Landskap i eksil av Bertolt Brecht (Artemisias diktsirkel juli/august 2020)

Litt på etterskudd med innlegg og bok, men bedre sent enn aldri. Denne samlingen med dikt av tyske Bertolt Brecht har jeg brukt ganske lang tid på å lese. Ikke fordi den er kjedelig eller vanskelig, men fordi jeg ikke har vært i diktmodus på grunn av at det har skjedd så mye annet i sommer. Og så er den lang. Det er jo flere samlinger og enkeltdikt i en bok. Bra er den og verdt å lese, selv om ikke alt fenget like godt. Naturlig nok.

Bertolt Brecht er nok kjent for de fleste som dramatiker, for stykker som Det gode mennesket i Sezuan og  Tolvskillingsoperaen.  Men han skrev også mye annet; dikt, essays, teaterkritikk. Bakpå boka står det at hans poesiproduksjon vitner om en svært habil poet, han var ikke bare en dyktig dramatiker.

Diktene er lett å lese, han har en lett penn og god og naturlig levende språkføring uten fiksfakserier.
Brecht var antifascist og fikk store problemer med det tyske naziregimet før og under 2.verdenskrig. Han studerte medisin, noe som berget ham en stund, men han ble snart oppfattet som en fiende av makta, så han måtte i eksil. Han var ikke redd for å si fra/dvs skrive om tingenes tilstand slik han så på det.

I det grundige forordet får vi lære ganske mye om Brecht, hvem han var, hva han gjorde, om kvinnene. Det er det som er så bra med slike samlinger, at det alltid er en kjenner som skriver gode forord om dikteren. Forordet er skrevet av Johann Grip, som også står for gjendiktningen.
Diktene bærer preg av stor variasjon. Brecht skrev barnedikt, samfunnskritisk poesi, kinesisk-inspirert kortdikt, modernistiske dikt, parodier, sonetter, elegier, politiske pamfletter med mer. Han skrev om kjærlighet, erotikk, beruselse, krigen, emigrasjon, politikken, eksil-og flyktningetilværelsen i blant annet Hollywood og Øst-Tyskland. Noen diktsamlinger ga han ut, men veldig mange av diktene er publisert i andre sammenhenger, eller var upubliserte i hans levetid.

Jeg likte å lese Brecht sine dikt, selv om alt ikke fenget der og da, men met et så stort mangfold vil det være sånn. Dette er absolutt en bok verdt å ta frem flere ganger.

Her er et par eksempler:


Tyskland, du blonde, bleke

Tyskland, du blonde, blek
med ville skyer og fredfylt panne!
Hva har skjedd i dine lydløse himler?
Du er nå blitt Europas åtselhøl.

Gribber over deg!
Dyr flenger opp din friske kropp
døende skitner deg til med dritten sin
og saftene deres
vanner markene dine. Markene!
....
(tre vers til...) (s.53, 1920)

Vigdis Hjorth er begeistret for Brecht og har skrevet og snakket om ham mange ganger. I den nyeste romanen sin skriver hun igjen om mor. Brecht har også skrevet om mor. Har hun hentet inspirasjon herfra også? Det ser jeg ikke bort fra, selv om det Brecht skriver om mor her er mer positivt enn det Hjorth har gjort.

Sang om min mor (8.salme)  

1. Jeg husker ikke lenger ansiktet hennes, hvordan det så ut
da hun ennå var smertefri. Sliten strøk hun det svarte håret
fra den tynne pannen, jeg kan fortsatt se håndbevegelsen.

...
...
...

5.  Mange går fra oss uten at vi holder dem igjen. Vi
fortalte dem alt, det fantes ingenting mer mellom dem, og
oss, ansiktene våre ble harde i avskjedens stund. Men det
viktige sa vi aldri, vi holdt oss til det nødvendige.

....

7. Nå har min mor dødd, i går, om kvelden, den 1.mai! Hun
kan ikke lenger klores ut med negler.   (s.72, 1920)


Det er lange dikt og veldig korte dikt, som dette:

Hvis vi hadde evig liv

Hvis vi hadde evig liv
ville alt vært annerledes
Da vi er forgjengelige
forblir det meste ved det gamle. (s356, 1955)


Mer om Bertolt Brecht på wiki her (1898-1956)

Kilde: Av Bundesarchiv, Bild 183-W0409-300 / Kolbe, Jörg / CC-BY-SA 3.0, CC BY-SA 3.0 de, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=5371156

Henger du fortsatt med i diktsirkelen? Er du klar for ee ny runde i september?
Da skal vi lese en norsk dikter. Les mer her om diktsirkelen, kategorier, hvem har lest, linker til innlegg.


Bertolt Brecht: Landskap i eksil, 369 s
Gjendiktet av Johann Grip
Kolon forlag 2017
Kjøpt selv