Oppsummering Desember -14

Jeg rakk akkurat å lese ferdig den siste boka i desember og skrive et kjapt oppsummeringsinnlegg før jeg drar på nyttårsmiddag til mine søstre og samboer. Caterina Cattaneos roman , Jeg sluttet å telle dager, om de spedalske på St. Jørgen vil nok sitte i meg en stund. Dette var en gripende, fengslende, interessant og velskrevet roman om tematikken, men levende karakterer.   Siden blogginnlegget om boka kommer senere, får disse ordene greie seg nå. Ellers har jeg lest mye bra i desember, og alt har vært norske 2014-bøker. Tilsammen 13 bøker, 11 av dem romaner og en sakprosa (biografi).

Tvanglesing på Tulla Fischer.  Det er lov å kose seg med en øl og cola attåt, men drikk med måte. Både cola og øl. 

Sju dagar i august av Brit Bildøen

Jeg ble nysgjerrig på denne boka etter å ha lest forlagskatalogen og en god anmeldelse. Det er også post-22.julitema i den, og det interesserer meg. Jeg har likevel ventet med å lese den, fordi jeg har trodd at den var litt tung og trist. Jeg har lest mange norske bøker om sorg og tap i år, særlig i høst, og det kan jo bli litt mye med bare slike bøker i lengden. Men denne var ikke så tung og trist, egentlig, selv om den handler om sorg. Mest er det en god bok, en veldig god bok, og usentimental. Mest handler det om hva sorgen etter å ha mistet en datter på Utøya har gjort med livet og forholdet til foreldrene, og hvordan det påvirker relasjonene rundt dem.

Fleur av Marit Tusvik

Fleur av Marit Tusvik må være en av årets mest ufortjent undersnakkede bøker. Hadde det ikke vært for en god bokanmeldelse jeg leste i en avis, og en god bloggomtale for lenge siden, samt at Jon Michelet har fremsnakket boka, tror jeg den hadde gått meg hus forbi. Jeg trodde kanskje det var en ungpikeroman, skrevet av en ung pike, men slik er det jo absolutt ikke. Selv om Marit Tusvik var ukjent forfatter for meg, har hun et langt forfatterskap bak seg, og er selv en godt moden kvinne. At det handler om en ung pikes ferd ut i verden, er en annen sak.

Marmor av Toril Brekke

Sto dessverre ikke til forventingene. Marmor en en generasjonsroman i mange ledd, og rommer kanskje alt for mye? Jeg ble nysgjerrig på boka fordi den skal handle om galskap og normalitet og gærne ittaljenera, -tematikk som vanligvis fenger meg.  Jeg har også lest en roman av Brekke før, som jeg likte godt, Bergskatt. Dessverre fenget ikke Marmor meg like godt som Bergskatt.

Sone Z av Øyvind Vågnes

Jeg har lest Øyvind Vågnes siste roman, Sone Z. Jeg fattet interesse etter å ha lest en god anmeldelse, og fant den stående på biblioteket, uten kø. Sone Z er en slags dystopi, science fiction. En liten, knapp, men spennende, litt ekkel bok om et samfunn slik vi helst ikke vil ha det.

Jeg tror bestemor lå med Frank Zappa av Tine J. Sir

Det er ikke bare Gaute Heivoll som har skrevet om besteforeldre i år. Det har også debutant Tine J. Sir gjort. Skjønt jeg vet ikke om det er hennes virkelige besteforeldre, eller diktet, men jeg-personens besteforeldre er det i alle fall det handler om.  Bestemor føler trang til å realisere seg selv, komme seg bort en tur etter langt ekteskap. 40 år og med tenåringsbarn, en kvinne tatt som en selvfølge av både mann og barn. Hun drar til Oslo, skaffer seg jobb på en bar og havner på konsert på Kalvøya med Frank Zappa. Vi snakker 1973.

Mine fem år som far av Bjarte Breteig

Etter å ha sett forfatteren snakke om boka på Brenner & Bøkene, og lest flere gode anmeldelser, måtte jeg bare få tak i Mine fem år som far. Jeg fikk lånt den på biblioteket, og har nå lest den ferdig. Dette er en spennende, velskrevet og spesiell roman, vel verdt å få med seg.

Boken på vent (100) : Nøkkelmakeren

Da er det tirsdag igjen. Og mitt innlegg nummer 100 i denne spalten. Kveld. Har pakket inn noen julegaver, med god hjelp av pusen som er altfor glad i pakkebånd, og laget en handleliste over resten. Ventet på mitt nye kombiskap som ikke kom, fordi det lå et gammetl telefonnummer inne på meg på Lefdal. Så da må jeg vente på nytt helt til torsdag, tok inn matvarene fra verandaen igjen, satte dem i det gamle kjøleskapet som skal kasseres. Å, som jeg gleder meg, Å, for en tabbe at gammelnummeret lå inne. Nuvel. Alt er under kontroll likevel. Jeg har bestillt frisørtime og ungene kommer hjem til jul, med unntak av min eldste som ferierer i Argentina. Noen som har det, ja. I fjor på denne tiden var jeg på Gran Canaria. Nå er jeg her, og det har snødd og flere kuldegrader ute. Fint med snø, da. Bøker på vent, stadig bøker på vent. I dag skal jeg trekke frem Gert Nygårdshaugs siste; Nøkkelmakeren.

Moshonistas biografilesesirkel: Alf van der Hagens Kjell Askildsen.Et liv

 Kjell Askildsens uskrevne memoarer, kaller Alf van der Hagen denne boka , Et liv, om samme forfatter.  Van der Hagen har fått strålende kritikker for denne boka, et dyptpløyende portrett, et gigalangt intervju med en nesten blind og gammel, introvert og smålåten forfatter.  Men det er ingen hvemsomhelst som  har sittet i timesvis i flere kvelder over et glass vin og samtalt, latt seg ta opp på bånd, svare på spørsmål, huske sitt liv. Det er Kjell Askildsen, kanskje vår fremste novellist fra 1970 og frem til i dag. Prisbelønt, kritikerrost, oversatt til flere språk. Klart han fortjener en egen bok, en memoarbiografi, - og gaven til det norske folk er denne boka. Ikke uten grunn hyller flere aviser denne som en av årets beste bøker i sin oppsummering av Årets beste i disse dager.

Smakebit på en søndag (99 ) : Kjell Askildsen. Et liv av Alf van der Hagen

Jeg er med i Moshonistas biografilesesirkel, og denne gangen leser vi biografier av forfattere. Jeg er i gang med en spesiell biografisk samtale-intervju-bok om novellekunstneren Kjell Askildsen. Alf van der Hagen har skrevet en lignende bok om Dag Solstad, og begge har fått glimrende kritikker. Jeg er litt over halvveis i boka, som skal leses ferdig i morgen og blogges om innen fristen den 15.desember. Boka er lettlest, da den er i intervjuform, og den er interessant og innholdsrik.

Bildet tok jeg på Tvanglesekafe sist torsdag, som forøvrig samme Moshonista tok initiativ til. Det var deltagelse både fra Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.  Kjell Askildsen likte å sitte på kafe og pub og drikke øl, eller å skrive, så det passer for anledningen bra med dette bildet. Eget foto.