Vibeke, av situasjoner. Det var både frydefullt, fornøyelig, spennende og sterk lesing dette.  Det er ikke langt fra komedie til tragedie. Fra latter til gråt. Det synes jeg Du er så lys viser oss i all sin glans.

Andre bloggere, de fleste veldig begeistret:
BokBloggBerit, Bjørnebok, Rose-Marie, Tine, MedBokogPalett

Andre anmeldere :
VGs Tjønn - mener at romanen faller sammen på slutten
NRKs Houm : "et romanangrep fra alle kanter"
Dagsavisens Stava Sandsve : "Grøss! og hulk."

Intervju med Renberg i Dagbladet




Foto: Tommy Ellingsen /Oktober forlag




Tore Renberg: Du er så lys, 268 s
Oktober forlag 2016
Kilde: leseeksemplar


35 kommentarer:

  1. Ein verkeleg god omtale. Samt fine og tankevekkande refleksjonar rundt tematikken i boka.
    Meir er ikkje å sei, anna enn: Takk, Anita!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk til deg og Berit, det var veldig hyggelig å høre.:)

      Slett
    2. Artig at du "høyrde" Renberg si stemme inni deg medan du las :-)

      Slett
    3. Ja, det var litt rart, men det var den beste måten jeg kunne lese den på, tror jeg.. ellers ble nynorsken litt rar for meg. Mye dialekt og slang, som sagt..

      Slett
  2. Kjempefin omtale av en bok jeg også likte svært godt! Jeg ser at du også er litt ambivalent til siste del av boka, hvor alt avsløres. Kunne han ha gjort det annerledes? Tja ... Kanskje kunne han ha avslørt litt og litt underveis, kanskje kunne forfatteren ha økt noe av forvirringen hos oss lesere mer ved å legge inn noen mer åpenbare konflikter? Men da hadde det ikke blitt samme bok. Som deg tror jeg derfor at jeg ender opp med å konkludere med at det var greit.

    Ellers opplevde jeg boka interessant på et dypere psykologisk plan. Hvor lett er det ikke å synse om andre? Vi tror vi sitter med hele bildet, og så vet vi faktisk så godt som ingenting.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for det Rose-Marie.:) Glad for at jeg leste den.
      Ikke godt å si hvordan boka hadde blitt en annen vri på slutten, så ja, den er nå som den er og det er helt greit. Å la Steinar få ordet måtte jo føre til en annen stil, enn fortelleren Jørgen sin. Forfatteren kunne jo også latt Liv Merete fortelle, men det hadde kanskje ikke blitt like sterkt. Utgangen/avsløringen kunne jo ha blitt annerledes, noe Renberg selv også sa i B&B-intervjuet.

      Ellers; helt enig med det siste du sier. :)

      Slett
  3. Flott omtale. Du fikk med mange av de viktige aspektene i boka, som jeg sjøl hoppet over i min omtale. Tenker særlig på Jørgens jobb, som miljøterapeut, og klientene hans. Dette er noe du kjenner godt og har erfaring med.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for det Åslaug:) Ja, romanen har flere fasetter, og jobben hans viste godt hvilken type Jørgen var også, tenker jeg.

      (å ja, jeg kjenner disse ungdommene/gutan og en slik jobb godt)

      Slett
  4. Fint at du likte denne. Jeg skal lese omtalen din mer nøye når jeg har skrevet om boken selv. Renberg er en av mine favoritter. Har vel lest alt av han.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant? Så lenge har flere mast på meg om å lese Renberg, nå er det gjort. Lest og likt.
      Regner med du likte den også? Spent på din omtale Randi.

      Slett
    2. Det drøyet veldig med min omtale - men nå er de fleste renberg-bøkene på plass i bloggen. Full score på denne fra meg.

      Slett
  5. Kjempefin omtale, Anita! Så intervjuet med forfatteren på "Brenner og Bøkene" og ble nysgjerrig på boken. Den fikk jeg inn dørene i dag og blir sikkert lest om ikke så lenge.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Beathe. Tror du vil like denne boka, håper det. På tross av den omdiskuterte slutten.
      Jeg så B&B om igjen i dag, spennende å høre Renberg snakke om boka, som hadde arbeidstittelen "Tusseladden og Rivjernet".( lol. )Fin type han Renberg.

      Slett
  6. Fantastisk god omtale av "ei dueligt goe bog"!...sa hu fra Stavanger. Denne gang hadde jeg ikke Renberg inni hodet, mye pga nynorsken. Den er ikke sååå sabla lik Stavanger-dialekten.. ;) Men jeg forstår deg så godt. Jeg mener bestemt dette er den beste boka av Renberg sålangt, og jeg tror jeg kun mangler ei bok i forfatterskapet hans. En klokkeklar favoritt til BBP! Jeg er enig i refleksjonene dine. Og håndteringen av "oppklaringen". Den måtte bare bli sånn. Gjennomarbeidet god. Kvasse og velgjennomtenkte formuleringer. Alt vi tror vi vet. Og ikke har peiling overhodet. Sykt goe bog. Rett og slett.

    SvarSlett
    Svar
    1. (...og endelig er jeg tilbake på PC...)

      Slett
  7. Tusen hjertelig Marianne. Sykt goe bog.:)
    Om ikke nynorsken er så lik Stavangerdialekten, hvilken type nynorsk er det da? Ikke Tillers i alle fall, som er nærmere trøndersken.
    Favoritt til nominasjon , ja, helt klart. I tet med Hjorth, Houm, Hagemann og kanskje et par til.. så langt.
    Godt at du PCtilgang igjen :) Har savnet deg i bloggeland. Det er jo en stund siden du var over there.... ? Vil du blogge mer snart?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har vært på reisefot i mer eller mindre 2 mndr i strekk, og har ikke alltid hatt med PC. Kun iPad. Og ferien vår var 3,5 uke uten stabilt nett, eller nett i det hele tatt. Jeg la bloggingen på hylla, og har konsentrert meg om å lese :) Nå er det kun et bryllup i Bangkok igjen en uke i desember, så roer ting seg. Er igang med et oppsamlingsblogginnlegg som jeg håper å få ut ila dagen/morgendagen. SÅ er jeg i bloggland igjen. Prioriteringer og tidspress. Aldri hatt 2 mndr bloggpause før, så dette var noe nytt. Men som sagt. Lest har jeg, og har både Hjorth og flere på lista over potensielle for neste år. Nå er jeg klar for å logge på verden! (selv om det var utrolig deilig bare å leseeeee....:)

      Slett
    2. Har skjønt at du har vært mye på farten, ikke bare i en nettløs del av Karibien. Blir artig å lese hva du har lest og hva dine favoritter er til BBP.. (skjønner det var godt å bare leeese. Tror jeg må satse på noen samleinlegg jeg også frem til 7.januar, for å få lest det jeg ønsker.. )

      Slett
  8. Denne har jeg lyst til å lese, og fikk ikke mindre lyst nå. Kan jeg få en ekstra uke dedikert til lesing en gang inneklemt mellom to hverdager hadde jeg satt veldig pris på det ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra Elisabeth! Du må bare ta deg den uken, du.;)

      Slett
  9. Fin anmeldelse! Denne ligger klar i lesebunken min, og jeg gleder meg mye til å lese den! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det.:) Håper du liker romanen. Kos deg.:)

      Slett
  10. For en flott omtale Anita! Ser at det er flere enn deg (og meg) som har likt boken, og de aller fleste er skjønt enige om at dette er gode greier. (jeg frydet meg litt over at VG sier det samme som meg om slutten som faller sammen...) Takk for linking!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Tine. :) Bare fryd deg du.;) Selv er jeg ikke enig med deg og Tjønn om det, men det er nå så. (Har jo lest hva du mener)

      Slett
  11. Denne gleder jeg meg til å lese! :)

    SvarSlett
  12. Skummet - både omtale og begeistrede kommentarer. Will be back. Tror jeg nå har bestemt meg for å skite i lydboka. Det får være måte på ventetid. Tar den med til Oslo på tvangslesing i morgen, 30% igjen av Ivo.
    Sannelig på tide at du leste Renberg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant, på måte med ventetid. Ellers får du fri til Lydbokforlaget, vet du.;)
      Du leder med Ivo. Ingen fremgang her i gården, har begynt på Horsts Wisting her etter jeg ble ferdig med Varsjøen (grei nok, men nok ingen femmer fra meg ). I helga må jeg også ha noe lett og fengende (har pådratt medg luftveisinfeskjon av noe slag, er slapp) Kanskje en bio eller noe sånt.. eller en ny krim.

      Enig at det var fint å få endelig fått lest Renberg.:) Men jeg har da sett Jarle Klepp-filmene før da. Og kan hende jeg plukker opp Hillevåggjengen på nytt, en gang..

      Slett
    2. Hadde glemt at du avbrøt Hillevåg. Du, altså. Og Kunzelmann. Altså. Orker ikke vente på lydbokforlaget heller, tar med papirboka på tvang, og blir jeg ferdig med Ivo, og kanskje White Teeth, blir det Tore. Godt bedring!

      Slett
    3. Ja, men du trenger jo ikke å huske slikt, vet du. Snøen som falt i fjor, nå er det ny snø ... som regner bort igjen...
      (Tror du at Ivo blir nominasjonsverdig ? )

      Takk, nå har jeg nesten ikke stemme, halsen er vond. Bra jeg har bøker og vin til i kveld. :) Kanskje finne noe på netflix også.

      Slett
  13. Akkurat ferdig med denne og synes både denne og Hjorth sin har vært en stor opptur på den norske romanhøsten. Begge romanene har så treffende observasjoner om familiforhold/dynamikk og mennesker på ulike måter. Jeg var ellers forberedt på at det var delte meninger om slutten og synes sånn umiddelbart at den var både sterk og god. Jeg er enig med deg at overgangen absolutt bidrar til det. Den setter støkk i deg og fikk ihvertfall meg til å gå litt inn i meg selv. Min første Renberg også og så langt har høsten fortalt meg at det er gigantene som leverer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Bare så enig med deg altså Silje.:)

      Slett
  14. Flott omtale! Jeg ble nettopp ferdig med denne boken, og den gjorde et stort inntrykk på meg. Absolutt en av de beste leseopplevelsene jeg har hatt i år!

    SvarSlett