søndag 28. januar 2018

Kitty-rapporten 1: Lærling av Anonym


En lekker innpakket bok kom i posten siste uke. Rosa silke, en hjertesjokolade og en Pukka godnatt-te. En bok for sengekanten dette altså, tenkte jeg... Ikke helt min stil, ikke akkurat de bøkene jeg velger å lese. Nuvel, mens jeg satt med boka og bladde under middagen, ble jeg faktisk litt hektet. Side etter side, jeg bladde og fant den faktisk litt artig. Han der Alfred, læreren, var da litt av en kar. Helt alminnelig, med sikkert alminnelige, eller ikke, drømmer. Det jeg leste fikk meg interessert i å lese mer.




Det handler om Alfred, 45 år, fraskilt lærer. Flink i jobben, men ensom. Noen damer å snakke om siden han ble skilt, har det ikke vært. Litt sjenert er han også. Alfred virker som en rolig, stille, anonym kar, en som lever for jobben og datteren Ada. En av hans kolleger foreslår for ham å legge inn en annonse i et kontaktforum. Nei, det er ikke noe for Alfred.
Men etter den heftige drømmen, så gjør han det bare for moro skyld, det kan jo ikke skade å se hva det er for noe. Uten bilde, lite tekst, ingen skryting.
Han får faktisk svar, og blant annet fra en dame som kaller seg Kitty.  De avtaler et møte på Lillehammer, der Kitty selvsagt ikke dukker opp. Alfred tror noen gjør gjøn med ham, kanskje en av elevene?
Hun tar kontakt igjen og beklager, hun skriver at hun vil være hans lærer og han skal være hans sexlærling. Halleluja hva er dette for noe.
Men Alfred biter faktisk på og heretter får han praktiske oppgaver han skal utføre, stadig med større utfordringer..

Det blir ganske vilt etterhvert. Den trauste stødige Alfred har andre sider, det er helt tydelig at det bor mye i ham som han har gjemt godt bort.
Boka er lettlest, velskrevet, språket flyter lett. Det jeg liker best er humoren. Det er så mange viltre absurde komiske situasjoner her at jeg humrer og ler rett som det er. Alfred som er lærer er også en kunnskapsrik mann, og i besvarelsene han sender Kitty får vi stadig nye leksjoner i historien til diverse trender og elskovskunst, hvordan ting oppsto og hva romerne og grekerne for eksempel forlystet seg med i gamle dager.  Om for eksempel Marques de Sade og gruppeerotiske samkvem på gamle Kreta.
Partier bærer preg av teaterfarsen, slik som episoden der Alfred og partneren gjemmer seg inne i Ibsens leilighet og blir innestengt der. En utenlandstur får vi også bli med på, samt turer i naturen.

Det er fornøyelig, det er morsomt, det er underholdende.

Og hvem forfatteren er kan man bare spekulere på.
Forlaget skriver bak på boka at Anonym er en norsk dramatiker, velkjent samfunnsdebutant, kulturformidler og forfatter av flere bøker.

Jeg har en mistanke, jeg synes jeg kjenner igjen noe av stilen, men jeg kan selvsagt ta feil.  Men vil han/hen/hun være anonym, så får man bare respektere det.

Jeg ser frem til fortsettelse av historien om Alfred, kollegene, damene og Kitty. Hvem vet, hva de finner på neste gang?

Beathe  og Hverdagsnett/Anne Lise har også blogget om boka

Romanen kommer i salg 5. februar. Jeg har lest et ukorrigert forhåndseksemplar.


Anonym: Kitty-rapporten 1. Lærling, 328 s
Juritzen forlag 2018
Forhåndseksemplar



30 kommentarer:

  1. Ja, den episoden inne i Ibsens leilighet var jo også litt morsom. Du har skrevet en fin omtale av boken, og selv om jeg er usikker på om jeg skal lese fortsettelsen så må jeg innrømme at jeg er spent på hvem denne Kitty er. Tenk om det er en han kjenner? Takk for link, jeg har også lagt inn link til deg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er noen spenningsmomenter her som jeg kan tenke meg å vite mer om. Enn om det er rektor? Eller en elev? Takk fot det Beathe. Jeg tror denne boka kan slå an her hjemme, faktisk.

      Slett
    2. Eller kanskje Johan? Neida, det blir vill gjetting dette men jeg er spent jeg også på hvem Kitty er så mulig jeg bare MÅ lese neste bok. Men jeg tror at det er en han allerede har møtt! Tenk om det er eksen da?

      Slett
    3. Ja, hvem vet? Tviler på at det er Johan, for han ble såpass bakpå og litt skuffet over kompisen på slutten der.. Eksen har jeg også tenkt på. Til og med rektor har jeg tenkt på.. Men jeg tror jeg heller mest til at det en fremmed. Mulig vi blir påvirket av at Alfred selv er litt småparanoid..

      Slett
    4. Ja,kanskje det! Tror han har påvirket meg mer enn jeg trodde sånn egentlig... hehe.

      Slett
    5. Ja, se der.. manipulasjonens kunst.:)

      Slett
  2. Høres fornøyelig ut dette, Anita. Ser at Juritzen har sendt flere av mine kjære bloggende kolleger fine pakker med denne boka inni - men så langt ser det ut til at det bare er dere kvinner som har fått? :-) Bevisst??

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er den. Jeg satt og lurte på det samme Bjørn, er det bare vi kvinner som har fått den? Kan ikke dette like så godt være en bok for menn? Det mener jeg i alle fall.. Jeg har ikke lest så mange slike bøker, men jeg leste Uten en tråd av Bjørneboe for mange år siden, den var også like mye for menn.
      Og så leste jeg første boka av Fifty shades, det holdt med den. Tror jeg leste Historien om O en gang, og en serie av norske forfattere på Bladkompaniet..om en ung jente som ble dratt inn i SM- med en kjekkas. Emilies vei, tror jeg den het.
      Men det hadde kanskje virket rart å få den i posten i rosa innpakning og hjertesjokolade? Men det finnes blå silke også.;) eller svart plastfolie med en lakrissjokoalde inni. Haha..!

      (bevisst? Er vi lettere å lure? Hvis bevisst, er det vel fordi vi er flest kvinnelige lesere og bloggere)

      Slett
    2. Så den rosa innpakningen på facebook nettopp, bærre lækker! Kanskje de har lest min radbrekking av Calendar Girl http://bjornebok.bloggnorge.com/2016/06/05/audrey-carlan-calendar-girl-forfort/ og derfor har valgt å la være :-)

      Slett
    3. Hehe, kan hende det..;) But- Calendar Girl, er noe helt annet.( Tror jeg, siden jeg ikke har lest den, men har lest om.) I Kitty-rapporten er det da visserligen en nyskilt mann i hovedrollen:)

      Slett
  3. Har lest og blogget, bare ikke publisert enda. Tror kanskje jeg venter til utgivelsesdato. Kan uansett røpe jeg deler det meste av din opplevelse. Kudos for å nevne lærerens historieinteresse! Skjønt, jeg savner et poeng både hos deg og Beathe... Mulig jeg må publisere snart likevel. Hehe.

    PM meg din mistenkte, da :-D

    SvarSlett
    Svar
    1. Spent på din omtale. Er det slik vi skal vente i spenning og nysgjerrighet? Ikke alt jeg skriver ned i en omtale, ellers blir det fort alt for langt, men jeg er jo spent på poenget ditt. Publiser! Publiser! Har det noe med erotikken å gjøre? Om mann-kvinne-kjønnsperspektivet?
      Skal PM deg.:) Kanskje du har en mistenkt også?

      Slett
    2. Er også veldig spent på poenget ditt, Eli! Så publiser gjerne i kveld.

      Slett
    3. Himmel og hav, snakk om å skyte seg selv i foten. Det jeg har å komme med er som en bagatell å regne, så ha NULL forhåpninger :-D

      Slett
    4. Hahaha! Så artig, du har selv satt dem. Vi leser alt NØYE her i kommentarfeltet, vet du.;)

      (skal skru ned forventingene litt, da... bittelitt)

      Slett
  4. Artig å lese om boken. Selv la jeg den pent fra meg i hyllen, (etter å ha spist sjokoladen og gjemt tyllposen) Kanskje jeg føler for å le litt nå når kalde, lange januar snart er over :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du altså, slemme pike, spiser sjokoladen bare, så frekt! ;)

      (håper du også leser den, en dag..)

      Slett
    2. Sjokoladen var god, da! - Men det var egentlig boken også. God underholdning, som Anita skriver :)

      Slett
    3. Teen var best.;) (jeg er ikke spesielt glad i sjokolade, et kvinnelig unntak, har jeg skjønt.;) bortsett fra mørk sjokolade, en gang i blant).

      Ja, boka er ikke så værst, altså. Tror den kan bli en suksess her på bjerget,jeg.

      Slett
  5. Jeg la den bort jeg, fordi jeg synes erotiske bøker er gørr kjedelige, men kanskje tar jeg feil? Jeg spiste også sjokoladen,hehe

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne var ikke kjedelig. Jeg tenkte også å legge den til side, men så begynte jeg å bla for å se hva det var, og så ble jeg fanget av den litt grå, men rare Alfred.

      Dere altså, tror dere det bare er å spise sjokolade? Fy skam, det skulle Kitty ha visst! ;) Da hadde det nok blitt straffelekser, hehe..

      Slett
    2. :) det var vel det jeg hadde mest behov for da :)

      Slett
  6. Nå gjør du meg faktisk litt nysgjerrig på denne boken. Mulig jeg må lage meg en kopp te en kveld og lese likevel. 😃 Sjokoladen er borte for lengst her også. 😉

    SvarSlett
    Svar
    1. Damer og sjokolade altså.;) Juritzen visste hva de gjorde. Hehe..

      Håper du leser den og er spent på hva du synes. :)

      Slett
  7. Dette er slikt som provoserer (elles så sindige) meg. Rosa innpakning, sjokolade og te?! Og berre til damer/jenter? Herregud!! Er me ikkje komne lenger i 2018?
    Om eg hadde fått denne "gåva" hadde eg ete opp sjokoladen og kasta resten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe... Skjønner det Berit. Men den rosabølgen kom for mange år siden, og det føles ærlig talt veldig lenge siden vi var opptatt av likestilling og kjønnsroller og forskjellen på kjønn ikke skulle speiles i farger, påkledning etc.. Da vi oppdro ungene på 80-tallet skulle det ikke være rosa og lyseblått, men nøytralt.. Jenter skulle ha sløyd og gutter håndarbeid - eh, det var vel på 70-tallet det startet.
      Ja, ikke vet jeg, men det har vel gått en del fremover på tross av den rosa tilbakegangen, synes du ikke?

      Boka er ikke mannsjåvinistisk, så det er sagt. Den kan du trygt lese hvis du liker humor og denne type underholdningsbøker..
      Jeg ser på hele greia som en underholdning, selv om jeg også kunne greid meg uten rosa og hjertesjokolade. Lurer forresten på om Beathe fikk boka pakket inn i blått? Ser sånn ut på bildet hennes..

      Slett
    2. Altså - eg tykkjer ikkje dette er noko stor sak. Det er berre dumt. Me er komne langt på mange område mtp likestilling og kjønnsroller, men av og til, som i dette tilfellet, føler eg at ein er tilbake i ein forelda tankegang.

      Slett