Heimekontor i gravferda av Jon Hjørnevik. Dikt og forbannet løgn!

Jeg antar at det er det. Dikt og forbannet løgn altså.  Jeg kan vanskelig forestille med at dikteren selv har opplevd alt det han skriver om. Men hvem vet. Det er mulig han har slått ned faren sin, gått til angrep på rørleggeren med balltre, fått barn med floksa i bygda, hatt utsvevende sex og kommaknull både her og der. Jeg kjenner ikke forfatteren, og har lest bare denne ene boka av ham. Men jeg forstår av bokomslaget at han er en rutinert dikter og komiker med alt for mye utdanning. Han blir blurbet både av Are Kalvø og en lokal fyllik. Hørt sånt. Men at boka er artig, det kan jeg skrive under på.

Vårar seinare av Anna Kleiva - Sterk lyrikk om trafikkdødsfall og sorg

Jeg hørte Anna Kleiva lese fra denne diktsamlingen under Litterær Hagefest i Trondheim i september og ble veldig berørt av den sterke teksten og måten hun leste på. Nå har jeg lest hele samlingen, og inntrykket mitt er bekreftet. Dette er sterke dikt.

Jeg har et teppe i tusen farger av Anne B. Ragde. En nydelig hyllest fra en datter til sin mor.

Jeg har et teppe i tusen farger er Anne B. Ragdes historie om sin mor. Dette er en bok som rørte meg dypt og ga meg lesetimer med latter, vemod, gåsehud. En nydelig hyllest fra en datter til sin mor.

Boken på vent (91): All min forakt

Jeg har bestillt flere bøker på biblioteket. Jeg kan ikke fylle opp all ledig plass i leiligheten med bøker som skal eies. Det er så mange nye norske bøker jeg vil lese. Det er ventetid på en del av dem. Berit Hedemanns All min forakt er en bok jeg har lest så mange  fine anmeldelser av, at jeg bare må lese den. Bok bestillt. Jeg venter..

Anmeldelse: Sovende hunder av Roar Ræstad

Roar Ræstad er debutant, lærer og historiker. Han har skrevet en meget interessant og spennende krim fra Trondheim under den andre verdenskrig. Etterforsker Gabriel Navarseth er en mann vi skal følge videre i flere bøker. Det ser jeg frem til.

Diktanbefaling: Om kvelden blir namna ropa ropa heim av Tora Seljebø

I september hørte jeg Tora Seljebø lese fra debutsamlingen sin; Om kvelden blir namna ropa heim.
Nå har jeg selv lest hele diktsamlingen, en liten tynn sak med få, men sterke setninger.

Smakebit på en søndag (91): Sovende hunder av Roar Ræstad

I dag blir det krim. Trønderkrim fra 2.verdenskrig, krim fra Trondheim, debutantkrim.  Boka som jeg nettopp har startet på heter Sovende hunder. I forrige uke var jeg på lansering av boka, og er kjempespent på selv å lese den. Ute er det mildvær og fønvind. Søndag er det medlt sol og 18 grader. Helt utypisk, men det skal jeg bare nyte likevel. En tur i marka, lese videre på boka. Og sånt..

Olivensteinen av Gunn Marit Nisja

Forfriskende og spennende tredjebok av Gunn Marit Nisja. Olivensteinen er den første av tre i en serie fra Egypt. Forfatteren har selv bodd i Eypt og øser av sin kjennskap til landet og folket i denne romanen som hun gjorde det i debuten Naken i hijab.

Veien over klippene av Gøril Emilie Hellen

I går fikk jeg lyst til å lese noe lett etter å ha fullført Carl Frode Tillers Innsirklingstrilogi, så da falt valget på en annen trønder; Gøril Emilie Hellens bok Veien over klippene. Det var en lett bok, en bok jeg bare måtte lese ferdig, sidene raste avgårde. Her snakker vi romantikk og dramatikk, en roman skrevet over lesten "dameroman". Joda, vi har lest det før. Det er intet originalt i denne debutromanen, men akk, så koselig å lese slike bøker en gang i blant. For meg handler kosen mest om at  vi i historien befinner oss i Italia.

Oppsummering september -14

September har vært en travel måned med mye reising. Jeg har vært på Oslo bokfestival og Bokbloggertreff, en sosial miniferie i Irland og en kort fjelltur i Trollheimen. Så lesing har det ikke blitt så mye av, men det jeg har lest har vært bra. Været har vært nydelig, høstfarger er nå i full flor. September bar også preg av mange bokmøter, lanseringer og mange nye bøker i heimen.