Antikkens HELLAS. Antikkens og den nye Epidauros.. Asklepios- guden for legekunst. Rundreise juni -19. Del 3

Igjen kjører vi milevis tvers gjennom Peloponnes. Fra Stimfani går veien videre til den idylliske lille kystbyen Epidauros. Her skal vi være i fire netter. Vi blir innlosjert på to hoteller; Posidon og Cristina. S og jeg bodde på Hotel Posidon like ved brygga. Igjen fikk vi flott havutsikt, som i Delfi. Vi samlet oss til frokost hver morgen ved hotelles restaurant og spiste også middag på koselig langbord ved brygga hver kveld. Den første dagen dro hadde vi fridag, badet og gikk en tur til The Sunken City , dagen etter det til antikke Epidauros, et fantastisk sted.

Ved Asklepios tempel i Epidauros. (foto: Solfrid F)

Under deler jeg opp bildene i Nye Epidauros by, badestrender og omgivelser først, deretter kommer en del om den antikke byen Epidauros.
(Trykk på bildene for å få de større og klarere)

  

På veien til the Sunken City, et par kilometer fra hotellet vårt, var vi innom en liten kirke på en bakketopp. Den var ubetjent, åpen og basert på tillit. Her kunne man legge igjen mynter hvis man ville. Altervin og lys sto klar til en eller annen nattverd. Det jeg synes er interessant i slike kirker er å studere fresker og malerier. De forteller mye. t.h. er et lite "kapell", antagelig en rest fra enda eldre dager. Her var det flott utsikt over bukta under.

Nede i veien så jeg faktisk en slange. Vi ble advart om at det flere steder er slanger, så vi ikke gikk barføtt i gresset feks. Slangen lå på grusveien der jeg gikk, og jeg kvapp til da den skyndte seg inn i gresset i grøfta. Jeg rakk absolutt ikke å ta noe bilde av den. Det forundret meg hvor stor den var. Tre-fire ganger så stor som en hoggorm minst, og tykk og grå. Jeg har forsøkt å søke den opp, men det er vanskelig å finne en som ligner helt.

Mye fint å se langs veikantene, frodige hager og trær som bugnet av appelsiner.

Vi  gikk forbi en stor strand med campingplass og taverna, før vi kom til the Sunken City, som var vårt mål. Her var det også en lang strand og en taverna/strandbar, samt en butikk med Eco-produkter; olivenoljer, såper, honning etc fra Athina Eco-farm. Det var også en butikk inne i byen og der kjøpte jeg med meg en del hjem.

Jeg var ikke så tøff som de andre som svømte ut til ruinene av den sunkne byen, så dere får nøye dere med bilder fra land, og en link fra tripadvisor her, som viser bilder  . De som svømte ut sa de kunne stå på veggene av byen. Det var for mye steiner og kråkeboller i bunnen til at jeg turte å dra ut. Jeg er ikke noe tøff på sånt. Men det var deilig å ligge her en stund. Tavernaen sto til stryk i service, da vi skulle lunsje ventet vi så lenge at jeg ga opp og dro tilbake til byen istedet.

Jeg trenger en del alenetid, særlig når jeg er så tett på så mange mennesker over tid er det viktig å lade batteriene. Og det ansvaret er det bare jeg som kan ta. Selv om jeg synes det er trivelig å være sosial, så vet jeg at jeg kan bli veldig sliten hvis det blir for mye av det. Vann, natur, gåturer, stillhet med egne tanker, et lite kafebesøk (der det ikke er for mye folk og høy musikk)  med en bok er veldig gode oppladingsmetoder for meg.

 

I byen var det også mulig å få ekte italiensk Illy-kaffe. Den greske kaffen er ikke så mye å skryte av, den er på nivå med den spanske, så hvis jeg får tak i skikkelig kaffe er jeg i himmelrik for en stund. T.h. De greske kvitteringene er ikke så lette å forstå, bortsett fra tallene.

Bok nummer to påstartet på reisen, en feelgood-serie av Lucinda Riley som mange liker. Om jeg likte den likte den godt, er diskutabelt. Jeg synes den var treg og lite interessant de første 250 sidene, men jeg leste den ut da jeg kom hjem. At det er greit med "noe lett" når man er på ferie, kan sikkert stemme, men det må fenge også. Det gjorde ikke denne, selv om det var morsomt med noe gresk connection. Kanskje var det derfor jeg fortsatte, tross alt. De Syv Søstre er inspirert av stjernetegnet i Pleiadene, og navnet på hver søster/bok i serien har fått navnet sitt fra de syv stjernene, om enn annagrammer av de opprinnelige navnene. Adoptivfaren Pa Salt og noen andre viktige personer i serien er oppkalt etter Atlas og andre i den greske mytologien. Les mer her på forfatterens hjemmeside.

Når man reiser slik i gruppe og spiser ved langbord føler jeg at vi lever på gresk vis. Store familier som samles til middag, lang tid, masse prat og diskusjoner, trivelig sosialt samvær. Det tok heller ikke lange tiden før gruppa var god sammensveiset.

Tomater og grønnsakene her er kortreiste og nydelige på smak. Epidauros er ikke store byen, man går fort gjennom de to gatene med butikker og tavernaer som finnes. T.h. plakat over en av mange forestillinger som skal finne sted i det antikke amfiet i antikke Epidauros i løpet av sommeren. Jeg skulle gjerne vært der...

Under noen stemningsbilder fra kaia og omgivelsene. Masse seilere her.

Fra en strand i kort gangavstand fra brygga. Her var det stille og rolig, fint å bade, ingen solsenger, ergo mindre folk.

Bilde tatt fra balkongen vår.

Tatt fra balkongen.

Kveldstemning fra brygga.

Vi fikk følge en fantastisk måneoppstigning en av kveldene. Det var fullmåne mens vi var der, med jordbærmåne. Magisk.

Antikkens Epidauros

Antikkens Epidauros var antikkens luksuskursted. Hit valfartet pilgrimer og syke for å bli helbredet. Man kunne få terapi og medisinsk behandling. Stedet ble ansett som kultsted for legekunstens gud Asklepion, Ifølge guideboka mi (Turen går til Athen og fastlandet- Aschehoug) skal Asklepios hentet en av sine pasienter fra underverdenen og dermed bli guddommeliggjort av Zeus.  Over: Det gamle inngangspartiet, i dag er fredelig plett av byen.

Ville blomster og tistler.

S ved Abaton, liggehallen der de syke kom for å bli helbredet og pleiet.

Interessante plansjer på en av Abatons vegger, man går ned en trapp og under et tak på bugningen i skyggen finner man disse over en lang benk. Når pasienten sov skulle legeguden vise seg i drømmene  og den syke ville enten bli helbredet eller få en kur.  Plansjene viser to eksempler på slike helbredelser.

Antikkens Epidauros består av et meget stort område, og det er fint å gå her.

Inne i det arkeologiske museet, som ikke er så stort, ser vi en skulptur av Asklepios , guden for legekunst med slangen og staven som har blitt symbol for dagens legekunst. Asklepios er sønn av Apollon.

Jeg tenkte på at slangen jeg så på veien forleden kanskje også var et symbol på denne reisen og en forbindelse til helbredelse og legekunst?

Her inne så vi også deler av et Artemis-tempel, noe jeg synes var fascinerende. Artemis er en av de gudinnene som har hatt tempel på de fleste antikke byene vi har besøkt på denne reisen.

T.h: små skulpturer fra Artemis sitt tempel.

Epidauros sitt amfiteater er viden kjent for sin særdeles gode akustikk. Sitter man bakerst hører man også veldig godt, og det hele på naturlig vis uten bruk av moderne elektronikk. Her arrangeres det stadig store konserter og teaterstykker.

Jeg prøvde å teste lyden, men ble tatt av sjenansen og innbilte? rare blikk fra mannen bak meg.

Eivind, 83 år, en del av reisefølget, som jeg har truffet på flere turer med John reiseleder, ble også mektig imponert av dette anlegget. 

Epidauros er det stedet jeg gjerne kunne ha brukt mer tid enn det vi fikk. Blant annet hadde jeg likt å bruke mer tid i Abaton og i amfiet, men også til å gå mer rundt. Så kanskje kommer jeg tilbake igjen. En gang, og gjerne på konsert eller en forestilling.

Mer om Epidauros her og Asklepios her

Asklepios hadde flere barn, blant annet Hygiea, helsegudinnen og Telespholos, som ble assosiert med magisk helbredelse og søvn. De tre, samt slangen er ofte avbildet sammen. Hygiea er ofte brukt som symbol på norske apotek.

Andre innlegg fra denne reisen:

1. Athen- Delfi

2. Finikounda- Messene- Olympia- Stymfalia  (Asklepis hadde også forbindelse til Messene- der det er viet et tempel til ham. Et viktig kultsted.)

Alle fotos er tatt av meg, Anita Ness. Copyright.