3 spennende bøker: Bakom synger døden av Karin Fossum, Hjerteløs av Jørgen Jæger og Barneloven av Ian McEwan

I sommer har jeg ikke rukket å blogge så mye, derfor kommer det en samleomtale av de tre siste bøkene jeg har lest. Karin Fossums Bakom synger døden og Jørgen Jægers Hjerteløs en ferske krimbøker fra gamle travere, som er på høyden i disse bøkene. Barneloven av Ian McEwan er en roman jeg skule lest lenge, og nå er det gjort. Alle er å anbefale.

Bakom synger døden av Karin Fossum, 380 s
Cappelen Damm 2020
Boka har jeg fått av forlaget, uten bindinger om å skrive anmeldelse. Hvis jeg skriver, skriver jeg det jeg mener. Forbrukerrådet anbefaler merking som reklame når bokbloggere mottar bøker fra forlag.

Karin Fossum har så lenge jeg kan huske vært en av mine favoritter. Hun skriver meget godt, er mer opptatt av personene bakom forbrytelsene, hvorfor de blir begått, hva som leder frem til det, mer enn å ha et handlingsmettet plott. Det betyr ikke at bøkene ikke er spennende og fulle av handling, for det er de også, men det er så mye mer enn det. Jeg synes ofte at bøkene hennes er vonde å lese, fordi hun er så dyktig til å skildre personer som har lidd, lider, som er outsidere, enten de er ofre for eller ofre som blir forbrytere.
I denne boka tenkte jeg;da vi atter en gang ble eksponert for en karakter som vi snart blir kjent med som en ensom ung mann, en overvektig mann som har kommet skjevt ut sosialt, blitt plaget og mobbet og det jeg kan se for meg er at overvekten og overspisingen har blitt et skjold mot alt det vonde han har opplevd, ja, da tenkte jeg igjen; ikke la det bli enda en som blir offer eller forbryter nå igjen da.
Hvilken rolle han han viser seg å få vil jeg selvsagt ikke røpe.

Men handlingen, den er som følger:
En ung jente på 16 år, en vakker og omsvermet pike, datter av et kunstnerpar, blir funnet drept i skogen. Dagen før finner moren til en like gammel gutt, sønn av en kunstfotograf og henne som lever av å sy, en tegning av en død jente i skogen. Sønnen oppleves som mutt og avvisende, han er sær på sitt vis. Faren har flyttet ut, moren er av den svært bekymrede typen og tenker det værste. Skal hun ta tyren ved hornene? Skal hun kontakte politiet?
Gutten blir konfrontert, men nekter å fortelle noe om tegningen. Når saken blåses i media, må han.
Gutten som er så flink til å tegne sender tegningen anonymt til politiet, som synes dette er merkelig.

Konrad Sejer er atter på saken med Skarre og co. Sejer begynner å bli gammel og det gjør hunden Frank også. Frank blir syk.
Det blir mye å tenke på for Sejer, da han får ytterligere en drapssak i hendene. Er det en seriemorder løs? En som dreper tenåringer? Full alarm.
Sejer er rolig, en særdeles empatisk og annerledes etterforsker. Han er en som lar den unge gutten, vitnet, få øvelseskjøre med ham, han er en som holder sin hånd fysisk over den stressa andre i varetekt, den mistenkte, når det holder på å rakne for ham. Han er den vennlige som tar rusmisbrukeren på alvor og  følger henne opp etter at alt er over. Som unner henne drinken, og forstår henne.

Karin Fossum skriver utrolig godt. Jeg ble raskt sugd inn i boka, og jeg mener at dette er en av de beste bøkene hun har skrevet. Den er så dyptgående i sine skildringer, så utrolig velskrevet. Det er bare å ta av seg hatten. Dette er krim i særklasse!
Jeg blir ikke overrasket over om det kommer en Riverton-nominasjon for Bakom synger døden. Det blir i så fall ikke den første. Hun fikk Riverton-prisen i 1997 (Se deg ikke tilbake) og 2014 (Helvetesilden), hun ble også nominert i 2016 for Hviskeren.
Terningkast 5/6.

Det sies at dette er en den siste boka om Konrad Sejer. Jeg har ikke funnet ut hvorfor, ei heller er det tydelig i boka at han slutter, men det er nok ikke unaturlig.
Optimisten i meg sier derimot at det er er en åpning for mer.

Andre som har blogget om boka:
Tine

Og en flott anmeldelse av Elin Brend Bjørhei i VG

*Mine omtaler av Fossums bøker:
Formørkelsen (2018)
Hviskeren (2016)
Helvetesilden (2014)
Den onde viljen (2008)
Varsleren (2009)
Jeg kan se i mørket (2011)
Carmen Zita og døden (2013)

Mer om Karin Fossum og hennes forfatterskap her


Hjerteløs av Jørgen Jæger, 463 s
Capitana 2020
Boka er fått som leseeksemplar av forlaget

Jørgen Jæger har rukket å gi ut 13 bøker om politibetjent Ole Vik og hans kompanjonger. Ole Vik har også en hund vi har blitt kjent med som heter Aic. Jeg har lest alle bøkene, med unntak av tre av de første av bøkene hans. Jægers bøker er som regel fulle av handling og spenning og det er mye som skjer. så også i denne boka. Jeg har tidligere ment at språket har vært for detaljert og utbroderende/overforklarende, men det ble bedre og strammere i forrige bok (Judaskysset), da han skiftet forlag til Capitana,  Jeg synes også Hjerteløs er bedre komponert og har et strammere språk, og det lover bra.  Likevel tok det noe tid før jeg synes det tok av i denne boka, men det kan ha noe å gjøre med mitt modus (ferie, mye folk, reise etc- oppstykket lesing), men etterhvert skjøt det avgårde med rakettfart. Mye skjer på mange fronter og stakkars Ole Vik, som ikke er etterforsker lenger, fikk likevel en sentral rolle. Han har god kontakt med Cecilie Hopen som har tatt over hans jobb. Cecilie sliter selv med sitt på grunn av forholdet til Jostein, en underordnet kollega, samt traumer fra en voldtekt. Jostein har søkt på en jobb der hun er sjef, og det går ikke upåaktet hen da noen sladrer til Cecilies overordnede om at de har en romantisk relasjon.  Cecilie vil ikke miste dyktige Jostein i teamet, men hun vil heller ikke miste ham som mulig fremtidig partner.

Ole Vik har store problemer med sitt forhold, siden Marte er alvorlig hjertesyk og trenger nytt hjerte. Det haster.
Legen hennes kjenner en som driver et sykehus i Italia som utfører transplantasjoner, men det er veldig dyrt. Ole ser på det som siste utvei, men han skaffer pengene og vil ikke si noe til Marte om hva prisen er.

I Italia fornemmer Ole Vik at ikke alt er som det skal, og hans årvåkne etterforskerinstinkt skjerpes.
Hjemme i Norge blir en avisredaktør drept, noe Hopen & co ble opptatt med før Ole og Marte reiste til Italia. Det skjer også drap og forsvinninger med unge flyktninger. Har alt dette en sammenheng? Hvem vet, men det er mer enn nok å henge med på det er i alle fall sikkert, men vanskelig er det ikke.

Jæger er innom tema som menneskehandel i denne boka, noe han også var i Fortielsen. Det er et skremmende og aktuelt tema, som vi har hørt om, men som det er vanskelig å fatte rekkevidden av og kynismen i.

Hjerteløs er noe av det bedre Jørgen Jæger har prestert. Det lover godt for fortsettelsen.

Tine har også blogget om Hjerteløs


Mine omtaler:
Judaskysset (2019)
Guden (den jeg likte minst) (2017)
Fortielsen (2016)
Monster (2015)
Stemmen (2012)
Skyggejakten (2003)

Om Jørgen Jæger på wiki


Barneloven av Ian McEwan, 219 s
Gyldendal 2015/2016 (pocket)
Leseeksemplar fra forlaget og kjøpt pocket

Forlagets omtale: Men Fionas yrkesmessige suksess har gått på bekostning av ekteskapet. Forholdet mellom henne og mannen, Jack, er turbulent, og samtidig bærer hun på en sorg over barna hun aldri fikk. Mannen hennes ber henne i desperasjon om å vurdere åpent ekteskap, og etter en heftig krangel flytter han ut. Bruddet skaper et tomrom i henne; er det kjærlighet hun har mistet, eller er det en moderne form for ære? Er det ikke forakt eller utfrysning hun egentlig frykter?

På flukt fra disse spørsmålene graver hun seg ned i jobben. Hun fatter spesielt interesse for en svært kompleks sak der en 17-årig gutts liv står i fare da foreldrene nekter ham å motta blodoverføring. Familien, som er medlemmer av Jehovas vitner, har vansker med å akseptere denne livreddende behandlingen fordi den strider mot deres tro. Utfallet av saken blir skjebnesvanger, ikke bare for gutten, men også for Fiona. I kulissene står Jack og et havarert kjærlighetsliv, og jaget etter å løse saken - og ikke minst redde ekteskapet - setter Fiona på en nervepirrende prøve som vil holde leserne fengslet helt til siste side.

Barneloven er ikke en krim, men den er veldig spennende og interessant. Som forlaget skriver handler den om forvaltelse av lovverket; nærmere bestemt Barneloven i Storbritannia.

Det er en meningsmettet roman som gjennom Fiona, hennes relasjoner, følelser og valg løfter frem svært vanskelige dilemma man kan stå overfor i en yrkesrolle som dommer. Fiona er også et vanlig menneske med vanlige følelser og hva påvirker det ene og det andre, det kan man undre seg over. Hun nærmer seg også 60 år, er barnløs, og det er et tema i seg selv, hva skjer med en i et parforhold, som kvinne, som "akterutseilt"--

Det er interessant å følge hennes saker som dommer, men det som gjorde mest inntrykk var saken om den unge gutten Adam , 17 år, i Jehovas vitner som nektet blodoverføring, siden det er noe denne sekten nekter, dommen som ble fattet som resultat av det og det som skjedde etterpå.

Han oppsøkte Fiona personlig etter at hun hadde et møte med ham før hun skulle avgi dommen og han sendte flere brev, men hun unnlot å svare og ta kontakt tilbake. 

Et stort dilemma, som kom frem i boka, er også som jeg ser det, hjelpeløsheten det unge mennesket ble satt i når felleskapet og religionen ble revet fra ham. Hva satt han igjen med? Hvorfor fikk han ikke hjelp til å erstatte det med noe annet? Hvorfor greide hun ikke å se det?

Refleksjonene kom riktignok til slutt, men konsekvensene ble så alt for store. 

Barneloven er den første jeg har lest av Ian McEwan, men det blir nok ikke den siste. En meget bra roman, som anbefales på det største.

Andre bloggere:

Ibokhylla, Rose-Marie, Elikken, Tine

Anyone?