torsdag 2. april 2020

Våroffer av Anders de la Motte - nydelig påskekrim

Endelig er den fjerde boka i årstidskvartetten til Anders de la Motte ute.  Jeg var ganske snar til å prioritere denne da den kom i posten for få dager siden.  Jeg ble storfan etter den første boka, og det har holdt seg frem til nå. Våroffer synes jeg er den roligste av de fire bøkene, til krim å være, men den er fin alikevel.


Forlaget skriver om boka:
Valborgsnatten 1986 blir 16 år gamle Elita Svart myrdet i skogen nær et slott i nordvestre Skåne. Stebroren Leo tilstår og like etterpå forsvinner resten av den merkelige familien Svart sporløst. 

Våren 2019 flytter legen Thea Lind inn på slottet. Etter å ha gjort et merkelig funn i en eldgammel eik begynner hun å grave i det som skjedde med den døde jenta. I takt med at hun oppdager likheter mellom jentas oppvekst og sin egen vanskelige fortid, blir hun stadig mer overbevist om at sannheten om den gamle tragedien aldri har kommet fram. Og at våren 1986 har krevd flere ofre. 

Våroffer er den siste, frittstående delen av Anders de la Mottes årstidskvartett. Alle de tre foregående bindene har vært nominert til Svenska Deckarakademins pris for beste svenske kriminalroman. 



Boka veksler mellom tilbakeblikk til Valborgsnatten 1986 hvor flere mennesker i Elita Svarts liv kommer til syne, og våren 2019 hvor Thea Linds perspektiv er sentralt. Thea Lind blir vår detektiv. Hun blir veldig oppslukt i historien til Elita og begynner snart å undre seg over om den rette morderen ble tatt.  Det er mye som ikke stemmer, og som ny i bygda hun blir møtt med taushet når hun snakker og spør om den gamle saken. Thea Lind har selv en krevende fortid og traumatiske opplevelser fra sitt arbeid for Leger uten grenser. Hun "snakker" med sin kjære feltvenninne, som antagelig ble drept, og vi aner en dyp sorg når hun forteller henne hva som skjer.
Thea er også nygift med David, kokken, som er den hjemvendte sønnen på godset. Han skal starte restaurant og satser stort. Foreldrene hans er veldig glad for å få han hjem, men svigermor Ingrid får Thea litt trøbbel med etterhvert. Det er mange innviklede relasjoner som kommer til overflata, og hva som egentlig har skjedd kommer til syne sakte, men sikkert. Men før det skal Thea utsette seg for trusler og farer, noe som er en spennende krim verdig.

Som sagt innledningsvis synes jeg dette var den roligste av de fire bøkene. Veldig saktegående til en krim å være og det gikk vel et par hundre sider før jeg synes det ble noe særlig spenning. Men så var ikke det så viktig, fordi historien  seg selv er så levende fortalt og så interessant. En gammel myte om Bladmannen på Valborgaften er sentral, en myte som har mye til felles med en keltisk tradisjon. Motte kan det med å skape stemninger, miljø og karakterer og han har en særdeles god, behagelig og lett språkføring.
Ikke er det ekle, utbroderende voldsdetaljer her heller, og det kan jeg fint klare meg uten.
Og så er det litt trist at serien er over. Hva blir det neste fra forfatteren mon tro?
Men ja, denne boka kan absolutt anbefales.

Godt levert igjen Anders de la Motte.:)

* Blogginnlegg om de andre Motte-bøkene :
Sensommer og Høstdåd
Vinterild

Åslaug har også blogget om Våroffer




Anders de la Motte: Våroffer, 520 s
Aschehoug 2020
Leseeksemplar mottatt av forlaget

14 kommentarer:

  1. Jeg leser bare overskriften din og konklusjonen foreløpig - ser at du likte denne. Jeg skal lese Vinterild og Våroffer snart....kommer tilbake mer kommentar da.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjempefint Randi.:) Hyggelig å se deg her igjen:

      Slett
  2. Jeg har lest to av han før og denne har jeg. Det blir påske lesing så jeg registerer at du liker den!

    SvarSlett
  3. Denne hørte jeg ferdig i går og har frydet meg hele veien. Enig med deg at den var litt rolig i starten, men så skjøt den fart :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra, ja han skriver jo så fint:) Synes du ikke det minnet litt om Mons Kallentoft (hans årstidsbøker) denne gangen?

      Slett
  4. Lånte Sensommer på Allbok i går og gleder meg til å starte på serien.
    de la Motte var en av de som sjarmerte meg under Krimfestivalen og jeg ble fristet til å lese bøkene hans.
    Glad du koser deg med krim

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, han er jo også sjarmerende, ja.:)
      Spent på hvordan du liker dette:)

      Slett
  5. Denne fikk jeg ubedt i posten nå i dag og lurte på å lese den i påsken, eller er det best å lese de i "riktig" rekkefølge? I såfall ligger de på forlagets side og jeg kan lese de på kindle fortløpende...

    SvarSlett
    Svar
    1. Disse trengs ikke å leses i rekkefølge. Det er forskjellige avlslutta historier i alle fire. Jeg leste Vinterild først. Kos deg:)

      Slett
    2. BLASFEMI! Alt skal lese i riktdig rekkefølge.
      Ihvertfall krim.

      Slett
    3. De har ingen sammenheng, annet enn årstider. Våren er det jo fint å begynne med?

      Slett
  6. Ser at både du og Tine skryter av Motte. Kanskje jeg må revurdere.. Leste ei bok i en annen av seriene hans for noen år tilbake (Den som hadde så rare navn), ble ikke spesielt begeistret, men som sagt, det var en helt annen serie.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror de seriene er veldig forskjellige ut fra hva jeg har fått inntrykk av. Har ikke lest den første serien, men synes ikke den appelerte til meg den gangen..

      Slett